Første besøk med svigerforeldre

[Gjest noen støttende råd?]

Heisann.

I sommer må jeg treffe mine nye "svigerforeldre". Dette skremmer vannet av meg siden jeg har litt sosial fobi, og spesielt for slike saker. Jeg gruer meg hver bidige dag, og dette ødelegger litt for følelsene mine for den herlige gutten jeg har blitt sammen med.

Nå ønsker jeg bare å kjenne på denne gode følelsen av å ha noen å være glad i. Ikke å grue meg for noe som jeg må gjøre. Hjeeeelp.

[Lillemus]

Det går så bra så! Fortell gjerne kjæresten din at du er nervøs og at det er litt skummelt for deg. Vær deg selv så godt du kan og si gjerne til dem også at du er litt nervøs - det kan godt hende at de er det også, spesielt svigermor! Ros henne gjerne litt (men ikke overdriv!) for det hun har på seg eller om hun er fin på håret eller noe, de fleste synes det er veldig hyggelig.

Jeg syntes det var kjempeskummelt å møte svigermor, jeg hadde i tillegg barn fra før og syntes det ble _veldig_ seriøst i det øyeblikket jeg skulle møte henne. Men hun var helt skjønn! Rakte frem hånden, smilte bredt og sa:"Hei, så det er du som er Lillemus!" og ga meg en god klem. ) Vi var flere der, deres barnebarns bursdag, så det var ikke jeg som var hovedpersonen og det var veldig greit. Hun småpratet og spurte litt om ungene mine og sånt og isen ble definitivt brutt med en gang.

Nå har jeg kjent dem i over to år og blir bare mer og mer glad i dem, de er så skjønne! )

[Gjest baremeggitt]

Uff, jeg føler med deg. Jeg var også veldig nervøs, men det gikk jo bare superbra. Mamma fortalte faktisk meg noe jeg aldri har tenkt over før: Som svigerforeldre er de også veldig nervøse for å møte kjæresten til sønnen eller datteren sin! De vil jo gjerne at kjæresten skal like dem og synes de er hyggelige, og det er alltid nervepirrende å se den nye partneren til barnet sitt. Så prøv å tenk på at de er kanskje litt nervøse de også.

Hva med å prøve å snakke litt med dem på telefon på forhånd? Hvis kjæresten din ringer dem og prater, så kanskje du kan ta over og stille noen spørsmål om et eller annet du lurer på eller noe sånt? Hvis det virker litt naturlig. Da har du hørt stemmen til iallfall en av dem og det er kanskje ikke så skummelt lenger?

Ellers vil jeg råde deg til å prate med noen, kanskje først og fremst psykolog. Det er ikke meningen at man skal gå rundt med en slik knugende redsel for å møte andre mennesker.

Masse lykke til