Tilbakefall osv... NHD

[Gjest Mistena]

Hei! Jeg er en jente på 25 år som har slitt med forskjellige spiseforstyrrelser i mange år og har også vært veldig deprimert. Jeg har slitt i forhold til personligheten min også (ikke så mye at jeg har fått en diagnose), men nå har jeg jobbet med meg selv i terapi i 3-4 år. Føler at jeg har blitt bedre og tåler stress, kritikk, vanskelige følelser osv mye bedre enn før. Har sluttet å sulte meg selv og takler livet bedre. Likevel er jeg fortsatt like deprimert og innimellom suicidal.

1. Hvorfor blir jeg ikke mindre deprimert selv om jeg har kommet meg i forhold til personlighetsmessige problemer?

2. Dersom jeg blir frisk av depresjonen så vet jeg jo at det er mange som får tilbakefall. Vil jeg da få en "ren" depresjon eller vil alle de sårbare sidene ved meg selv komme tilbake? Eller har jeg "vokst fra meg" dem?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Hvorfor blir jeg ikke mindre deprimert selv om jeg har kommet meg i forhold til personlighetsmessige problemer?

S: Hos mange flere enn vi liker å tro er depresjonene endogene dvs de skyldes biokjemi og ikke ytre vansker. Dessverre er det også slik at mange og langvarige depresjoner har en tendens til å kronifiseres uavhengig av ytre forhold. Dvs at selv om en har løst de konflikter som førte til depresjonen, vil en fortsatt være deprimert. Dette er hovedgrunnen til at jeg stadig argumenterer med tidlig og aggressiv behandling av depresjoner, oftest også med medisiner.

2. Dersom jeg blir frisk av depresjonen så vet jeg jo at det er mange som får tilbakefall. Vil jeg da få en "ren" depresjon eller vil alle de sårbare sidene ved meg selv komme tilbake? Eller har jeg "vokst fra meg" dem?

S: De sårbare sidene kommer oftest tilbake ved nye depresjoner.

Om du kommer ut av nåværende depresjon med medisiner, bør du seriøst vurdere hvorvidt du noen gang skal seponere dem.

[Gjest Mistena]

1. Hvorfor blir jeg ikke mindre deprimert selv om jeg har kommet meg i forhold til personlighetsmessige problemer?

S: Hos mange flere enn vi liker å tro er depresjonene endogene dvs de skyldes biokjemi og ikke ytre vansker. Dessverre er det også slik at mange og langvarige depresjoner har en tendens til å kronifiseres uavhengig av ytre forhold. Dvs at selv om en har løst de konflikter som førte til depresjonen, vil en fortsatt være deprimert. Dette er hovedgrunnen til at jeg stadig argumenterer med tidlig og aggressiv behandling av depresjoner, oftest også med medisiner.

2. Dersom jeg blir frisk av depresjonen så vet jeg jo at det er mange som får tilbakefall. Vil jeg da få en "ren" depresjon eller vil alle de sårbare sidene ved meg selv komme tilbake? Eller har jeg "vokst fra meg" dem?

S: De sårbare sidene kommer oftest tilbake ved nye depresjoner.

Om du kommer ut av nåværende depresjon med medisiner, bør du seriøst vurdere hvorvidt du noen gang skal seponere dem.

Takk for svar

1. Men er det ikke sånn at man kan jobbe seg ut av en PF? Vil da PFen komme tilbake selv om jeg nå jobber meg ut av den? Virker litt nyttesløst å jobbe med seg selv på en intensiv og tøff måte når man vet at man kan begynne på scratch igjen..... :-/ Hadde håpet på at jeg kom til å nyte godt av det jeg jobber med nå og at jeg evt. "bare" får igjen en depresjon uten PF-vansker.

2. Hørte en psykolog sa en gang at når man jobber med seg selv i forhold til PF, PTSD osv så er depresjonen det siste som forsvinner. Hva tenker du om det?

Jeg går på medisiner og jeg har tenkt til å fortsette på dem til jeg en dag får en god grunn til å slutte (langvarig friskhet eller andre nye medisiner på markedet).