Skjemmes dere?

[Gjest D*lilith]

Noen vet hvem jeg er. Det gjør meg litt ambivalent. Men jeg skriver likevel. Enn så lenge. Hvis jeg skifter nick helt uten å si fra, så kan man jo lett se hvem det er likevel, så det er ingen vits i. Det er litt ubehagelig, innimellom. Prøver å tenke at det er en liten periode, så går den over og jeg har ikke dette behovet for å skrive om meg.

Håper du får en fin dag.

Takk : )

Håper du også får en fin dag!

[Gjest Jordbærpiken]

Eg synst det er veldig nifst å skrive her inne. Redd for å tolke ting feil, og redd for ikkje å uttrykke meg godt nok. Synst det er lettare å snakke med ein person ansikt til ansikt. Her inne ser eg ikkje ansiktet ditt eller kroppsspråket. Ikkje får eg stilt så mange spørsmål eg vil for å kunne forstå bedre heller.

Faren for å bli gjenkjent er stor, men det takler eg :-)

Ja, jeg liker også å se dem ansikt til ansikt. Da kan jeg mer få med meg nyansene. Mimikken, tonefallet osv.

Det er vanskelig å skulle gi råd når man egentlig ikke kjenner personen også, samtidig som det har en fordel; man ser hva som er skrevet og vurderer ut fra det, ikke andre "forstyrrende" elementer.

Her skriver jeg litt for mye, utleverer meg for mye, fordi man ikke "kjenner" de i andre enden, så blir det lettere å kanskje si mer enn man ellers ville gjort. Jeg vet jo at noen vet hvem jeg er i RL, men det tror jeg går bra. Dessuten er det lindring å skrive her når følelsene drar en med i stormer.

Men jeg må stå for den jeg er. Uansett. :-)

Ha en fin dag:)

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg angrer ofte på det jeg har skrevet.Synes jeg bare syter og klager:( Skulle ønske det fantes en sletteknapp da.

Det er mange innlegg jeg kunne tenkt meg å svare på, men er redd for å virke teit eller såre. Derfor leser jeg mer enn jeg skriver. Lærer mye av det også.

At det er mange kloke og snille hoder her inne, er sikkert. Du er ett av dem, Jordbærpiken:)

Det er mange ganger jeg skulle hatt en sletteknapp ;-) Ofte etter hvert innlegg...Så går det noen dager, og jeg leser det igjen, og ser at det gikk jo bra, det var ikke SÅÅ ille ofte. Jeg har vurdert å be webmaster slette noen innlegg, men det blir i så fall innmari mange. Jeg tror ikke h#n vil gå med på det.. :-) Så da får jeg begynne å tenke meg om -ettehvert.

Takk for komplimentet :-) (øver meg på å ikke bli sint.. hehe)

Ha en riktig fin dag.

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg tenkte litt på det samme idag. Merkelig sammentreff! :-)

Jeg er en av de som har skrevet mye her på kort tid. Jeg har valgt å bruke fast nick (med noen få unntak), fordi jeg synes det er lettest å forholde seg til, og fordi det jo er meg og mine tanker.

Jeg har tenkt herregud, så dumt det er. Folk må tro jeg er sprø, dum, teit, rar, ja alt mulig.

Men når disse tankene har dukket opp, har jeg tenkt at.. Shitt au. Det er jo meg! Selv om det både er dumt og teit og føles flaut og ekkelt, har jeg tenkt at jeg kommer jo ikke noe lenger hvis jeg ikke tør å si det osv.

Det jeg derimot kan være litt skeptisk til, er om noen skulle kjenne meg i gjen i RL. Om det er så bra å utlevere sjelen sin på denne måten.

Men da har jeg tenkt at ok - jeg står for alt jeg har skrevet. Så det får evt bare stå til.

Alt dette har hjulpet meg iallefall! Selv om skamfølelsen av og til har vært stor. Men jeg tror nok at jeg vil bli kvitt den følelsen etter hvert også. Håper jeg iallefall:o)

Men at jeg har vokst på dette, ja, det har jeg, tror jeg.

Om jeg ikke får tilbakemelding på svar jeg har gitt, har jeg tenkt at det sikkert er en grunn til det som ikke har med meg å gjøre. kansje "stemte" ikke svaret osv. Jeg velger å ikke legge det på meg.

Interessant spm, Jordbærpiken!

Jeg bruker også fast nick, fordi jeg tenker at jeg vil bli gjenkjent uansett, pga det jeg skrver om, og skrivemåten.

Det er fælt, den skamfølelsen, et mareritt når det står på. Jeg synes ikke du har skrevet dumme ting.

Bra det ikke er bare meg som føler disse tingene.

Håper du får en grei dag :-)

[Melba1365380968]

Jeg synes du er flink til å formulere deg skriftlig jeg.

Jeg kan være flink til å formulere meg muntlig, så lenge det ikke handler om -meg. Da er jeg litt bak mål. Jeg skriver også mye.

Har forresten ikke lagt merke til at du er bastant jeg.

Ha en riktig fin dag :-)

Takk for det Jordbærpiken, du må også ha en fin dag!

Det er skikkelig vanskelig å formulere seg, både skriftlig og muntlig, når hodet er et kaos. Jeg merker at jo mer jeg prøver å formulere meg, jo mer ryddig blir det i topplokket. Psykologen min sier jo også at problemet med å ha PTSD er at man ikke har ord eller sammenheng på det som skjedde, og at når man klarer å sette ord på det så blir minnene lagret på en mindre kaotisk måte etterhvert.

Vi får bare fortsette å skrive :-)

[Melba1365380968]

Nei, har aldri hendt meg;-)

*perfekt*

he he, tror jeg ingenting på :-)

[Gjest AnnaMolina]

Man blir veldig sårbar her inne, fordi man utleverer seg på en annen måte enn ellers. Da blir det ekstra vondt hvis man får kritikk. Av og til trenger man det jo, men det er måten det skjer på som da blir viktig.

Man må beskytte seg litt ja, jeg er ikke så flink til det tror jeg. Kan bli for åpen.

Ha det godt AnnaMolina, så håper jeg dere får den hjelpen dere trenger fremover.

Tusen takk jordbærpiken!

Vi får den hjelpen vi trenger nå! Jeg har en veldig oppegående psykolog som min kontaktperson inn i dette systemet.

Jeg snakker som om du har lest alt jeg skriver her:-)

Men til tross for det ekstreme i situasjonen ser det absolutt ikke håpløst ut. Jeg syns også at siden det nå har blitt slik så må jeg bli kjent med min datter på en ny måte. Det er en gave i seg selv.

Men huttetu så redd man blir.

Jeg syns livet mitt til tross for vanskelighetene både i meg selv men også de jeg ser barna sliter med er utrolig rikt.

Hva er bedre enn å være i kontakt med det som skjer.

Kjedelig er det i allefall ikke.

Jeg liker innleggende dine fordi du virker så absolutt ærlig! Den ærligheten er sjeldent og virkelig fin lesning!

Ønsker deg også alt godt!

[Gjest Jente31]

Jeg bruker også fast nick, fordi jeg tenker at jeg vil bli gjenkjent uansett, pga det jeg skrver om, og skrivemåten.

Det er fælt, den skamfølelsen, et mareritt når det står på. Jeg synes ikke du har skrevet dumme ting.

Bra det ikke er bare meg som føler disse tingene.

Håper du får en grei dag :-)

Det er bra det er flere av oss ja! :-)

Jeg synes heller ikke du har skrevet noe dumt. Men jeg synes uansett det var bra du tok det opp. Kansje hjalp det deg litt også? Håper det. Det er ikke en god følelse, å være usikker på sånt.

Ja, det er godt mulig vi begge hadde blitt avslørt om vi brukte ukjent nick, så det er vel nytteløst, hehe.

Ha en fortsatt fin dag du også. Her pøs regner det. Før om dagen var det så varmt at vi satt og kødda med at vi måtte fyre i peisen. Idag gjør vi det faktisk............. :-)

[Gjest Baldriana]

Den usikkerheten den er nok ikke bare her, jeg har den i alt jeg gjør, overallt, så kjennes det kanskje -veldig- tydelig her, fordi en må "vente" på svar osv, og så får man ikke alltid det osv... jeg vet ikke. Usikker i alt, analyserer, tenker, vurderer hele tiden.

Håper det går over snart. At jeg slipper å være sånn.

"Dette skaper for min del et forferdelig tanke/følelses-kaos. Får lyst til å be om unnskyldning for alt jeg foretar meg. Tanken på å tre inn i eremitt-verdenen er til tider stor."

Kjenner meg igjen. Jeg sier ikke unnskyld da. Jeg går ut, er med, men jeg må kjempe med meg selv, for å gjøre det, og når jeg kommer hjem må jeg regne med timer som går med på å gå gjennom alt i hodet mitt. Som en båndspiller. Igjen og igjen. Det er bedre nå enn før, men fremdeles er det der. Slitsomt. Enkelte dager er det best å være helt alene, problemet er bare at jeg er så innmari sosialt anlagt!

"Når jeg sitter her og skriver nå, er jeg i tvil om jeg i det hele tatt kommer til å "sende" dette. -For enn om jeg svarer på noe helt annet enn hva innlegget ditt gjaldt??? osv. Kanskje ender det med at jeg "poster" det, men da håper jeg du tilgir meg om jeg svarer helt "bort i natta". "

Så bra du sendte det ;-) Du svarte ikke "bort i natta"! :-)

Håper du får en fin dag, og at du slipper det tankekaoset litt i dag.

“Usikker i alt, analyserer, tenker, vurderer, hele tiden”.

Samme her... :-)

Vet du/er du klar over hvorfor du gjør det?

Kommer det noe “godt” ut av det?

“Håper det går over snart. At jeg slipper å være sånn”.

Et slikt håp/ønske har jeg også hatt lenge… :-)

Tror du det går over av seg selv? Slipper “taket” sånn helt uten videre?

Beklager å måtte si det; men jeg tror ikke det er så enkelt…. Skulle ønske det var det! - Både for din og min del. Tror kanskje vi må gjøre noe aktivt/konstruktivt selv, for at dette skal endre seg. Har bare ikke helt funnet ut hvordan… ;-)

”Kjenner meg igjen. Jeg sier ikke unnskyld da. Jeg går ut, er med, men jeg må kjempe med meg selv, for å gjøre det, og når jeg kommer hjem må jeg regne med timer som går med på å gå gjennom alt i hodet mitt. Som en båndspiller. Igjen og igjen. Det er bedre nå enn før, men fremdeles er det der. Slitsomt. Enkelte dager er det best å være helt alene, problemet er bare at jeg er så innmari sosialt anlagt!”

Du er så flink til å sette ord på/uttrykke dine (og mine :-) tanker.

Til en viss grad, i en “sunn” form, tror jeg vi mennesker trenger og har nytte av å foreta en “selvransaking”. Dette for at vi skal “vokse” og utvikle oss til å bli selvstendige, tenkende individer. Ved at vi “innimellom” foretar en selvanalysering/vurdering av våre positive og negative sider, kan hjelpe oss til å “se” oss selv, og andre, fra en ellers “innsnevret” synsvinkel.

Av våre feil; kan og bør vi, ta lærdom.

Og reflektere over ting/livet, kan sette ting i perspektiv.

Som sagt/skrevet, tror jeg det er bra/sunt å tenke over hvordan vi er/oppfører oss...

Men, vurdere/analysere "ihjel" ting (slik "vi" gjør), er destruktivt.

Mulig jeg er fullstendig ute på “jordet” med det jeg skriver, jeg sier ikke at det _er_ sånn. Dette er bare noen tanker jeg har gjort meg.

Hadde jeg bare greid å følge den “sunne veien“, ville kanskje livet ha vært litt enklere …

Men, lettere sagt enn gjort. Jeg er langt inne i den “usunne” selvransakelsen. Er såååå “flink” til å bebreide meg selv for alt jeg sier og gjør, noe som jeg vet er destruktivt. Hvordan jeg skal snu dette, vet jeg ikke, men jeg prøver så godt jeg kan. Har stadige “samtaler” med meg selv, om at nå får det være nok tenking. Sagt er sagt, gjort er gjort, skrevet er skrevet…. - Jeg må uansett stå for /ta konsekvensene av dette, noe jeg også gjør.

Jeg vil ikke ha det sånn, så om/når du finner en oppskrift på hvordan/hva en skal gjøre for å få stoppet denne evinnelige tankekverninga, vil jeg gjerne høre. :-)

Ønsker deg en så fin og tankekaos -fri dag som mulig, Jordbærpiken.

Pssst. Litt sen til å svare, da jeg i går kveld bestemte meg for at jeg aldri skulle skrive mer her “inne”. Men som du ser, så greide jeg til slutt og mote meg opp til å skrive noen ord tilbake til deg.

[Gjest Jordbærpiken]

Takk for det Jordbærpiken, du må også ha en fin dag!

Det er skikkelig vanskelig å formulere seg, både skriftlig og muntlig, når hodet er et kaos. Jeg merker at jo mer jeg prøver å formulere meg, jo mer ryddig blir det i topplokket. Psykologen min sier jo også at problemet med å ha PTSD er at man ikke har ord eller sammenheng på det som skjedde, og at når man klarer å sette ord på det så blir minnene lagret på en mindre kaotisk måte etterhvert.

Vi får bare fortsette å skrive :-)

Ja. Vi får skrive. Jeg synes det er vanskelig å snakke om ting. Han "dumme" ;-) psykologen vil ha meg til å snakke om ting. Men jeg føler at alt jeg sier blir galt. Det handler jo om meg. Men det er greit at jeg skriver også. Han oppfordrer meg til å skrive, vil lese alt. Det er jo bra. Selv om det er fryktelig mange timer som må gå til å lese, jeg er sikkert over 100 sider nå. Skjønner ikke at han orker. Bra DOL kan være litt avlastning, hehe.

Vi får skrive. Det gir litt mer orden og forståelse av ting. Enn så lenge.

:-)

[Gjest Jordbærpiken]

Det er bra det er flere av oss ja! :-)

Jeg synes heller ikke du har skrevet noe dumt. Men jeg synes uansett det var bra du tok det opp. Kansje hjalp det deg litt også? Håper det. Det er ikke en god følelse, å være usikker på sånt.

Ja, det er godt mulig vi begge hadde blitt avslørt om vi brukte ukjent nick, så det er vel nytteløst, hehe.

Ha en fortsatt fin dag du også. Her pøs regner det. Før om dagen var det så varmt at vi satt og kødda med at vi måtte fyre i peisen. Idag gjør vi det faktisk............. :-)

Hehe. I dag var det ikke så fint vær nei. Passet bra til meg og dagsformen det. Så har jeg "lov" å ikke gjøre noenting i dag. Bare soser. :-)

Ha det godt, så håper jeg det blir sol igjen snart. Er fint for ungene dine det, sol.

[Gjest Mary J. Blige]

Jeg hadde en tendens å tenke slik før, men ikke nå lenger. Livet handler vel både om å dumme seg ut - og gjøre suksess. Samtidig. Slik er det å leve :-)

[Gjest Jordbærpiken]

“Usikker i alt, analyserer, tenker, vurderer, hele tiden”.

Samme her... :-)

Vet du/er du klar over hvorfor du gjør det?

Kommer det noe “godt” ut av det?

“Håper det går over snart. At jeg slipper å være sånn”.

Et slikt håp/ønske har jeg også hatt lenge… :-)

Tror du det går over av seg selv? Slipper “taket” sånn helt uten videre?

Beklager å måtte si det; men jeg tror ikke det er så enkelt…. Skulle ønske det var det! - Både for din og min del. Tror kanskje vi må gjøre noe aktivt/konstruktivt selv, for at dette skal endre seg. Har bare ikke helt funnet ut hvordan… ;-)

”Kjenner meg igjen. Jeg sier ikke unnskyld da. Jeg går ut, er med, men jeg må kjempe med meg selv, for å gjøre det, og når jeg kommer hjem må jeg regne med timer som går med på å gå gjennom alt i hodet mitt. Som en båndspiller. Igjen og igjen. Det er bedre nå enn før, men fremdeles er det der. Slitsomt. Enkelte dager er det best å være helt alene, problemet er bare at jeg er så innmari sosialt anlagt!”

Du er så flink til å sette ord på/uttrykke dine (og mine :-) tanker.

Til en viss grad, i en “sunn” form, tror jeg vi mennesker trenger og har nytte av å foreta en “selvransaking”. Dette for at vi skal “vokse” og utvikle oss til å bli selvstendige, tenkende individer. Ved at vi “innimellom” foretar en selvanalysering/vurdering av våre positive og negative sider, kan hjelpe oss til å “se” oss selv, og andre, fra en ellers “innsnevret” synsvinkel.

Av våre feil; kan og bør vi, ta lærdom.

Og reflektere over ting/livet, kan sette ting i perspektiv.

Som sagt/skrevet, tror jeg det er bra/sunt å tenke over hvordan vi er/oppfører oss...

Men, vurdere/analysere "ihjel" ting (slik "vi" gjør), er destruktivt.

Mulig jeg er fullstendig ute på “jordet” med det jeg skriver, jeg sier ikke at det _er_ sånn. Dette er bare noen tanker jeg har gjort meg.

Hadde jeg bare greid å følge den “sunne veien“, ville kanskje livet ha vært litt enklere …

Men, lettere sagt enn gjort. Jeg er langt inne i den “usunne” selvransakelsen. Er såååå “flink” til å bebreide meg selv for alt jeg sier og gjør, noe som jeg vet er destruktivt. Hvordan jeg skal snu dette, vet jeg ikke, men jeg prøver så godt jeg kan. Har stadige “samtaler” med meg selv, om at nå får det være nok tenking. Sagt er sagt, gjort er gjort, skrevet er skrevet…. - Jeg må uansett stå for /ta konsekvensene av dette, noe jeg også gjør.

Jeg vil ikke ha det sånn, så om/når du finner en oppskrift på hvordan/hva en skal gjøre for å få stoppet denne evinnelige tankekverninga, vil jeg gjerne høre. :-)

Ønsker deg en så fin og tankekaos -fri dag som mulig, Jordbærpiken.

Pssst. Litt sen til å svare, da jeg i går kveld bestemte meg for at jeg aldri skulle skrive mer her “inne”. Men som du ser, så greide jeg til slutt og mote meg opp til å skrive noen ord tilbake til deg.

"Vet du/er du klar over hvorfor du gjør det? Kommer det noe “godt” ut av det?"

Jeg tror ikke jeg er bevisst alt, men jeg tror det handler om en grunnleggende trygghet- som jeg mangler. Jeg må jo tolke, for å unngå at ting blir "farlig" ;-) Jeg tror det går over, gradvis, ettersom jeg blir tryggere, og det blir jeg uke for uke. Måned for måned, litt tryggere. Delvis fordi jeg har et aksepterende og inkluderende nettverk, har mange "milde" og vennlige sjeler rundt meg i hverdagen, en motvekt til "gamle" tider som spøker i hodet mitt i enhver situasjon jeg er i. En god psykolog, som "ser" meg, og sier at det vil gå over, etterhvert som vi jobber oss fremover. Til jul sier han, til jul skal jeg nok ha det bedre. Klare ting mer. Klare å konsentrere meg, ikke bli "fjern". Jeg jobber hardt for tiden. Tror dette er en del av det. Se, bli klar over.

Jeg jobber med tillit, jeg jobber med trygghet. Er hardt, men jeg tror det er veien å gå. Å bli trygg i seg selv. Trygg til å tåle. Er man trygg, så blir ikke ting så "store".

I dag har jeg valgt å være eremitt. Helt passiv. Nok inntrykk nå. Orker ikke. Blir av og til helt passiv. Tror jeg trenger det, enn så lenge.

"Av våre feil; kan og bør vi, ta lærdom. Og reflektere over ting/livet, kan sette ting i perspektiv."

Jeg er så enig :-) Men det er som du sier, en balansegang. Følelsene og tankene mine har jeg ikke kontroll over når det gjelder dette her. Utrolig plagsomt, men jeg holder meg fast i at det er mindre nå enn for et år siden, og psykologen mener at det vil være bedre til jul... :-) Så jeg har den "holde ut" følelsen innimellom, og så blir det litt lettere, særlig når man sjekker det ut, og så er det greit.

Jeg har jo fått så mange svar!!!! Det hadde jeg aldri trodd. Folk sier det er greit og sånn. Jeg tror man kan sjekke ut ting, og bli beroliget. Men til en viss grad selvfølgelig, det må ikke ta helt av sånn at man virker helt "snål". :-) Jeg er blitt flinkere til å sjekke ut innimellom. Det turte jeg aldri før.

"Jeg vil ikke ha det sånn, så om/når du finner en oppskrift på hvordan/hva en skal gjøre for å få stoppet denne evinnelige tankekverninga, vil jeg gjerne høre. :-)"

Hehe...ja, da skal jeg skrive en bok og bli RIK, du kan få den gratis, signert Jordbærpiken ;-)

Godt å høre at vi er flere, og jeg håper du har hatt en rimelig grei dag. Det du skrev her var fornuftig og godt skrevet. Jeg kommer nok til å lese det flere ganger. :-) Ingen grunn til selvransakelse

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg hadde en tendens å tenke slik før, men ikke nå lenger. Livet handler vel både om å dumme seg ut - og gjøre suksess. Samtidig. Slik er det å leve :-)

Ja, det er sant. Og så må man klare å "stå" i det. De små hverdagsfeilene man gjør. Den man er. Ting man sier.

Jeg har tenkt å komme dit. For livet handler om begge deler :-)

Ha en fin dag.

[Gjest Jordbærpiken]

Tusen takk jordbærpiken!

Vi får den hjelpen vi trenger nå! Jeg har en veldig oppegående psykolog som min kontaktperson inn i dette systemet.

Jeg snakker som om du har lest alt jeg skriver her:-)

Men til tross for det ekstreme i situasjonen ser det absolutt ikke håpløst ut. Jeg syns også at siden det nå har blitt slik så må jeg bli kjent med min datter på en ny måte. Det er en gave i seg selv.

Men huttetu så redd man blir.

Jeg syns livet mitt til tross for vanskelighetene både i meg selv men også de jeg ser barna sliter med er utrolig rikt.

Hva er bedre enn å være i kontakt med det som skjer.

Kjedelig er det i allefall ikke.

Jeg liker innleggende dine fordi du virker så absolutt ærlig! Den ærligheten er sjeldent og virkelig fin lesning!

Ønsker deg også alt godt!

Jeg har lest en del av det du har skrevet her. :-) Ikke alt selvfølgelig.

Det vil nok gå bra til slutt. Nå har dere jo et system dere er inne i.

"Jeg liker innleggende dine fordi du virker så absolutt ærlig! Den ærligheten er sjeldent og virkelig fin lesning!"

Takk! Det er vel nettopp derfor jeg føler meg så gæren til tider, jeg skriver det jeg føler liksom. Så sprø kan man være ;-) Hehe. Takk, jeg ble glad for det du skrev der.

Ha det godt så lenge.

[Gjest Mary J. Blige]

Ja, det er sant. Og så må man klare å "stå" i det. De små hverdagsfeilene man gjør. Den man er. Ting man sier.

Jeg har tenkt å komme dit. For livet handler om begge deler :-)

Ha en fin dag.

I det hele tatt.....la hovmodet falle, og lære seg å være ydmyk overfor andre mennesker. Jeg tenker slik.

Ønsker deg en fin kveld )

[Melba1365380968]

Ja. Vi får skrive. Jeg synes det er vanskelig å snakke om ting. Han "dumme" ;-) psykologen vil ha meg til å snakke om ting. Men jeg føler at alt jeg sier blir galt. Det handler jo om meg. Men det er greit at jeg skriver også. Han oppfordrer meg til å skrive, vil lese alt. Det er jo bra. Selv om det er fryktelig mange timer som må gå til å lese, jeg er sikkert over 100 sider nå. Skjønner ikke at han orker. Bra DOL kan være litt avlastning, hehe.

Vi får skrive. Det gir litt mer orden og forståelse av ting. Enn så lenge.

:-)

Hei!

Hva skriver du? Historien din, eller hvordan du opplever livet og reaksjoner og følelser idag? Eller alt sammen?

Skriver du strukturert? Eller tar du en ting av gangen, og kanskje ikke rekkefølge?

Jeg ble litt nysgjerrig, men jeg er fortsatt ikke klar for å skrive noe særlig. Men en dag vil jeg skrive ned noe... Min psykolog har ikke nevnt det med skriving på noen annen måte enn at hvis jeg har invaderende tanker i hodet når jeg skal sove (dvs hver dag!), så kan jeg prøve å skrive dem ned på et ark for å liksom få de "ut" av hodet.

Klem

[Gjest Jordbærpiken]

Hei!

Hva skriver du? Historien din, eller hvordan du opplever livet og reaksjoner og følelser idag? Eller alt sammen?

Skriver du strukturert? Eller tar du en ting av gangen, og kanskje ikke rekkefølge?

Jeg ble litt nysgjerrig, men jeg er fortsatt ikke klar for å skrive noe særlig. Men en dag vil jeg skrive ned noe... Min psykolog har ikke nevnt det med skriving på noen annen måte enn at hvis jeg har invaderende tanker i hodet når jeg skal sove (dvs hver dag!), så kan jeg prøve å skrive dem ned på et ark for å liksom få de "ut" av hodet.

Klem

Jeg skriver altmulig rart. Jeg begynte der, og han spurte jo om historien min, spurte på ordentlig. Jeg trodde jo jeg var "ferdig" med å forklare etter det som sto i søknadsbrevet. Og sånne små ting. Men han ville ha mer. Så jeg har skrevet. Ting som har skjedd. Masse skriving. Jeg hadde veldig behov for det også. Vi jobber med det, historie, nåtid, følelser, trygghet.

Og så skrive jeg andre ting, hvordan jeg har det, hva jeg tenker, reaksjoner etter timen, reaksjoner på ting. Jeg bare skriver og skriver. Skriver en del dikt også. Leverer. Han leser. Og plukker det frem i timer. Leser ting jeg har skrevet, og kommenterer. Jeg kommenterer. Osv.

Jeg skriver ikke systematisk, jeg bare skriver. Og så plukker han ut det han vil vi skal snakke om. Eller jeg plukker ut ting jeg vil vi skal snakke om.

Går i interpersonlig terapi, ingen bestemt retning, litt av alt, men et bestemt mål.

Det blir mye skriverier, nå skriver jeg ikke om gamle ting. Det gjorde jeg i høst, det bare kom, hulter til bulter i hodet mitt. Vekslet så sykt.

Nå skriver jeg om ting her og nå mest.

Jeg har aldri opplevd noen som vil ha det, den skrivingen, som er så interresert. For meg er det kjempebra :-) Det var den eneste måten han fikk noe ut av meg i høst uansett, for jeg var så redd og hadde så problemer med å si noe.

[Gjest Baldriana]

"Vet du/er du klar over hvorfor du gjør det? Kommer det noe “godt” ut av det?"

Jeg tror ikke jeg er bevisst alt, men jeg tror det handler om en grunnleggende trygghet- som jeg mangler. Jeg må jo tolke, for å unngå at ting blir "farlig" ;-) Jeg tror det går over, gradvis, ettersom jeg blir tryggere, og det blir jeg uke for uke. Måned for måned, litt tryggere. Delvis fordi jeg har et aksepterende og inkluderende nettverk, har mange "milde" og vennlige sjeler rundt meg i hverdagen, en motvekt til "gamle" tider som spøker i hodet mitt i enhver situasjon jeg er i. En god psykolog, som "ser" meg, og sier at det vil gå over, etterhvert som vi jobber oss fremover. Til jul sier han, til jul skal jeg nok ha det bedre. Klare ting mer. Klare å konsentrere meg, ikke bli "fjern". Jeg jobber hardt for tiden. Tror dette er en del av det. Se, bli klar over.

Jeg jobber med tillit, jeg jobber med trygghet. Er hardt, men jeg tror det er veien å gå. Å bli trygg i seg selv. Trygg til å tåle. Er man trygg, så blir ikke ting så "store".

I dag har jeg valgt å være eremitt. Helt passiv. Nok inntrykk nå. Orker ikke. Blir av og til helt passiv. Tror jeg trenger det, enn så lenge.

"Av våre feil; kan og bør vi, ta lærdom. Og reflektere over ting/livet, kan sette ting i perspektiv."

Jeg er så enig :-) Men det er som du sier, en balansegang. Følelsene og tankene mine har jeg ikke kontroll over når det gjelder dette her. Utrolig plagsomt, men jeg holder meg fast i at det er mindre nå enn for et år siden, og psykologen mener at det vil være bedre til jul... :-) Så jeg har den "holde ut" følelsen innimellom, og så blir det litt lettere, særlig når man sjekker det ut, og så er det greit.

Jeg har jo fått så mange svar!!!! Det hadde jeg aldri trodd. Folk sier det er greit og sånn. Jeg tror man kan sjekke ut ting, og bli beroliget. Men til en viss grad selvfølgelig, det må ikke ta helt av sånn at man virker helt "snål". :-) Jeg er blitt flinkere til å sjekke ut innimellom. Det turte jeg aldri før.

"Jeg vil ikke ha det sånn, så om/når du finner en oppskrift på hvordan/hva en skal gjøre for å få stoppet denne evinnelige tankekverninga, vil jeg gjerne høre. :-)"

Hehe...ja, da skal jeg skrive en bok og bli RIK, du kan få den gratis, signert Jordbærpiken ;-)

Godt å høre at vi er flere, og jeg håper du har hatt en rimelig grei dag. Det du skrev her var fornuftig og godt skrevet. Jeg kommer nok til å lese det flere ganger. :-) Ingen grunn til selvransakelse

Hihihi Nå ble jeg glad nå!!! :-)

Gleder meg virkelig til boka blir ferdig. Tusen takk, føler meg priviligert over å få et signert eksemplar.

Men du? Jeg er desperat etter "løsningen", så det er bare du kaster selvransakelsen ut av vinduet (du trenger den ikke), og skriv så blekket spruter.... ;-)

*Venter i spenning*

[Gjest Jordbærpiken]

Hihihi Nå ble jeg glad nå!!! :-)

Gleder meg virkelig til boka blir ferdig. Tusen takk, føler meg priviligert over å få et signert eksemplar.

Men du? Jeg er desperat etter "løsningen", så det er bare du kaster selvransakelsen ut av vinduet (du trenger den ikke), og skriv så blekket spruter.... ;-)

*Venter i spenning*

Ah! - Der har du løsningen! "kaster den ut vinduet!" ;-)

(Ble jaggu ikke mye å skrive i den boken gitt....)