"hun er manisk" "han ble manisk,sjø"

[Gjest well being dame]

Ved flere anledinger nå har jeg sittet på kafe eller bar og et par nye bekjentskaper har lagt ut om sine problemer med kjærester eller søsken, og fortalt at de var helt gale og omtrent på grensen til psykopater fordi de er maniske. Han ene skar seg opp overlat og lot blodet renne og stod med en kniv i døråpningen, fordi han var "blitt manisk pga dop" Ja ble helt egoistisk og selvmidlidende og manisk pga. narkotika ja.

Så sitter jeg der med diagnosen bipolar (og diagnosen bipolar sier dem intet, er kun ordet "manisk"), frisk som en fisk takket være lamictal og lithionit, den de betror seg til og smiler og støtter.

Kan ikke folk snart slutte å bruke ord de ikke vet betydningen av? Dette begynner bli latterlig.

[soleil]

Sånn må en regne med folk snakker, dessverre. Det man kan gjøre er å enten bare overhøre det,- eller å konfrontere folk med det. Det kan virke litt belærende å begynne å rette på folk, slik at det blir vel ofte til at en biter det i seg. Men det kan være irriterende ja! Om en kan svare litt humoristisk samtidig som en setter folk på plass litt så kunne det vært en løsning. Men da må en nesten ha en kommentar på lur som en kan dra fram når det passer. Å bruke ordet "manisk" om folk som er mer oppgira enn vanlig er antagelig blitt et slags moteutrykk på samme måte som folk bruker ord som "shizofrent", "sinnsykt" og "psykopat" som kraftutrykk. Folk mener ikke noe vondt med det, men samtidig kan de gjerne bli gjort oppmerksom på at det vitner om lite forståelse og en kjip holdning.

[Gjest Maylek]

Bipolare har ingen enerett på ordet "manisk". Om man kutter seg så blodet skvetter, er det også en type mani, uansett psykisk tilstand.

[Gjest well being dame]

Bipolare har ingen enerett på ordet "manisk". Om man kutter seg så blodet skvetter, er det også en type mani, uansett psykisk tilstand.

Det tar du feil, Maylek. Manisk er en diagnose, og har du hatt en mani, har du bipolar lidelse.