Sjø Skrevet 22. september Skrevet 22. september Jeg skulle gjerne hatt noen gode råd til hvordan jeg kan tørre å åpne opp og være sårbar i relasjoner. Hvis foreldrene mine spør meg hvordan det går svarer jeg alltid "greit" selvom sannheten er at jeg har det vanskelig. Jeg er redd for å være åpen og sårbar i redsel for å bli avvist og såret. Dette gjelder alle relasjoner. Behandler, familie, venner, kollegaer, kjæresteforhold. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. september Skrevet 22. september Sjø skrev (2 minutter siden): Jeg skulle gjerne hatt noen gode råd til hvordan jeg kan tørre å åpne opp og være sårbar i relasjoner. Hvis foreldrene mine spør meg hvordan det går svarer jeg alltid "greit" selvom sannheten er at jeg har det vanskelig. Jeg er redd for å være åpen og sårbar i redsel for å bli avvist og såret. Dette gjelder alle relasjoner. Behandler, familie, venner, kollegaer, kjæresteforhold. Hei, jeg har det akkurat likedan. Jeg har øvd meg på/hos behandler. Bittesmå skritt om gangen. Kan du skrive ned på en lapp til behandler hva som er vanskelig/hva du tenker mest på akkurat nå? Anonymkode: e85b0...f70 0 Siter
Sjø Skrevet 22. september Forfatter Skrevet 22. september AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hei, jeg har det akkurat likedan. Jeg har øvd meg på/hos behandler. Bittesmå skritt om gangen. Kan du skrive ned på en lapp til behandler hva som er vanskelig/hva du tenker mest på akkurat nå? Anonymkode: e85b0...f70 Ja, det er en god ide, det skal jeg gjøre. Takk! 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. september Skrevet 22. september Sjø skrev (1 time siden): Ja, det er en god ide, det skal jeg gjøre. Takk! Bare hyggelig! Nydelig om det kan hjelpe. Forutenom dette har jeg rett og slett "valgt meg ut" noen ; søster og bestevenn som jeg åpner littegrann for underveis. Merker at de setter pris på det Anonymkode: e85b0...f70 0 Siter
psykedeliker Skrevet 22. september Skrevet 22. september Hvorfor er det så viktig å "åpne opp" og "være sårbar", annet enn av ideologiske grunner? 0 Siter
XbellaX Skrevet 23. september Skrevet 23. september Sjø skrev (11 timer siden): Jeg skulle gjerne hatt noen gode råd til hvordan jeg kan tørre å åpne opp og være sårbar i relasjoner. Hvis foreldrene mine spør meg hvordan det går svarer jeg alltid "greit" selvom sannheten er at jeg har det vanskelig. Jeg er redd for å være åpen og sårbar i redsel for å bli avvist og såret. Dette gjelder alle relasjoner. Behandler, familie, venner, kollegaer, kjæresteforhold. Det er vanskelig å være riktig gode venner med folk som alltid holder tilbake, som aldri deler noe av sitt indre( ikke bare sitt indre, men ting som er vanskelig). En kan føle at selv om en gjør hyggelige ting sammen, så mangler det en gjensidighet i forholdet. Å dele litt av deg selv er for meg som å gi en liten gave til den andre. Det er å vise at man er glad i og stoler på akkurat den "spesielt utvalgte". Når man strever så mye som du gjør på dette området så husk at dol også kan være en fin øvelsesarena. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 23. september Skrevet 23. september XbellaX skrev (52 minutter siden): Det er vanskelig å være riktig gode venner med folk som alltid holder tilbake, som aldri deler noe av sitt indre( ikke bare sitt indre, men ting som er vanskelig). En kan føle at selv om en gjør hyggelige ting sammen, så mangler det en gjensidighet i forholdet. Å dele litt av deg selv er for meg som å gi en liten gave til den andre. Det er å vise at man er glad i og stoler på akkurat den "spesielt utvalgte". Når man strever så mye som du gjør på dette området så husk at dol også kan være en fin øvelsesarena. Om/når du er med venner/mennesker som er tilbakeholdne ; pleier du å bruke litt ekstra "tid" å spør etter hvordan de egentlig har det? Anonymkode: e85b0...f70 0 Siter
XbellaX Skrevet 23. september Skrevet 23. september AnonymBruker skrev (29 minutter siden): Om/når du er med venner/mennesker som er tilbakeholdne ; pleier du å bruke litt ekstra "tid" å spør etter hvordan de egentlig har det? Anonymkode: e85b0...f70 Både ja og nei. Med folk jeg bryr meg om - ja. Med helt generelle folk jeg treffer på min vei - absolutt ikke. Da er jeg salig fornøyd med et "helt fint". Med venner generelt - ja. Men dersom man aldri eller sjelden får "noe" tilbake gir jeg etterhvert opp. Jeg gidder ikke å være den eneste som bidrar. Det er som om man ikke settes pris på, at man ikke stoles nok på. Når vennskapet er etablert og nært, man har delt fortrolige ting før (men av ulike grunner kan det være vanskelig å snakke om akkurat et tema) er det noe helt annet. Noen trenger å vite at jeg er der, at jeg er tilgjengelig, men at de selv bestemmer hvor lang tid det tar før de klarer dele ting som er spesielt vondt. Mens andre igjen er jeg mer pågående overfor, fordi jeg vet av erfaring at det er det de setter pris på/fungerer best. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 23. september Skrevet 23. september XbellaX skrev (4 timer siden): Når man strever så mye som du gjør på dette området så husk at dol også kan være en fin øvelsesarena. DOL er jo som en åpen slagmark når det kommer til å åpne opp om sårbare ting. Er det en ting som er sikkert er at man blir meid ned. Anonymkode: a6285...7d4 0 Siter
Sjø Skrevet 23. september Forfatter Skrevet 23. september psykedeliker skrev (15 timer siden): Hvorfor er det så viktig å "åpne opp" og "være sårbar", annet enn av ideologiske grunner? Jeg tenker at det er naturlig i nære relasjoner? 0 Siter
Sjø Skrevet 23. september Forfatter Skrevet 23. september XbellaX skrev (4 timer siden): Det er vanskelig å være riktig gode venner med folk som alltid holder tilbake, som aldri deler noe av sitt indre( ikke bare sitt indre, men ting som er vanskelig). En kan føle at selv om en gjør hyggelige ting sammen, så mangler det en gjensidighet i forholdet. Å dele litt av deg selv er for meg som å gi en liten gave til den andre. Det er å vise at man er glad i og stoler på akkurat den "spesielt utvalgte". Når man strever så mye som du gjør på dette området så husk at dol også kan være en fin øvelsesarena. Ja, det var en fin måte å tenke på det på. Jeg skal forsøke huske på det. Ja. Jeg har delt mye her inne jeg aldri hadde turt si høyt IRL. Det er jo en grei start. 0 Siter
XbellaX Skrevet 23. september Skrevet 23. september AnonymBruker skrev (2 timer siden): DOL er jo som en åpen slagmark når det kommer til å åpne opp om sårbare ting. Er det en ting som er sikkert er at man blir meid ned. Anonymkode: a6285...7d4 Kan du vise meg 3 helt tilfeldige tråder fra psyk.forumet der folk blir meid ned? 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. september Skrevet 24. september XbellaX skrev (8 timer siden): Kan du vise meg 3 helt tilfeldige tråder fra psyk.forumet der folk blir meid ned? Nei, det kan jeg ikke, skal jeg plukke tre tilfeldige tråder måtte jeg ha analysert først om det var skrevet ut fra et åpent og sårbart sted. Jeg snakker ut fra egen erfaring, og den erfaringen er at det ikke er trygt. Skriver derfor kun som anonym her inne, og aldri lenger om det som er sårbart for meg. Anonymkode: a6285...7d4 0 Siter
psykedeliker Skrevet 24. september Skrevet 24. september AnonymBruker skrev (49 minutter siden): Jeg snakker ut fra egen erfaring, og den erfaringen er at det ikke er trygt. Er din erfaring representativ for alle forumbrukere? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. september Skrevet 24. september psykedeliker skrev (2 timer siden): Er din erfaring representativ for alle forumbrukere? Poenget mitt er at man ikke har kontroll på hvordan sårbare innlegg blir møtt her, og at det derfor ikke er en spesielt trygg øvingsarena. Mottakeren er tilfeldig, relasjonen mangler, og man kan få alt fra varme til irritasjon, bagatellisering eller regelrett hakking. Du er en av de som er spesielt flink til å meie ned btw. Anonymkode: a6285...7d4 0 Siter
frosken Skrevet 24. september Skrevet 24. september Sjø skrev (På 23.9.2026 den 0.23): Jeg skulle gjerne hatt noen gode råd til hvordan jeg kan tørre å åpne opp og være sårbar i relasjoner. Hvis foreldrene mine spør meg hvordan det går svarer jeg alltid "greit" selvom sannheten er at jeg har det vanskelig. Jeg er redd for å være åpen og sårbar i redsel for å bli avvist og såret. Dette gjelder alle relasjoner. Behandler, familie, venner, kollegaer, kjæresteforhold. Jeg tror løsningen er å ta små skritt, - men virkelig ta de skrittene, ikke bare sitte på gjerdet og tenke på dem:-) En relativt enkel øvelse kan være å starte med å aldri si bare "greit" når dine foreldre spør, men derimot alltid si noe som er sant og relevant. Du trenger ikke å fortelle "absolutt alt", men del noe. Ofte ønsker folk at angsten og motstanden skal forsvinne _før_ de forsøker å gjøre det de er redd for. Det vil sjelden skje, - det er gjennom å _gjøre_ ting du er redd for, at angsten på sikt reduseres. 1 Siter
Anonymos Skrevet 24. september Skrevet 24. september On 9/23/2026 at 1:40 AM, psykedeliker said: Hvorfor er det så viktig å "åpne opp" og "være sårbar", annet enn av ideologiske grunner? Og hvorfor er det viktig for deg å få en begrunnelse for andres personlige ønsker og motivasjon? Med det sagt skjønner jeg hvorfor du vil hen. Det er, etter mitt syn, et overdrevent fokus på dette med å "åpne seg" og "være sårbar" i terapisammenheng. Har erfart det selv og konkluderte etterhvert med at det ikke nødvendigvis er løsning for alle, så forskjellig som vi er skrudd sammen. Samtidig vet jeg at mange har mye å hente på å åpne opp/være sårbar, det må også respekteres uten at man skal behøve å forsvare seg. 1 Siter
XbellaX Skrevet 24. september Skrevet 24. september AnonymBruker skrev (7 timer siden): Nei, det kan jeg ikke, skal jeg plukke tre tilfeldige tråder måtte jeg ha analysert først om det var skrevet ut fra et åpent og sårbart sted. Jeg snakker ut fra egen erfaring, og den erfaringen er at det ikke er trygt. Skriver derfor kun som anonym her inne, og aldri lenger om det som er sårbart for meg. Anonymkode: a6285...7d4 Hm, jeg prøver å skjønne hva du mener med å bli "meid ned". Kan du forsøke forklare litt mer hva du mener med det? 1 Siter
psykedeliker Skrevet 24. september Skrevet 24. september Anonymos skrev (1 time siden): Samtidig vet jeg at mange har mye å hente på å åpne opp/være sårbar, det må også respekteres uten at man skal behøve å forsvare seg. Jeg tror bare ikke det er et hensiktsmessig fokus i dette tilfellet. Og i vårt samfunn er det helt essensielt å kunne begrunne valgene sine og forsvare seg mot kritiske spørsmål, uansett hva det gjelder. 1 Siter
Sjø Skrevet 24. september Forfatter Skrevet 24. september frosken skrev (9 timer siden): Jeg tror løsningen er å ta små skritt, - men virkelig ta de skrittene, ikke bare sitte på gjerdet og tenke på dem:-) En relativt enkel øvelse kan være å starte med å aldri si bare "greit" når dine foreldre spør, men derimot alltid si noe som er sant og relevant. Du trenger ikke å fortelle "absolutt alt", men del noe. Ofte ønsker folk at angsten og motstanden skal forsvinne _før_ de forsøker å gjøre det de er redd for. Det vil sjelden skje, - det er gjennom å _gjøre_ ting du er redd for, at angsten på sikt reduseres. Jeg tenker du har et veldig godt poeng i det du skriver. Jeg skal virkelig gi det et forsøk. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.