Psykopater

[Gjest har hatt diagnosen.]

"den ene diagnosen går mer på atferd, den andre også det "indre", slik at en person kan kvalifisere til den ene diagnosen (tror det var dyssosial) uten å være psykopat, men ved å tidlig ha startet en kriminell karriere, så utad matcher en diagnosen."

Det kan jeg forstå, da blir det et skille da. Det indre må vel gå på at man ikke har empati da? At man ikke vet hva det er?

"Jeg var forresten borti en psykolog eller var et lege som jobbet med antisosiale og hun ble svært sint da jeg kalte de psykopater. "Du våger ikke kalle mine pasienter for psykopater!" Så er mange behandlere som ikke ser på pasienten sin på psykopat fordi om hanhun gir dem diagnosen antisosial."

Ja, jeg er enig i at man ikke skal "leke" med slike diagnoser og betegnelser. Det blir vel likevel et skille når man har "truffet" og vært utsatt for en slik persons handlinger, og når man jobber med dem som terapeut. To ulike ting. Men nei, begrepet psykopat finnes vel ikke i fagterminologien.

Forøvrig mener jeg at man skal være svært forsiktig med å sette noen i denne båsen, det skal -mye- til for å kunne si at noen er antisosial.

"Fikk den selv da jeg var i puberteten, men jeg var overhodet ikke regnet som noen psykopat. Den ble jo også slettet. Selv ble jeg lagt inn med sammenbrudd etter å ha fnnet ut av diagnosen i ettertid, belastningen var enorm."

For det første skal man vel ikke gi den i puberteten, handlinger og det indre er jo som du sier, forskjellig. Man kan gjøre mange feil og dumme handlinger uten å være "antisosial". Jeg mener man skal være forsiktig med dette begrepet. OG jeg skjønner at du ble innlagt når du fikk vite det. Å få en slik diagnose er ILLE. Det må ha vært svært vanskelig.

For meg er dette et svært alvorlig og ladet begrep, antisosial. Da skal man -virkelig- ha bunn for å si det, OG det skal være gjennomførte handlinger over lang tid. Men kanskje er jeg for "streng" for hva som kommer under her. Jeg tror at de som virkelig er det, ikke kan bli bedre...men det er min mening.

Så fint at du oppklarte en del :-) Takk.

jeg fikk diagnosen fordi jeg ikke ville snakke med psykologen. Var henvist til han fordi rektor på skolen mistenkte omsorgssvikt (noe jeg ikke led under, men det er en annen historie)

ble da altså regnet for antisosial fordi jeg ikke ville snakke med han. Da mente han at han hadde grunnlag for å si at jeg ikke følger andres regler og dermed er antisosial.

Da burde han snakket med læreren og klassen min, jeg er tvangsstyrt av regler. F.eks når vi spilte kanonball i gymmen, var det slik at man måtte gå ut om man ble truffet av ballen. Men om man ble truffet på hodet så var man "fri" og det ble ikke regnet som at man ble truffet. En gang ble jeg truffet nedenfor skuldra og gikk ut. Men de andre, "nei du er fri når du blir truffet på hodet!!", men dumme meg svarte: "nei for jeg ble truffet her" og pekte nedenfor skuldra mi og gikk ut.

Så dum var jeg, og så tvangsstyrt av regler er jeg. Dvs så langt fra antisosial som du kan komme. Legen på psykiatrisk sa det samme, at jeg faktisk er OMVENDT... hehe...

[Melba1365380968]

Finnes det ulike grader av psykopati, ja, fra mild til alvorlig?

Har hørt at alle har vi psykopati i oss, men at hos noen kommer dette tydelig frem. stemmer dette?

Sånn som jeg har skjønt det så har vi alle sammen en liten porsjon av ulike personlighetstrekk i oss, sikkert også da litt psykopatiske trekk i følge denne argumentasjonen. Det er vel når det blir for mye av et personlighetstrekk at det blir en personlighetsforstyrrelse, og at da er balansen mellom de ulike trekkene er forskøvet. Tror det er viktig å skille mellom enkeltstående psykopatiske trekk og ren psykopati. Et trekk ved psykopater er vel at det ikke nytter å få dem til å tenke logisk rasjonelt hvis det ikke gagner dem på noen måte - men samtidig har vi vel alle våre stunder der vi ikke forholder oss logisk rasjonelt til noe.

Bare et forsøk på en liten tankerekke fra meg.. Sånn oppfattet jeg ihvertfall min overgriper (som er psykopat). Det gikk ikke an å snakke _fornuftig_ med ham. Så lenge han ikke hadde noe å tjene på det, eller bare hadde bestemt seg for å tråkke meg lenger ned i søla, så var all rasjonalitet blåst vekk. Og han nøt den makten han hadde ved å se hvor fortvilt jeg ble da han lot som han ikke kunne snakkes til fornuft. Når man i tillegg legger til at vi svevde i livsfare i mange situasjoner var dette ekstremt traumatiserende for min del. Til og med enkle fysiske lover som at varm luft stiger oppover hadde han bestemt seg for at ikke var sanne.

[Gjest AnnaMolina]

jeg fikk diagnosen fordi jeg ikke ville snakke med psykologen. Var henvist til han fordi rektor på skolen mistenkte omsorgssvikt (noe jeg ikke led under, men det er en annen historie)

ble da altså regnet for antisosial fordi jeg ikke ville snakke med han. Da mente han at han hadde grunnlag for å si at jeg ikke følger andres regler og dermed er antisosial.

Da burde han snakket med læreren og klassen min, jeg er tvangsstyrt av regler. F.eks når vi spilte kanonball i gymmen, var det slik at man måtte gå ut om man ble truffet av ballen. Men om man ble truffet på hodet så var man "fri" og det ble ikke regnet som at man ble truffet. En gang ble jeg truffet nedenfor skuldra og gikk ut. Men de andre, "nei du er fri når du blir truffet på hodet!!", men dumme meg svarte: "nei for jeg ble truffet her" og pekte nedenfor skuldra mi og gikk ut.

Så dum var jeg, og så tvangsstyrt av regler er jeg. Dvs så langt fra antisosial som du kan komme. Legen på psykiatrisk sa det samme, at jeg faktisk er OMVENDT... hehe...

Syns det er en fin ting jeg å være ærlig. Syns slett ikke det høres ut som denne diagnosen passer for deg:-)

[Gjest AnnaMolina]

Sånn som jeg har skjønt det så har vi alle sammen en liten porsjon av ulike personlighetstrekk i oss, sikkert også da litt psykopatiske trekk i følge denne argumentasjonen. Det er vel når det blir for mye av et personlighetstrekk at det blir en personlighetsforstyrrelse, og at da er balansen mellom de ulike trekkene er forskøvet. Tror det er viktig å skille mellom enkeltstående psykopatiske trekk og ren psykopati. Et trekk ved psykopater er vel at det ikke nytter å få dem til å tenke logisk rasjonelt hvis det ikke gagner dem på noen måte - men samtidig har vi vel alle våre stunder der vi ikke forholder oss logisk rasjonelt til noe.

Bare et forsøk på en liten tankerekke fra meg.. Sånn oppfattet jeg ihvertfall min overgriper (som er psykopat). Det gikk ikke an å snakke _fornuftig_ med ham. Så lenge han ikke hadde noe å tjene på det, eller bare hadde bestemt seg for å tråkke meg lenger ned i søla, så var all rasjonalitet blåst vekk. Og han nøt den makten han hadde ved å se hvor fortvilt jeg ble da han lot som han ikke kunne snakkes til fornuft. Når man i tillegg legger til at vi svevde i livsfare i mange situasjoner var dette ekstremt traumatiserende for min del. Til og med enkle fysiske lover som at varm luft stiger oppover hadde han bestemt seg for at ikke var sanne.

Dette kjenner jeg veldig igjen! Det går virkelig an å snakke med min eks derfor har jeg kuttet all kontakt med han. Jeg starter aldri en samtale med han.

[Gjest AnnaMolina]

Min erfaring er at "alle" ekser er psykopater. Dette er satt på spissen, men jeg er skikkelig lei den betegnelsen som nesten alltid kommer kastende etter et skillsmisseoppgjør.

Nest etter psykopat, kommer anklagelser om vold. Veldig effektiv måte og straffe en eks på, det der. ( mener ikke nå at vold ikke eksisterer og at noen er psyke)

Også ellers, når venner blir uvenner. Foreldre er umulige, kommer det anklager om psykoptati.

Min erfaring i rl, er at de som skriker høyest og anklager andre for dette, er de som bør selv se seg selv i speilet av og til. På seg selv kjenner man andre.

Igjen og igjen sitter jeg tilbake og lurer når vennene mine skiller seg, og den ene historien verre enn den andre blir presentert.

Joa, psykopater hele gjengen... det er jo bare sprøyt.....

Jeg er enig i at dette begrepet sitter løst i munnen på mange. Men man skal heller ikke glemme at det faktisk er en diagnose og at noen faktisk blir utsatt for dem.

Det er ganske drøyt å høre når du er blitt utsatt for vold og ett menneske med sterkt manipulerende trekk at man blir puttet i samme bås som sleivkjefter.

Vold i nære relasjoner skjer ofte og 3% av den mannlige befolkningen har psykopati. Dvs at det faktisk er endel som har det og da er ikke kvinner med dette regnet med.

[Gjest AnnaMolina]

Sånn som jeg har skjønt det så har vi alle sammen en liten porsjon av ulike personlighetstrekk i oss, sikkert også da litt psykopatiske trekk i følge denne argumentasjonen. Det er vel når det blir for mye av et personlighetstrekk at det blir en personlighetsforstyrrelse, og at da er balansen mellom de ulike trekkene er forskøvet. Tror det er viktig å skille mellom enkeltstående psykopatiske trekk og ren psykopati. Et trekk ved psykopater er vel at det ikke nytter å få dem til å tenke logisk rasjonelt hvis det ikke gagner dem på noen måte - men samtidig har vi vel alle våre stunder der vi ikke forholder oss logisk rasjonelt til noe.

Bare et forsøk på en liten tankerekke fra meg.. Sånn oppfattet jeg ihvertfall min overgriper (som er psykopat). Det gikk ikke an å snakke _fornuftig_ med ham. Så lenge han ikke hadde noe å tjene på det, eller bare hadde bestemt seg for å tråkke meg lenger ned i søla, så var all rasjonalitet blåst vekk. Og han nøt den makten han hadde ved å se hvor fortvilt jeg ble da han lot som han ikke kunne snakkes til fornuft. Når man i tillegg legger til at vi svevde i livsfare i mange situasjoner var dette ekstremt traumatiserende for min del. Til og med enkle fysiske lover som at varm luft stiger oppover hadde han bestemt seg for at ikke var sanne.

....virkelig ikke an.....

[Gjest Jente31]

Sånn som jeg har skjønt det så har vi alle sammen en liten porsjon av ulike personlighetstrekk i oss, sikkert også da litt psykopatiske trekk i følge denne argumentasjonen. Det er vel når det blir for mye av et personlighetstrekk at det blir en personlighetsforstyrrelse, og at da er balansen mellom de ulike trekkene er forskøvet. Tror det er viktig å skille mellom enkeltstående psykopatiske trekk og ren psykopati. Et trekk ved psykopater er vel at det ikke nytter å få dem til å tenke logisk rasjonelt hvis det ikke gagner dem på noen måte - men samtidig har vi vel alle våre stunder der vi ikke forholder oss logisk rasjonelt til noe.

Bare et forsøk på en liten tankerekke fra meg.. Sånn oppfattet jeg ihvertfall min overgriper (som er psykopat). Det gikk ikke an å snakke _fornuftig_ med ham. Så lenge han ikke hadde noe å tjene på det, eller bare hadde bestemt seg for å tråkke meg lenger ned i søla, så var all rasjonalitet blåst vekk. Og han nøt den makten han hadde ved å se hvor fortvilt jeg ble da han lot som han ikke kunne snakkes til fornuft. Når man i tillegg legger til at vi svevde i livsfare i mange situasjoner var dette ekstremt traumatiserende for min del. Til og med enkle fysiske lover som at varm luft stiger oppover hadde han bestemt seg for at ikke var sanne.

Tusen takk for et godt forklarende svar. Da forstår jeg mer..

Jeg tror ikke min eks er psykopat, men har sterke mistanker om at han har trekk..

Tok det lang tid før du innså, eller skal jeg si "avslørte" at overgriperen din var psykopat? (Du trenger ikke svare om du ikke vil).

Du har vel kommet deg vekk fra denne nå håper jeg?

Klem

[Gjest Jente31]

Dette kjenner jeg veldig igjen! Det går virkelig an å snakke med min eks derfor har jeg kuttet all kontakt med han. Jeg starter aldri en samtale med han.

Jeg er så glad for at du har kommet deg unna han, og at du er så sterk at du klarer å sette slike grenser. Det er tøft gjort.

[Gjest Jordbærpiken]

jeg fikk diagnosen fordi jeg ikke ville snakke med psykologen. Var henvist til han fordi rektor på skolen mistenkte omsorgssvikt (noe jeg ikke led under, men det er en annen historie)

ble da altså regnet for antisosial fordi jeg ikke ville snakke med han. Da mente han at han hadde grunnlag for å si at jeg ikke følger andres regler og dermed er antisosial.

Da burde han snakket med læreren og klassen min, jeg er tvangsstyrt av regler. F.eks når vi spilte kanonball i gymmen, var det slik at man måtte gå ut om man ble truffet av ballen. Men om man ble truffet på hodet så var man "fri" og det ble ikke regnet som at man ble truffet. En gang ble jeg truffet nedenfor skuldra og gikk ut. Men de andre, "nei du er fri når du blir truffet på hodet!!", men dumme meg svarte: "nei for jeg ble truffet her" og pekte nedenfor skuldra mi og gikk ut.

Så dum var jeg, og så tvangsstyrt av regler er jeg. Dvs så langt fra antisosial som du kan komme. Legen på psykiatrisk sa det samme, at jeg faktisk er OMVENDT... hehe...

Uff. Det er mye rart man skal komme borti. Også i psykiatrien. :-(

Man må bare klare å tenke at; "jaja, det er ditt." Tror jeg... etter en stund. Og gå videre med livet sitt. (Jeg jobber forøvrig med saken ;-), hørtes litt -for- fornuftig ut her. Hehe).

Bra du fikk en annens solide uttalelse da :-)

Ha en fin dag i morgen.

[Gjest Tullogsprøyt]

Jeg er enig i at dette begrepet sitter løst i munnen på mange. Men man skal heller ikke glemme at det faktisk er en diagnose og at noen faktisk blir utsatt for dem.

Det er ganske drøyt å høre når du er blitt utsatt for vold og ett menneske med sterkt manipulerende trekk at man blir puttet i samme bås som sleivkjefter.

Vold i nære relasjoner skjer ofte og 3% av den mannlige befolkningen har psykopati. Dvs at det faktisk er endel som har det og da er ikke kvinner med dette regnet med.

Du skal ikke tro alt du hører heller.

Tror nok det er temmelig tøft å bli beskylt for å være voldelig, og/eller psykopat av en forsmådd eks også.

Synes at slike diagnoser bør overlates til de lærde å stille.

[Gjest AnnaMolina]

Du skal ikke tro alt du hører heller.

Tror nok det er temmelig tøft å bli beskylt for å være voldelig, og/eller psykopat av en forsmådd eks også.

Synes at slike diagnoser bør overlates til de lærde å stille.

Ja jeg er enig i at man ikke skal tro alt man hører.

De lærde slipper bare til om det blir rettsak og da i noe annet enn barnefordeling. Denne gruppen mennesker mener nemlig bestemt at de ikke syke, det er alle andre som er syke.

Diagnoser er i grunnen ikke så viktig men det er viktig når folk blir så forvirrende som denne gruppen mennesker er å se på hva de gjør. Slutte å høre på hva de sier, for det betyr lite likevel.

Jeg er sikker på at min eks er en fyr med slike trekk. Han har igjennom 15 år slått meg voldtatt meg. Han bidro ikke det gran men tvert imot drakk opp og ruset seg for de pengene vi hadde. Til tider var det ikke noe mat hjemme hos oss. Han snur alt på og hodet og går rett og slett ikke å snakke fornuftig med han. Han skal ha rett og er utrolig verbal.

Likevel klarer han og sjarmere seg inn i hjertene på lærere osv selv etter at han har fått besøksforbud av retten begynner han ett samarbeid med de. Selv om han holder barna borte fra skolen og enhver må da forstå at noe er galt så smiler disse lærerene og syns han er verdens hyggligste.

Når du har og er utsatt for slike mennesker så krever det en mobilisering av krefter langt utover det vanlige. De slutter nemlig ikke av seg selv og man må bruke ekstrordinære virkemidler.

[Melba1365380968]

Tusen takk for et godt forklarende svar. Da forstår jeg mer..

Jeg tror ikke min eks er psykopat, men har sterke mistanker om at han har trekk..

Tok det lang tid før du innså, eller skal jeg si "avslørte" at overgriperen din var psykopat? (Du trenger ikke svare om du ikke vil).

Du har vel kommet deg vekk fra denne nå håper jeg?

Klem

Hei Jente31,

jeg innså aldri selv at han er psykopat mens alt pågikk... Jeg tenkte ikke tanken engang, fordi jeg var så ufattelig opptatt med å overleve. Det var akkurat som om jeg ikke hadde plass til en ekstra tanke i hodet fordi jeg måtte fokusere alt på å overleve. Jeg trodde ikke det var mulig å oppføre seg så jævlig mot andre mennesker, og ifølge psykologen min så dissosierte jeg bort alt mens det stod på. Det handlet bare om å overleve.

Åja, i rene kilometer er jeg langt unna han idag, bor på hver sin kant av landet, men av og til er ikke det langt nok unna det heller... Ofte er det som om han er helt nær, og da får jeg panikk. Hater de situasjonene!

Men-men, det ser ut som det går litt framover med meg for tiden, det er godt. Jeg trenger litt framgang, er så sliten av å være i det store svarte hullet mitt...

[Gjest Jente31]

Hei Jente31,

jeg innså aldri selv at han er psykopat mens alt pågikk... Jeg tenkte ikke tanken engang, fordi jeg var så ufattelig opptatt med å overleve. Det var akkurat som om jeg ikke hadde plass til en ekstra tanke i hodet fordi jeg måtte fokusere alt på å overleve. Jeg trodde ikke det var mulig å oppføre seg så jævlig mot andre mennesker, og ifølge psykologen min så dissosierte jeg bort alt mens det stod på. Det handlet bare om å overleve.

Åja, i rene kilometer er jeg langt unna han idag, bor på hver sin kant av landet, men av og til er ikke det langt nok unna det heller... Ofte er det som om han er helt nær, og da får jeg panikk. Hater de situasjonene!

Men-men, det ser ut som det går litt framover med meg for tiden, det er godt. Jeg trenger litt framgang, er så sliten av å være i det store svarte hullet mitt...

Huff det høres forferdelig ut.. Men det er iallefall bra at det går fremover. Godt at avstanden er lang, selv om den av og til blir kort, som du sier. Det må ha satt noen dype spor i deg, skjønner jeg.

Det er vanskelig å fatte, at et menneske kan være så ille mot et annet. Det ligger ikke i min natur, og heller ikke i din forstår jeg.

Jeg prøver å tenke på bl.a Hitler. Saddam Hussein. Det er uforståelig. Men man må vel bare innse at man (iallefall jeg) er naiv..

Alltid dreide det seg om å "overleve" for meg også. Helt fra jeg var barn. Vet ikke om det var slik for deg. Men for meg handlet det ikke om å ta vare på seg selv, det handlet bare om å gjøre det beste utav alt. Roe ned situasjoner, gå stille i dørene, veie ordene osv osv. Unngå bråk.

Men jeg er sikker på at det finnes en god fremtid for oss også. En dag _skal_ vi vel få det godt, med oss selv..?

[Gjest Jordbærpiken]

Hei Jente31,

jeg innså aldri selv at han er psykopat mens alt pågikk... Jeg tenkte ikke tanken engang, fordi jeg var så ufattelig opptatt med å overleve. Det var akkurat som om jeg ikke hadde plass til en ekstra tanke i hodet fordi jeg måtte fokusere alt på å overleve. Jeg trodde ikke det var mulig å oppføre seg så jævlig mot andre mennesker, og ifølge psykologen min så dissosierte jeg bort alt mens det stod på. Det handlet bare om å overleve.

Åja, i rene kilometer er jeg langt unna han idag, bor på hver sin kant av landet, men av og til er ikke det langt nok unna det heller... Ofte er det som om han er helt nær, og da får jeg panikk. Hater de situasjonene!

Men-men, det ser ut som det går litt framover med meg for tiden, det er godt. Jeg trenger litt framgang, er så sliten av å være i det store svarte hullet mitt...

Det oppmerksomhetsgreiene, det er ofte et dissosiasjonsproblem. Sånn apropo add :-) Jeg får pakke.

Ha en fin uke :-)