Å være en god venn/hvordan lytte og hjelpe?

[Gjest prust]

Dere som har ulike erfaringer fra vonde ting i oppveksten, kan dere gi meg noen råd?

Jeg har blitt kjent med ei på min alder (dvs i 30-årene), som dessverre har mye tungt å bære på fra oppveksten. Magefølelsen min sa meg tidlig da vi ble kjent at noe ikke var helt greit, og ettersom månedene har gått, har det kommet små drypp om dette. Etter noe hun fortalte for en stund siden, vet jeg nå helt sikkert at noe vondt har skjedd med henne og andre i oppveksten, av et familiemedlem.

Vi er ikke akkurat nære venninner, men hun er en jeg treffer ofte, og jeg kan gjerne tenke meg å bli mer kjent med henne. Er imidlertid veldig usikker på om jeg skal si noe aktivt i forhold til dette vonde, - for å si at jeg gjerne kan lytte hvis hun trenger det. Hun er gift, og har det godt med ham, men jeg har vel en følelse av at hun ikke har så mange venninner.

Skal jeg si noe veldig konkret, eller er det best å la det være slik det er nå - at hun, når hun kjenner for det, kommer med små ting til meg.... Har lest og lært så mye her om vonde ting og vonde etterdønninger, og vil gjerne hjelpe henne, hvis jeg kan - hvis det å betro seg til noen er viktig.

Hva tror dere?

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg tror kanskje dere holder på å utvikle et vennskap, og dette er hennes måte å finne ut om du kan "tåle" den hun er og det hun har med seg.

Jeg tror at det å være naturlig i omgangen med henne er det beste. Da får dere et vennskap bygget på riktige premisser. Hvis du ønsker å snakke om det temaet, da kan du jo spørre, hvis du ikke ønsker det, ja da lar du vær. Føler du at du kan lytte, og ønsker det, så vil jo hun legge merke til det. Da vil det være rom for det i vennskapet dere har.

Hvis hun ikke har så mange venner, så vil hun jo sikkert sette pris på å bli inkludert.

Det er ofte lett å gå inn i et vennskapsforhold som blir skjevt eller feil, for eksempel at det blir en type "hjelperelasjon" og det er ikke riktig utgangspunkt for vennskap. Så jeg synes du skal være det du føler for der og da, så vil det gradvis utvikle seg i en eller annen retning. Hvis vennskapet blir dypere, ja da vil det jo være rom for slike temaer også.

Håper det var noe vettugt i det jeg sa.

:-) Ha en fin dag.

[Gjest Silver Fairy]

Jeg ville først og fremst være aktiv og gjøre ting sammen. Ikke bare sitte å prate hver gang dere treffes. Det er fint at hun åpner seg, men etterhvert kan du fort bli "terapeut" og ikke venn. Om det er en venn hun trenger så sørg for at dere har noe til felles. Problemene kan dere ta når dere har fått en bredere plattform i vennskapet.