Blør igjen...

[DarkPink]

Jeg beklager at jeg maser, men nå er jeg så bekymret for den lille.

Jeg blødde jo i uke 7, fikk ultralyd, og hjertet slo og reka hang der som den skulle. Så blødde jeg igjen for et par dager siden (uke 8), lignende mengde, men mye mørkere "blod", og den siste tiden har jeg ikke vært i nærheten av så dårlig som jeg var tidligere. Ikke kvalm i det hele tatt, egentlig. Og dette skjønner jeg jo er et veldig dårlig tegn...

Dere som har mistet, hvor fort "slapp" graviditetstegnene? Hvordan/når fikk dere bekreftet at den var død?

[Gjest til darkpink]

Ville bare si at en gang fosset blodet ut hos meg, men det var ikke SA alikevel.

*klem*

[Gjest prust]

Vil bare gi deg en stor klem!

Sjansen for at noe er gått galt, er vel større når blodet er mørkt, enn når det er lyst - men det behøver ikke å ha gått galt likevel....

Som jeg sa tidligere her, så hadde jeg en stor blødning i uke 14 i tredje svangerskap, og da rant blodet .... var kjemperedd - men alt gikk bra!

Synes at du skal ringe i dag og bestille ny UL til uka.

[DarkPink]

Vil bare gi deg en stor klem!

Sjansen for at noe er gått galt, er vel større når blodet er mørkt, enn når det er lyst - men det behøver ikke å ha gått galt likevel....

Som jeg sa tidligere her, så hadde jeg en stor blødning i uke 14 i tredje svangerskap, og da rant blodet .... var kjemperedd - men alt gikk bra!

Synes at du skal ringe i dag og bestille ny UL til uka.

Men blir ikke det fryktelig hysterisk og masete? Vet ikke om jeg kan ta meg enda mer fri fra jobb heller...

Fikk du vite noe om hva din blødning skyldtes?

[DarkPink]

Ville bare si at en gang fosset blodet ut hos meg, men det var ikke SA alikevel.

*klem*

Takk.

Jeg vet jo at det ikke _må_ være det, men jeg vil bare vite sikkert, uansett resultat...

[Gjest AnnaMolina]

Men blir ikke det fryktelig hysterisk og masete? Vet ikke om jeg kan ta meg enda mer fri fra jobb heller...

Fikk du vite noe om hva din blødning skyldtes?

Ikke tenkt på at det er hysterisk og masete. Vi må virkelig alltid passe på i forhold til helsepersonell og se til at de tenker seg godt om. Dette har jeg erfaring med og jeg har også hatt rett hver gang jeg har påpekt noe.

Vi vet mye mer enn vi selv tror og doktorer etc vil ikke tenke du er hysterisk. De vil jo også gjøre en god jobb. Den jobben kan de bare gjøre om de får vite hva som skjer.

[Gjest prust]

Men blir ikke det fryktelig hysterisk og masete? Vet ikke om jeg kan ta meg enda mer fri fra jobb heller...

Fikk du vite noe om hva din blødning skyldtes?

Nei, jeg synes ikke du er masete. Det er klart du er bekymret! Jeg tror gyneklogoen fant en årsak til blødningen min, men det husker jeg ikke nå.... Husker veldig godt da det skjedde. Jeg satt på do om kvelden, og reiste meg for å pusse tennene, og så kjentes det ut som om jeg tisset på meg. SKvatt, og satte meg tilbake på do, og da rant det blod....

Jeg hadde også en liten blødning i uke 8 i første svangerskap. Også da fikk jeg UL, og alt var bra. Fikk ikke noen forklaring på hvorfor jeg blødde. Mener å huske at blodet var friskt og rødt.

[morsan]

*klem*

Jeg krysser fingrene for deg.

Jeg har ikke selv mistet, men har hatt søstre/venninner som har gjort det eller trodd at de har gjort det.

En fortalte at det var ingen forvarsel før det plutselig ble MYE blødninger, ikke bare litt. En annen hadde STORE blødninger, men var likevel gravid med tvillinger som klarte seg fint.

En tredje fikk påvist tvillinger på tidlig ultralyd, og litt senere blødde hun kraftig og det ene fosteret forsvant. Jeg kjenner også en annen som mistet en flerling som ble påvist ved tidlig ultralyd, men hun hadde ingen blødninger i det hele tatt - fosteret var bare borte (det var fra tre til to fostre).

[morsan]

Men blir ikke det fryktelig hysterisk og masete? Vet ikke om jeg kan ta meg enda mer fri fra jobb heller...

Fikk du vite noe om hva din blødning skyldtes?

Jeg er enig med de andre i at du ikke er masete!!!

[mariaflyfly]

Men blir ikke det fryktelig hysterisk og masete? Vet ikke om jeg kan ta meg enda mer fri fra jobb heller...

Fikk du vite noe om hva din blødning skyldtes?

Du er selvfølgelig ikke masete!

Jeg hadde også blødninger da jeg var gravid med datteren min. Blødde ganske mye en lang kveld, så ga det seg. Var på UL dagen etter, og alt var bra. de hadde ingen forklaring på hvorfor jeg blødde, men jeg fikk beskjed om å ta det med ro, og jeg fikk sexnekt i to mnd.

Krysser fingre for at det går bra med deg og.

[jubalong70]

Men blir ikke det fryktelig hysterisk og masete? Vet ikke om jeg kan ta meg enda mer fri fra jobb heller...

Fikk du vite noe om hva din blødning skyldtes?

Det er definitivt ikke hysterisk og masete - det gir deg ro i sjelen. Om det skulle ha gått galt, så vet du i alle fall det og kan forholde deg til det. Har det ikke gått galt så slipper du å bekymre deg.

Og arbeidsgiver vil helt sikkert heller ha en arbeidstaker som kan konsentrere seg om jobben enn en som grubler over hva som skjer i livmoren sin

[DarkPink]

Nei, jeg synes ikke du er masete. Det er klart du er bekymret! Jeg tror gyneklogoen fant en årsak til blødningen min, men det husker jeg ikke nå.... Husker veldig godt da det skjedde. Jeg satt på do om kvelden, og reiste meg for å pusse tennene, og så kjentes det ut som om jeg tisset på meg. SKvatt, og satte meg tilbake på do, og da rant det blod....

Jeg hadde også en liten blødning i uke 8 i første svangerskap. Også da fikk jeg UL, og alt var bra. Fikk ikke noen forklaring på hvorfor jeg blødde. Mener å huske at blodet var friskt og rødt.

Jo, men hva om jeg fortsetter å blø en gang i uken fremover da? Skal jeg liksom fly til legen hver uke?

Sist var blødningen veldig lik som du beskriver, helt plutselig og frisk og rød. Men denne gangen var den som sagt mye mørkere, og det har fortsatt å være brunlig ved hver dotørk siden det (beklager detaljer). Det at kvalmen har gitt seg gjør selvsagt ikke saken noe bedre...

[Angelica :o)]

Åhh.. Visste ikke at du var gravid!

Gratulerer, håper alt ordner seg.

[DarkPink]

Du er selvfølgelig ikke masete!

Jeg hadde også blødninger da jeg var gravid med datteren min. Blødde ganske mye en lang kveld, så ga det seg. Var på UL dagen etter, og alt var bra. de hadde ingen forklaring på hvorfor jeg blødde, men jeg fikk beskjed om å ta det med ro, og jeg fikk sexnekt i to mnd.

Krysser fingre for at det går bra med deg og.

Hadde du mer enn en blødning i løpet av svangerskapet?

Hvorfor sexnekt?

Jeg har bare turt å ha sex en gang siden jeg ble gravid, og da kom det pittelitt blod, så det ble sannsynligvis også siste på åresvis fremover... =p Samboern er selvsagt litt småfrustrert, og sier at det ER jo ikke noe farlig, men da er det altså det likevel...?

[DarkPink]

*klem*

Jeg krysser fingrene for deg.

Jeg har ikke selv mistet, men har hatt søstre/venninner som har gjort det eller trodd at de har gjort det.

En fortalte at det var ingen forvarsel før det plutselig ble MYE blødninger, ikke bare litt. En annen hadde STORE blødninger, men var likevel gravid med tvillinger som klarte seg fint.

En tredje fikk påvist tvillinger på tidlig ultralyd, og litt senere blødde hun kraftig og det ene fosteret forsvant. Jeg kjenner også en annen som mistet en flerling som ble påvist ved tidlig ultralyd, men hun hadde ingen blødninger i det hele tatt - fosteret var bare borte (det var fra tre til to fostre).

Du vet ikke om noen som bare blødde litt og mistet da? Har hørt så mange skrekkhistorier om sånne missed abortion der fosteret bare blir værende inni der dødt uten at man vet det.

[Gjest prust]

Jo, men hva om jeg fortsetter å blø en gang i uken fremover da? Skal jeg liksom fly til legen hver uke?

Sist var blødningen veldig lik som du beskriver, helt plutselig og frisk og rød. Men denne gangen var den som sagt mye mørkere, og det har fortsatt å være brunlig ved hver dotørk siden det (beklager detaljer). Det at kvalmen har gitt seg gjør selvsagt ikke saken noe bedre...

Jeg synes du skal gå til lege én gang til og sjekke. Hvis alt er bra, og du fortsatt er gravid, skal du spørre hva du skal gjøre dersom blødningene fortsetter.

Forstår at det kan være slitsomt i forhold til deg selv og til arbeidsgiver hvis du stadig vekk må til UL, men to ganger må vel være akseptabelt?!

PS. Sånne detaljer gjør meg ingenting :-) Har liksom blitt helt immun mot sånt etter tre svangerskap, fødsler, barselstid og ørten hundre bleieskift!

[Gjest prust]

Hadde du mer enn en blødning i løpet av svangerskapet?

Hvorfor sexnekt?

Jeg har bare turt å ha sex en gang siden jeg ble gravid, og da kom det pittelitt blod, så det ble sannsynligvis også siste på åresvis fremover... =p Samboern er selvsagt litt småfrustrert, og sier at det ER jo ikke noe farlig, men da er det altså det likevel...?

I utgangspunktet er det ikke farlig med sex i svangerskapet, men akkurat i den/de perioden hvor du har blødninger er det kanskje ikke så lurt. Slik har jeg forstått det.

[Mirabell]

Jeg har mistet to ganger. Begge gangene var omtrent som å ha mensen, bare litt mer blod og sterkere menssmerter. Men den merkelige følelsen av å være kvalm og sulten på en gang, forsvant samme dag. Jeg fikk henvisning til gynekolog fra fastlegen for å sjekke at det var en SA og for å sjekke at HCG-nivået sank.

Lykke til, det er mange som har blødninger uten at det er en SA!

[laban]

Du vet ikke om noen som bare blødde litt og mistet da? Har hørt så mange skrekkhistorier om sånne missed abortion der fosteret bare blir værende inni der dødt uten at man vet det.

MA er sjeldnere enn vanlig SA der fosteret til slutt kommer ut av seg selv.

Ved SA vil blødningene øke, og til slutt er det ingen tvil, så fremt man er såpass langt på vei. Ta kontakt med lege hvis du får krampeliknende smerter i ryggen eller underlivet.

Hvis du med "mørkere" mener mer brunt enn rødt, er det ikke sånn at det er verre jo mørkere det er. Rødt, friskt blod er det sterkeste faresignalet. Men mange har blødninger uten å miste.

Symptomer eller ikke er ikke noe tegn på hvordan fosteret har det. Det finnes eksempler på alle mulige varianter.

[fuji1365380447]

Jeg hadde en MA, og da kom det bittlite frisk blod ( ikke nok til å fylle et bind engang).

Neste gang jeg var gravid så blødde jeg mye den første tiden (dette svangerskapet gikk fint).

Men jeg var utrolig urolig og redd for disse blødningene, og gikk til legen og tok ultralyd nesten annenhver uke den første tiden. Jeg fikk ikke ro i sjelen før jeg fikk bekreftelse på at det stadig var liv der inne.

Gynekologen min var grei, og sa at jeg bare måtte komme så lenge jeg blødde og var urolig. Jeg ble sykemeldt for å kunne ta det litt ekstra med ro, og fikk sex-nekt i denne perioden.

Jeg fikk også utskrevet hormonpreperatet Progesteron. Noen gravide produserer for lite av dette hormonet, og det kan føre til blødningene.

Mine blødninger varte til uke 11 i svangerskapet. Ikke særlig morsomt å være redd, så du har min fulle sympati.

Gå til en lege eller spesialist i gynekologi og be om ultralyd, så får du ro i sjelen. Det er IKKE hysterisk å være redd og urolig når man blør i svangerskapet.