Overreagerer jeg?

[janeb]

Hei for 5 år siden opplevde jeg to sjokk på rekke og rad. Først oppdaget jeg at min mann hadde vært utro og 2 mnd ettepå døde min mor plutselig. Jeg hadde ikke kommet meg over sjokket over min manns utroskap og gikk forsatt ved siden av meg selv. Han ville ikke snakke om det og dermed har jeg aldri kommet bort fra det. Når min mor døde så fikk jeg sjokk nr 2, og hver gang jeg tenkte på henne dukket utroskapen opp og presset sorgreaksjonen etter min mor bort. Det tok veldig lang tid og jeg er ikke sikker på om jeg er ferdig med dette enda. Den første julen etter at min mor døde, var min mann i gang med en annen igjen. Og det første julen etter dødsfallet, Jeg fikk sjokk nr. 3 kan en vel si. Dette er nå over 4 år siden, men etter det klarer ikke jeg å ta i mot nærhet fra noen. Det er veldig hardt. Han blir sint om jeg vil prøve å snakke om det og dermed går jeg rundt og ikke vet helt hva er det som har skjedd, har jeg drømt det osv. For tiden jobber jeg veldig hardt og er hard mot meg selv, Den siste tiden har jeg opplevd å føle meg veldig ulykkelig. Jeg er en person som tåler mye, men dette skjønner jeg ikke noe av. Jeg blir så forvirret. Jeg er ikke en person som er særlig åpen, Siden jeg ikke har det med å snakke med noen så lurer jeg på kan jeg gjøre noe selv. er det ikke litt lang tid å gå rundt å være usikker og lurer på hva som skjedde den gangen. Hvordan kan jeg i det hele tatt la mannen min ta i meg igjen. Jeg blir helt stiv når han sier at han er glad i meg. Hva er det som er galt med meg? Finnes det noe jeg kan lese for å komme meg ut av dette? Jeg er forferdelig urolig inne i meg selv, jeg har delvis hjertebank, men det kan kanskje skyldes lange arbeidsdager. Håper på tilbakemelding.

[Gjest Piriion]

Nei, du overreagerer ikke. Men hvorfor i alle dager er du sammen med denne egoistiske drittsekken fremdeles??

[frosken]

Etter så lang tid, er det på tide å komme seg videre og ikke fokusere for mye på hva som skjedde for fire år siden.

Dersom du ikke lar din man være nær deg , hva er det som gjør at dere fortsatt holder sammen? Han må jo være ganske lei han også? Har dere vurdert å kontakte familiekontoret for samtaler?

Dersom du ikke blir ferdig med sorgreaksjonen i forhold til tapet av din mor, så kan du f.eks. forsøke å snakke med presten der dere bor. Prester er vant til å forholde seg til sorg, og er ofte gode samtalepartnere i forhold til akkurat dette.