Å forberede seg på den nye kvinnen

[Gjest bare føler for litt anonymitet jeg 0 0]

Hvordan kan jeg forberede meg på den nye kvinnen? Hun som brøt inn i mitt ekteskap. Og flytter hit snart.

Jeg vil ikke se henne. Jeg vil ikke se henne og ham sammen. Jeg vil ikke at andre skal se henne. Jeg vil ikke hun skal ha noen ting å gjøre med mitt barn. Jeg vil ikke at hun skal flytte inn i "mitt" hus. Jeg vil ikke treffe på dem som en liten familie.

Det tar tid å slutte å elske når man har gjort det så lenge. Alt gjør så vondt.

(

[Gjest jhtd 0 0]

Hvem skal bo i huset dere hadde ? Din eks.mann?

[Gjest bare føler for litt anonymitet jeg 0 0]

Min tidligere mann bor i huset nå. Vi eier det fortsatt sammen. Jeg leier en leilighet og har barnet vårt ca to tredjedeler av tiden.Det går på skolen hos meg, likte seg ikke på den skolen som var tilknyttet huset vårt. Jeg ønsker å selge det nå når jeg skjønner han ikke har noen problemer med å fortsette livet sammen med henne i det huset, det nabolaget hvor jeg prøvde å skape meg et hjem. I det som var vårt hjem. Vi ble separert i midten av mars. Han var utro siden før sommeren, den forrige.

Jeg ville han skulle ventet før han trekker noen inn i mitt barns liv. Ikke så fort. Og ikke henne før det var absolutt helt sikkert at det var det han ville satse på.

Jeg ønsker de skal bo et lite stykke fra meg, så jeg kan slippe å treffe på dem i et sett. For dette er et ganske lite sted. Han kan fortsatt bo nært barnet sitt slik geografien er rundt her. Men synes han at han får for lite for huset, sier han at han vil prøve å kjøpe det hvis det legges ut for salg. Han liker å bo der. Jeg kan ikke bo der på grunn av økonomi, og fordi barnet mitt ikke vil gå på skolen i det området.

Jeg skal være glad jeg er kvitt han som har gjort meg så ulykkelig så lenge, men det hjelper ingen ting på smerten. Det er det som er så trist.

[Gjest bare føler for litt anonymitet jeg 0 0]

Hvem skal bo i huset dere hadde ? Din eks.mann?

Min tidligere mann bor i huset nå. Vi eier det fortsatt sammen. Jeg leier en leilighet og har barnet vårt ca to tredjedeler av tiden.Det går på skolen hos meg, likte seg ikke på den skolen som var tilknyttet huset vårt. Jeg ønsker å selge det nå når jeg skjønner han ikke har noen problemer med å fortsette livet sammen med henne i det huset, det nabolaget hvor jeg prøvde å skape meg et hjem. I det som var vårt hjem. Vi ble separert i midten av mars. Han var utro siden før sommeren, den forrige.

Jeg ville han skulle ventet før han trekker noen inn i mitt barns liv. Ikke så fort. Og ikke henne før det var absolutt helt sikkert at det var det han ville satse på.

Jeg ønsker de skal bo et lite stykke fra meg, så jeg kan slippe å treffe på dem i et sett. For dette er et ganske lite sted. Han kan fortsatt bo nært barnet sitt slik geografien er rundt her. Men synes han at han får for lite for huset, sier han at han vil prøve å kjøpe det hvis det legges ut for salg. Han liker å bo der. Jeg kan ikke bo der på grunn av økonomi, og fordi barnet mitt ikke vil gå på skolen i det området.

Jeg skal være glad jeg er kvitt han som har gjort meg så ulykkelig så lenge, men det hjelper ingen ting på smerten. Det er det som er så trist.

[Dorthe 48 951 389]

Min tidligere mann bor i huset nå. Vi eier det fortsatt sammen. Jeg leier en leilighet og har barnet vårt ca to tredjedeler av tiden.Det går på skolen hos meg, likte seg ikke på den skolen som var tilknyttet huset vårt. Jeg ønsker å selge det nå når jeg skjønner han ikke har noen problemer med å fortsette livet sammen med henne i det huset, det nabolaget hvor jeg prøvde å skape meg et hjem. I det som var vårt hjem. Vi ble separert i midten av mars. Han var utro siden før sommeren, den forrige.

Jeg ville han skulle ventet før han trekker noen inn i mitt barns liv. Ikke så fort. Og ikke henne før det var absolutt helt sikkert at det var det han ville satse på.

Jeg ønsker de skal bo et lite stykke fra meg, så jeg kan slippe å treffe på dem i et sett. For dette er et ganske lite sted. Han kan fortsatt bo nært barnet sitt slik geografien er rundt her. Men synes han at han får for lite for huset, sier han at han vil prøve å kjøpe det hvis det legges ut for salg. Han liker å bo der. Jeg kan ikke bo der på grunn av økonomi, og fordi barnet mitt ikke vil gå på skolen i det området.

Jeg skal være glad jeg er kvitt han som har gjort meg så ulykkelig så lenge, men det hjelper ingen ting på smerten. Det er det som er så trist.

Det er nesten alltid forferdelig trist å bli skilt selvom det er det man ønsker. Drømmer som brast og det at man håpet at dette skulle gå bra.

Dessverre er det ikke slik at man kan bestemme over fraskilte ektefeller/samboere. Da er det jammen mye jeg skulle ha fått gjort annerledes ;o) Man kan kun bestemme over seg selv og over hvordan man selv skal leve videre både i forhold til eks og barn.

[Gjest bare føler for litt anonymitet jeg 0 0]

Det er nesten alltid forferdelig trist å bli skilt selvom det er det man ønsker. Drømmer som brast og det at man håpet at dette skulle gå bra.

Dessverre er det ikke slik at man kan bestemme over fraskilte ektefeller/samboere. Da er det jammen mye jeg skulle ha fått gjort annerledes ;o) Man kan kun bestemme over seg selv og over hvordan man selv skal leve videre både i forhold til eks og barn.

Jeg vet det.

Sliter bare med å henge med i svingene i forhold til hvordan jeg skal greie å forholde meg til det nye livet. Skulle ønske han kunne tatt litt hensyn. Jeg tror ikke det er bra for barnet mitt at det går så fort. At det er vondt for meg skjønner jeg jo han ikke bryr seg om.

[Dorthe 48 951 389]

Jeg vet det.

Sliter bare med å henge med i svingene i forhold til hvordan jeg skal greie å forholde meg til det nye livet. Skulle ønske han kunne tatt litt hensyn. Jeg tror ikke det er bra for barnet mitt at det går så fort. At det er vondt for meg skjønner jeg jo han ikke bryr seg om.

Det tar litt tid men sakte blir ting bedre. Faren til minstemann har faktisk blitt en helt ok far og eks og vi har et godt sammarbeid. Og vi kranglet så ille i begynnelsen pga slike ting at det ville jeg aldri trodd var mulig. Ikke tror jeg kranglingen hjalp, det var nok heller han som måtte modnes i det å være samværsforeldre og det å faktisk ta mer hensyn til barnet enn å straffe meg.

Hm, jeg svelger fremdeles kameler synes jeg selv, men det tror jeg faktisk han gjør også.

[Lillemus 80 328 5 182]

Du skal i alle fall ikke snakke stygt om henne til barnet ditt! Ikke la barnet få dårlig samvittighet fordi det blir glad i henne, for det blir det forhåpentligvis! Ikke la det gå ut over barnet så mye som ett eneste sekund at dere to voksne ikke fikk det til å fungere.

[tonie 12 361 377]

Jeg skjønner at du har det vondt, men jeg tror det beste du kan gjøre er å la ting gå sin gang og fokusere på å bli kvitt følelsene du fortsatt har for eksen. Tenk på hva han har gjort mot deg, på hva for en mann den nye egentlig får, og prøv å legge planer for hvor fantastisk livet ditt skal bli når ting bare får gått seg litt til. Når det føles ekstra sårt kan litt skadefryd gjøre susen. Tenk på hvor festlig det er for henne å bo i "en annen kvinnes hus" og på alle skjeve blikk hun sikkert vil få som ekteskapskilleren. Sånn blir det gjerne på små steder. Skadefryd er ikke så dumt i en overgangsfase så lenge man holder det for seg selv og unngår å ytre så mye som et ord om det til andre;-)

Jeg er sikker på at det går bedre med deg om en stund når du har fått alt litt på avstand. Du får sikkert et mye bedre liv, og til slutt sitter du der og lurer på hvorfor i all verden du satt og gråt på grunn av den mannen.

Tving deg selv til å ha en hyggelig tone med eksen og den nye for barnets skyld. Det er hardt nok for et barn å oppleve at mor byttes ut med en ny dame. Hvis det i tillegg er full krig mellom de voksne må det være helt forferdelig å tvinges til å bo midt oppe i det.

[Babette 13 284 256]

Jeg forstår deg veldig godt og har hatt det på samme måten selv.

Man trenger ikke å ønske seg eksen tilbake for å ha slike følelser. Det går på at en annen har tatt din plass - i huset, i bilen, i svigerfamilien, samen med navnet hans på invitasjoner og takkekort, som del av to navn som ofte nevnes sammen.

Og ikke minst er det selvsagt vondt å tenke på at hun også er en del av tilværelsen for barnet ditt.

Jeg har ikke noe bedre trøst å gi deg enn at det hele vil gå seg til etter hvert. Og du må absolutt ikke føle deg rar når du er sjalu og samtidig ikke ønsker ham tilbake for alt i verden.

[Gjest bare føler for litt anonymitet jeg 0 0]

Du skal i alle fall ikke snakke stygt om henne til barnet ditt! Ikke la barnet få dårlig samvittighet fordi det blir glad i henne, for det blir det forhåpentligvis! Ikke la det gå ut over barnet så mye som ett eneste sekund at dere to voksne ikke fikk det til å fungere.

Det er det som er min store utfordring. Å skjerme barnet mitt på den ene siden og samtidig finne en balanse i hvordan h*n skal/må og har rett til å få orientere seg i sin verden. Jeg har ikke sagt et ord om denne kvinnen til en sjel i nabolaget, og mitt barn som ikke er et småbarn lenger vet heller ikke om henne, men alle skjønte at bruddet kom fra klar himmel, og at vi hadde fremstått som et fungerende og lykkelig par til det plutselig en dag var over. Så alle tenker sikkert sitt allerede. Hva barnet mitt egentlig tenker får vi vite mer om når det nå må få vite om denne kvinnen og hva som var årsaken til bruddet. Forholdet mellom far og barn har vært anstrengt nok og jeg har ikke sagt et stygt ord, tvert i mot har det falt på meg å prøve å reparere på det som har vært der av svik og forlatthet. Og jeg har gjort det for barnet mitt sin skyld, og forbannet min eks i det stille. Han har ikke vært der for barnet mitt det siste året slik barnet mitt er vant til, og nå snakker jeg ikke om tid i seg selv, men om å flykte inn i jobb og ikke se barnet vårt og hva det trenger. Brutte løfter og avtaler osv.

Og det tok brått slutt. Som et lyn fra klar himmel for meg og barnet mitt. Og omverdenen. Så når denne kvinnen kommer hit flyttende, vil alle vite og folk vil snakke. Så langt er det bare en håndfull som vet. De fleste i miljøet vi har gått i vet heller ikke detaljer. Så barnet mitt vil også måtte få vite, og forstår da mer av hvorfor det har vært så vondt for meg. Og forholdet mellom far og barn er allerede frynsete nok akkurat nå.

Jeg vil ikke være den som sier dette i utgangspunktet. Det skal være faren sin oppgave. Så får barnet komme til meg i andre omgang. Dette er faren enig i. Kvinnen er fra et annet land, en annen kultur, og snakker ikke hans språk, så det blir i utgangspunktet et problem. Det betyr at det vil ta lenger tid for bånd å oppstå, men det betyr også at han vil være i et miljø/hjem hvor hans far må snakke på et fremmed språk, som igjen kan føre til en følelse av fremmedgjøring i denne konteksten.

[Gjest bare føler for litt anonymitet jeg 0 0]

Jeg forstår deg veldig godt og har hatt det på samme måten selv.

Man trenger ikke å ønske seg eksen tilbake for å ha slike følelser. Det går på at en annen har tatt din plass - i huset, i bilen, i svigerfamilien, samen med navnet hans på invitasjoner og takkekort, som del av to navn som ofte nevnes sammen.

Og ikke minst er det selvsagt vondt å tenke på at hun også er en del av tilværelsen for barnet ditt.

Jeg har ikke noe bedre trøst å gi deg enn at det hele vil gå seg til etter hvert. Og du må absolutt ikke føle deg rar når du er sjalu og samtidig ikke ønsker ham tilbake for alt i verden.

Hvor lang tid tar det før litt av den mest skarpe smerten slipper taket? Jeg vet det ikke finnes fasit, men er så redd jeg skal ha det så vondt lenge, lenge. Det var alltid bare oss to, og vi var sammen i nesten to tiår. Og jeg har ikke en gang hatt kjærlighetssorg i mitt liv før nå.

Det er godt at noen andre sier de tingene som gjør så vondt. Jeg er så visuell av meg. Skal de elske sammen, trenger de ikke gjøre det foran peisen hvor vi har elsket så mange ganger. På vårt soverom. Eller spise frokost rundt akkurat det kjøkkenbordet hvor hun vil sitte på min plass. Og jeg sitter i leiligheten og prøver å gjøre alt for ikke å tenke disse bildene. At de griller i min hage. Jeg vil ikke mitt barn skal oppleve det der hvor vi var en familie.

Mitt barn er ikke så knyttet til huset, og nettopp derfor synes jeg han kunne tatt hensyn og funnet et nytt sted. Det er beintøft nok slik det allerede er.

[Gjest bare føler for litt anonymitet jeg 0 0]

Du skal i alle fall ikke snakke stygt om henne til barnet ditt! Ikke la barnet få dårlig samvittighet fordi det blir glad i henne, for det blir det forhåpentligvis! Ikke la det gå ut over barnet så mye som ett eneste sekund at dere to voksne ikke fikk det til å fungere.

Barnet mitt vet ikke om kvinnen en gang. Hadde hun ikke flyttet hit hadde jeg ikke sagt noe. Barnet vårt tok bruddet så tungt, og forholdet mellom far og barn var allerede frynsete nok da. Jeg sa at han ikke var glad i mamma mer. H*n vet at jeg er glad i pappa, selv om h*n ser og skjønner på min forvandling at jeg har det bedre for meg selv. Jeg er ikke syk slik jeg var før.

Men det skal bli vanskelig, nytt og ukjent landskap og bevege seg inn i.

[Gjest bare føler for litt anonymitet jeg 0 0]

Jeg skjønner at du har det vondt, men jeg tror det beste du kan gjøre er å la ting gå sin gang og fokusere på å bli kvitt følelsene du fortsatt har for eksen. Tenk på hva han har gjort mot deg, på hva for en mann den nye egentlig får, og prøv å legge planer for hvor fantastisk livet ditt skal bli når ting bare får gått seg litt til. Når det føles ekstra sårt kan litt skadefryd gjøre susen. Tenk på hvor festlig det er for henne å bo i "en annen kvinnes hus" og på alle skjeve blikk hun sikkert vil få som ekteskapskilleren. Sånn blir det gjerne på små steder. Skadefryd er ikke så dumt i en overgangsfase så lenge man holder det for seg selv og unngår å ytre så mye som et ord om det til andre;-)

Jeg er sikker på at det går bedre med deg om en stund når du har fått alt litt på avstand. Du får sikkert et mye bedre liv, og til slutt sitter du der og lurer på hvorfor i all verden du satt og gråt på grunn av den mannen.

Tving deg selv til å ha en hyggelig tone med eksen og den nye for barnets skyld. Det er hardt nok for et barn å oppleve at mor byttes ut med en ny dame. Hvis det i tillegg er full krig mellom de voksne må det være helt forferdelig å tvinges til å bo midt oppe i det.

Jeg tror nok jeg kommer til å prøve å ha minst mulig kontakt med ham, og henne.

Og jeg har det bedre uten ham.

Og det blir ikke lett for henne. Også på grunn av at hun kommer fra et annet land og ikke snakker språket.

[Babette 13 284 256]

Hvor lang tid tar det før litt av den mest skarpe smerten slipper taket? Jeg vet det ikke finnes fasit, men er så redd jeg skal ha det så vondt lenge, lenge. Det var alltid bare oss to, og vi var sammen i nesten to tiår. Og jeg har ikke en gang hatt kjærlighetssorg i mitt liv før nå.

Det er godt at noen andre sier de tingene som gjør så vondt. Jeg er så visuell av meg. Skal de elske sammen, trenger de ikke gjøre det foran peisen hvor vi har elsket så mange ganger. På vårt soverom. Eller spise frokost rundt akkurat det kjøkkenbordet hvor hun vil sitte på min plass. Og jeg sitter i leiligheten og prøver å gjøre alt for ikke å tenke disse bildene. At de griller i min hage. Jeg vil ikke mitt barn skal oppleve det der hvor vi var en familie.

Mitt barn er ikke så knyttet til huset, og nettopp derfor synes jeg han kunne tatt hensyn og funnet et nytt sted. Det er beintøft nok slik det allerede er.

Ja, man skulle tro det ville ha vært det beste for alle involverte om han fant et nytt hus. Også for den nye kvinnen. Nå føler vel ikke du noen omsorg for henne, naturlig nok, men kanskje det kan være litt godt å tenke på at hun sannsynligvis føler seg ubekvem med bosituasjonen hun også.

Jeg ville i alle fall aldri ha flyttet inn hos en mann i det samme huset som han hadde bodd i med eksen. Aldri. Da hadde jeg ikke kunnet slappe av.

[Gjest bare føler for litt anonymitet jeg 0 0]

Ja, man skulle tro det ville ha vært det beste for alle involverte om han fant et nytt hus. Også for den nye kvinnen. Nå føler vel ikke du noen omsorg for henne, naturlig nok, men kanskje det kan være litt godt å tenke på at hun sannsynligvis føler seg ubekvem med bosituasjonen hun også.

Jeg ville i alle fall aldri ha flyttet inn hos en mann i det samme huset som han hadde bodd i med eksen. Aldri. Da hadde jeg ikke kunnet slappe av.

Jeg får håpe på at hun ikke vil det. Eller aller helst at det går til helvete med henne, og at han kan finne seg en annen dame om en stund når alle har fått litt mer tid på seg. Men når hun flytter hit fra et annet land betyr det jo at de satser seriøst nok.

[Babette 13 284 256]

Jeg får håpe på at hun ikke vil det. Eller aller helst at det går til helvete med henne, og at han kan finne seg en annen dame om en stund når alle har fått litt mer tid på seg. Men når hun flytter hit fra et annet land betyr det jo at de satser seriøst nok.

De har jo nokså dårlige odds, da. Å bygge et nytt forhold i ruinene av det gamle er risikosport. Og enda verre når det er overlapping.

I vårt tilfelle ble det slutt med elskerinnen hans så fort vi var blitt separert, da var det ikke så spennnende å holde på lenger.

Men han fant seg ganske snart en ny. Og de giftet seg så fort at jeg så ham for meg trippende utenfor Fylkesmannens kontor, ventende på skilsmissebevillingen, hehe.

Men i dag er jeg sjeleglad for at alt gikk som det gikk. For jeg traff også en ny etter hvert, og er tusen ganger lykkeligere nå enn i ekteskapet.

Jeg er til og med rede for en hyggelig dobbeltdate med oss alle fire, men er litt redd det blir så mye mimring mellom oss ekser at de to nye vil føle seg utenfor.

[Gjest bare føler for litt anonymitet jeg 0 0]

De har jo nokså dårlige odds, da. Å bygge et nytt forhold i ruinene av det gamle er risikosport. Og enda verre når det er overlapping.

I vårt tilfelle ble det slutt med elskerinnen hans så fort vi var blitt separert, da var det ikke så spennnende å holde på lenger.

Men han fant seg ganske snart en ny. Og de giftet seg så fort at jeg så ham for meg trippende utenfor Fylkesmannens kontor, ventende på skilsmissebevillingen, hehe.

Men i dag er jeg sjeleglad for at alt gikk som det gikk. For jeg traff også en ny etter hvert, og er tusen ganger lykkeligere nå enn i ekteskapet.

Jeg er til og med rede for en hyggelig dobbeltdate med oss alle fire, men er litt redd det blir så mye mimring mellom oss ekser at de to nye vil føle seg utenfor.

Jeg kan vanskelig forestille meg at vi kommer til å ha mer kontakt enn strengt tatt nødvendig. Men det ville vært lettere å forholde seg til en annen kvinne enn akkurat henne.

Man blir så infantil oppe i slikt. Jeg blir i hvertfall. Ser for meg at hun er 100 ganger vakrere enn meg på alle måter osv osv. Yngre, vakrere og alt jeg ikke synes jeg er.

[Lillemus 80 328 5 182]

De har jo nokså dårlige odds, da. Å bygge et nytt forhold i ruinene av det gamle er risikosport. Og enda verre når det er overlapping.

I vårt tilfelle ble det slutt med elskerinnen hans så fort vi var blitt separert, da var det ikke så spennnende å holde på lenger.

Men han fant seg ganske snart en ny. Og de giftet seg så fort at jeg så ham for meg trippende utenfor Fylkesmannens kontor, ventende på skilsmissebevillingen, hehe.

Men i dag er jeg sjeleglad for at alt gikk som det gikk. For jeg traff også en ny etter hvert, og er tusen ganger lykkeligere nå enn i ekteskapet.

Jeg er til og med rede for en hyggelig dobbeltdate med oss alle fire, men er litt redd det blir så mye mimring mellom oss ekser at de to nye vil føle seg utenfor.

''men er litt redd det blir så mye mimring mellom oss ekser at de to nye vil føle seg utenfor.''

Det har jeg nesten opplevd! Første gangen vi feiret jul sammen (min kjære var ikke med da), altså eksen, nydama, ungene og jeg og noen fler så var det en eller annen som sa en setning som tydeligvis minte oss begge to om noe. Vi så på hverandre begge to, men vi klarte ikke å huske hva det var. Alikevel syntes jeg det var ubehagelig med tanke på at nydama var der og tydelig måtte se at dette var et felles minne for oss (selv om ingen av oss kunne huske hva det var). Synes fremdeles det er ubehagelig å tenke på det, selv om det er flere år siden nå og jeg har fått verdens beste kjæreste siden da. )

[Babette 13 284 256]

''men er litt redd det blir så mye mimring mellom oss ekser at de to nye vil føle seg utenfor.''

Det har jeg nesten opplevd! Første gangen vi feiret jul sammen (min kjære var ikke med da), altså eksen, nydama, ungene og jeg og noen fler så var det en eller annen som sa en setning som tydeligvis minte oss begge to om noe. Vi så på hverandre begge to, men vi klarte ikke å huske hva det var. Alikevel syntes jeg det var ubehagelig med tanke på at nydama var der og tydelig måtte se at dette var et felles minne for oss (selv om ingen av oss kunne huske hva det var). Synes fremdeles det er ubehagelig å tenke på det, selv om det er flere år siden nå og jeg har fått verdens beste kjæreste siden da. )

Men det er jo ikke så lett å unngå sånne situasjoner. Og fortsatt kan jeg ta meg i å savne ham når jeg har truffet gamle felles kjente og gjerne skulle ha noen å utveksle kommentarer med. (" Tenk at DE har blitt sammen, og du skulle ha sett hvor slank han er blitt...")

For ikke å snakke om alt jeg lurer på når det gjelder min tidligere svigerfamilie, hvem som er i live og ikke, og en masse andre ting. Jeg vet at kjæresten min ikke ville ha noe i mot at vi holdt på sånn, han synes eksen min er en kjempekar og omvendt (de kjente hverandre før vi ble sammen), men jeg er nokså usikker på nydama.