Hva skal jeg gjøre?

[mrxx]

Det beste av alt er om jeg går i fra han og starter mitt eget liv uten han. Men tanken på det gjør jeg forvirret. Jeg er en veldig følsom person som ikke tåler så veldig mye før det renner over for meg. Jeg sliter også psykisk går regelmessig til behandling. Men jeg skal prøve og gå ned 10 kg også ta det derifra... Jeg har prøvd og snakke med han og han sier jo at han elsker meg og vil at vi skal være sammen. Men jeg vet ærlig ikke hva jeg skal tro. Og som sagt er han jo endel mye eldre enn meg, men det synes ikke jeg har noe og si. Men kanskje vi ikke passer sammen pga det... er ikke helt sikker... og av og til spørr jeg om vi skal gifte oss og da sier han at han vil vente litt til at vi har fått mere orden på livene våres... er veldig forvirret...

Nå vet ikke jeg hvor gammel han er, men han har ikke andre problemer da? Som f.eks litt dårlig potens som gjør at han ikke vil ha sex med deg? Dette kan være vanskelig å innrømme for en mann og bruker heller en unnskyldning for å unngå sex.

Dette er bare tanker jeg har da.

Jeg stusser over at han sier han elsker deg og ikke vil ha sex med deg på grunn av magen din. Jeg tror ikke at en litt for stor mage hadde hindret han. Så mye kan ikke en mage bety hvis han ellers elsker deg.

Du kan jo prøve å gå ned 10 kg, hvis du ønsker det selv, det er jo ikke sikkert at det gjør noe heller. Så får du se da om det endrer seg noe. Jeg er litt usikker på akkurat det.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har en slik mage og den blir ikke borte når du slanker deg. Det er jo huden som er strukket, så skal den bort, må den opereres bort. Men å operere meg for å holde på en mann... Hvis du synes kroppen din er fin, så skla jeg love deg at der ute et sted så finnes det en mann som synes den er fantastisk. Kanskje det heller er mannen for deg?

[Gjest Valnøtt]

Det beste av alt er om jeg går i fra han og starter mitt eget liv uten han. Men tanken på det gjør jeg forvirret. Jeg er en veldig følsom person som ikke tåler så veldig mye før det renner over for meg. Jeg sliter også psykisk går regelmessig til behandling. Men jeg skal prøve og gå ned 10 kg også ta det derifra... Jeg har prøvd og snakke med han og han sier jo at han elsker meg og vil at vi skal være sammen. Men jeg vet ærlig ikke hva jeg skal tro. Og som sagt er han jo endel mye eldre enn meg, men det synes ikke jeg har noe og si. Men kanskje vi ikke passer sammen pga det... er ikke helt sikker... og av og til spørr jeg om vi skal gifte oss og da sier han at han vil vente litt til at vi har fått mere orden på livene våres... er veldig forvirret...

Ikke det minste rart om du sliter psykisk med den behandlingen du får hjemme. Kanskje det ordner seg med litt av hvert for deg hvis mannen din oppfører seg. Prøv med noen møter hos familievernkontoret og se om han har noe å komme med. Dette med magen din er bare tull. De fleste menn vil synes det er attraktivt at en kvinne har båret frem barnet hans.

[Gjest Valnøtt]

Ja, jeg har snakket med mange av mine venninner og de sier at jeg skal gjøre det... men jeg klarer det ikke og vi har jo ett barn i sammen... det er det som er problemet... men jeg vil jo selv gå ned i vekt.. men jeg er skikkelig utafor fortiden... jeg vil bare ikke ha ett slik forhold... det er ikke normalt og ha ett slikt forhold.. og jeg har sagt til han hvis han virkelig hadde elsket meg så hadde det ikke vært noe problem.. men han tenner vel ikke på meg da siden at jeg er litt overvektig... uff... frustrert.....

Jeg svarer deg visst i alle grener i dag, men jeg blir så opprørt av det du skriver :-)

Tenk på en ting - om noen få år skal du bli eldre. Da kommer det rynker og fett og det som verre er og det er ikke noe å gjøre for å stoppe det. Hva gjør du da? Kjøper ham en elskerinne? Lever resten av livet uten kos?

Hvis mannen din ikke klarer å tenne på kvinnen han elsker har _han_ et problem. Ikke bare du.

Barn har det ikke godt med foreldre som bor sammen for enhver pris. Barn har det godt når foreldrene har det godt. Det finnes barn som får det bedre når foreldrene går hver til sitt.

[Gjest Psyk av alt]

For 13 år siden fikk jeg barn med min daværende samboer. Han var toppidrettsutøver og ekstremt kroppsfiksert. Jeg trente også mye, gjør det fortsatt.

Jeg fødte et friskt, stort barn på 4,6 kilo. Jeg la ikke mye på meg under graviditeten og etter få uker var jeg omtrent som før. Bortsett fra at magen var rynkete på en måte.

Samboeren min syntes dette var helt forferdelig. Han sa til meg at kroppen min var totalt ødelagt, spesielt magen. Han sa at magen min så ut som en elefantmage og at jeg måtte operere den.

Jeg sa til ham at jeg nettopp hadde født ham et friskt, stort barn og at slike komentarer var totalt på jordet. Han var ikke enig, sa at det jo var sant!

Når babyen vår var 7 uker forlot jeg ham. Alle venner og kjente var sjokkert over dette og lurte på hva som var årsaken. Jeg svarte da, som sant var, at eksen ikke likte kroppen min etter at jeg hadde født. Folk trodde jeg var gal og konfronterte eksen. Da fikk de vite at så var tilfellet. Han er ikke riktig klok. Det viste seg også i ettertid. Han klikket fullstendig etter at jeg gikk og hele greie endte i drapsforsøk, drapstrusler, besøksforbud og voldsalarm. Sjarmerende type dette altså.

Jeg mener ikke at din samboer er like koko som i mitt tilfelle, men det er så fantastisk unormalt å komme med slike uttalelser. Vanlige folk sier ikke slik! Og med vanlige folk mener jeg vel folk som er "friske".

Mulig dette er veldig bastant, men jeg mener det.

Gå ifra ham. Han fortjener ikke deg. Og som jeg har lest i tråden, om du går fra ham betyr ikke det at du avskjærer muligheten til ditt barns rettigheter ifht å tilbringe tid med far.