Gravid

[Gjest sliiiten=(]

Uff jah da fant jg ut at jeg var gravid da, men det var tydelig vis ikke noe kjærsten min ville nå=(

Må ta abort, men vet egetnlit ikke om det er dt jg ahr lyst til, men valget er jo å få ungen å miste han eller ta abort..

Er det noe som har tatt abort her før å kan fortelle meg ossen det gikk?

Gruer meg så mye nå!

[fuji1365380447]

Hvis du ikke er kommet langt på vei i svangerskapet (ikke lenger enn uke 9), så kan du sannsynligvis få utført en medisinsk abort (dvs abortpillen). Da vil livmoren støte ut innholdet i en blødning.

Er du kommet lenger så må aborten utføres ved kirurgisk inngrep og full narkose.

Du bør ta kontakt med noen som kan rådgi deg i denne prosessen. Dersom du er ung (jeg tolker at du er ung i og med at du bruker sms språk i innlegget ditt...) så kan det være vanskelig å få et barn.

Jeg ble gravid som 17 åring (er nå 33) og valgte å ta abort. Jeg hadde ikke lyst til å gå glipp av muligheten til å ta en utdannelse, ha det gøy sammen med venner på studiet osv. Jeg angret aldri på at jeg tok abort, selv om jeg gråt mye og var deppa i perioden etterpå.

Det er en stor beslutning å ta en abort, men det kan være det rette i noen situasjoner.

Les mer om dette her: http://www.amathea.no/index.aspx?id=1013&mid=1145

[DarkPink]

Jeg har ikke tatt abort, og kan ikke gi den noen personlige erfaringer, men jeg vil bare si at jeg er selv et resultat av ei ung jente som trosset den skeptiske kjæresten og beholdt barnet. Det var selvsagt vanskelig for henne til tider, men hun greide seg kjempefint og jeg har det bra.

Om du ønsker å ta abort, er det også et fullgodt alternativ, men du fikser sannsynligvis begge deler. Det viktigste er at valget er DITT, og etter kjæresten din sin reaksjon å dømme, er det ikke sikkert han er noe å samle på uansett.

[Lillemus]

Men vil du klare å elske en mann som har fått deg til å ta bort et barn du egentlig vil ha? Der hadde jeg slitt gitt...

[jubalong70]

Uff, slik en lei situasjon.

Jeg har heldigvis sluppet å ta abort, så jeg kan ikke si så mye om det. Men jeg reagerer på at du må velge mellom barnet og mannen.

Hvis det er slik at du virkelig ønsker å beholdet barnet - hvordan skal du da klare å fortsette å elske mannen som tvang deg til å ta det bort?

Det hadde ikke jeg klart. Jeg tror jeg hadde blitt bitter og ikke klart å tilgi.

[Gjest sliiiten=(]

Jeg er 19, blir 20 innen jeg hadde fått ungen, vet at jeg hadde fått støtte fra både venner og famillie..

Jeg har ikke lyst å ta abort, men han får problemer hjemme.

er ca 6 uker på vei, har vært i kontakt med sykehuset, men får ikke tatt vekk før om to uker i tilfelle, så vet ikke hva om jeg klarer å gjøre det, har alltid vært helt i mot å ta abort, å det har han sakt også, men er tydeligvis noe annet når det er du selv som kommer i den situasjonen..

Men er redd får at jeg kommer til å slite med dette vis jeg tar bort.

[Gjest sliiiten=(]

Jeg er 19, blir 20 innen jeg hadde fått ungen, vet at jeg hadde fått støtte fra både venner og famillie..

Jeg har ikke lyst å ta abort, men han får problemer hjemme.

er ca 6 uker på vei, har vært i kontakt med sykehuset, men får ikke tatt vekk før om to uker i tilfelle, så vet ikke hva om jeg klarer å gjøre det, har alltid vært helt i mot å ta abort, å det har han sakt også, men er tydeligvis noe annet når det er du selv som kommer i den situasjonen..

Men er redd får at jeg kommer til å slite med dette vis jeg tar bort.

merker jo også på kroppen at det er der, er kvalm, vondt i puppene, mere sliten osv, og må gå sånn to uker før jg får gjort noe, tror ikke det blir lett:(

Tenker ikke på annet, klarer ikke å sove samme hvor sliten og trøtt jg er, og humøret mitt blir ikke akkurat så mye bedre av dette heller.

[Gjest gravitasjon]

Jeg er 19, blir 20 innen jeg hadde fått ungen, vet at jeg hadde fått støtte fra både venner og famillie..

Jeg har ikke lyst å ta abort, men han får problemer hjemme.

er ca 6 uker på vei, har vært i kontakt med sykehuset, men får ikke tatt vekk før om to uker i tilfelle, så vet ikke hva om jeg klarer å gjøre det, har alltid vært helt i mot å ta abort, å det har han sakt også, men er tydeligvis noe annet når det er du selv som kommer i den situasjonen..

Men er redd får at jeg kommer til å slite med dette vis jeg tar bort.

Jeg synes ikke du skal la deg presse til dette. Det er DITT valg, og du skal ikke måtte ta hensyn til at han får problemer hjemme. Spesielt ikke når du faktisk er voksen. Har du noen du kan snakke med?

Husk at selv om alt ser håpløst ut nå, så går det stort sett mye bedre når ting har fått roet seg og mannen (og familien hans) har vent seg til tanken. Å få barn er ingen katastrofe, selv om det selvsagt er en stor omveltning i livet. Tenk i alle fall veldig nøye over saken, og vær sikker på at hvis du bestemmer deg for abort så er det DIN avgjørelse og ikke noe du har latt deg presse til mot din vilje. Ellers vil du bare ende opp med å bli bitter og nedbrutt.

[Gjest togli]

Jeg er helt sikker på at hvis du tar abort fordi _han_ ønsker det, så kommer du til å bli bitter på ham og forholdet vil dø ut av seg selv!

Du må selv føle hva som er riktig for _deg_ og ikke ta hensyn til hans behov i denne saken!

Lykke til - uansett hva du velger.

[Gjest sliiiten=(]

Jeg synes ikke du skal la deg presse til dette. Det er DITT valg, og du skal ikke måtte ta hensyn til at han får problemer hjemme. Spesielt ikke når du faktisk er voksen. Har du noen du kan snakke med?

Husk at selv om alt ser håpløst ut nå, så går det stort sett mye bedre når ting har fått roet seg og mannen (og familien hans) har vent seg til tanken. Å få barn er ingen katastrofe, selv om det selvsagt er en stor omveltning i livet. Tenk i alle fall veldig nøye over saken, og vær sikker på at hvis du bestemmer deg for abort så er det DIN avgjørelse og ikke noe du har latt deg presse til mot din vilje. Ellers vil du bare ende opp med å bli bitter og nedbrutt.

Ja vet det er mitt valg og tankene flyr i hodet mitt, hvertfall etter jg hadde snakka med helsesøster, får han har fått meg til å tro at jg ikke har mest å si, han forstår ikke at jeg ikke kommer til å klare dette, det er jo min kropp det er jeg som kommer til å gå å tenke på dette lenge, jeg vet at jeg aldri kommer til å glemme dette, å kommer til angre.

Har ingen å snakke med om det, vet ikke hva jeg skal si og stoler ikke så mye på folk at de ikke skal snakke videre.

Men må jo bare finne ut av det til slutt!

[Gjest anonymusi]

Ja vet det er mitt valg og tankene flyr i hodet mitt, hvertfall etter jg hadde snakka med helsesøster, får han har fått meg til å tro at jg ikke har mest å si, han forstår ikke at jeg ikke kommer til å klare dette, det er jo min kropp det er jeg som kommer til å gå å tenke på dette lenge, jeg vet at jeg aldri kommer til å glemme dette, å kommer til angre.

Har ingen å snakke med om det, vet ikke hva jeg skal si og stoler ikke så mye på folk at de ikke skal snakke videre.

Men må jo bare finne ut av det til slutt!

Jeg oppfatter det som at du ikke ønsker å ta abort. Da synes jeg heller ikke at du skal gjøre det...

Du er i omtrent samme situasjon som søsteren min var for åtte år siden. Hun var like gammel som deg og levde med det samme dilemmaet som deg. Heldigvis valgte hun å få babyen, ei nydelig jente som nå er syv år gammel. Det har gått så kjempefint:)

[Gjest sliiiten=(]

Jeg oppfatter det som at du ikke ønsker å ta abort. Da synes jeg heller ikke at du skal gjøre det...

Du er i omtrent samme situasjon som søsteren min var for åtte år siden. Hun var like gammel som deg og levde med det samme dilemmaet som deg. Heldigvis valgte hun å få babyen, ei nydelig jente som nå er syv år gammel. Det har gått så kjempefint:)

nei ønsker ikke å gjøre det, tror jeg er mest redd får å ende opp helt alene med alt ansvaret..

Og jeg merker alerde nå at jeg er sur og iritert får hva han skl ha med til ¨gjøre, vikrker ikke som han skjønner hvordan jeg har og hvordan det er får meg=(

[Gjest anonymusi]

nei ønsker ikke å gjøre det, tror jeg er mest redd får å ende opp helt alene med alt ansvaret..

Og jeg merker alerde nå at jeg er sur og iritert får hva han skl ha med til ¨gjøre, vikrker ikke som han skjønner hvordan jeg har og hvordan det er får meg=(

Jeg har aldri vært så irritabel og sur som helt i starten av mine svangerskap, så du er helt sikkert veldig hormonell akkurat nå. Dette vil bedre seg etterhvert.

Jeg tror det kan være vanskelig for gutter (spesielt de unge og umodne) å forstå helt hva vi jenter ofte føler rundt dette her. Han merker helt sikkert at du er usikker på hva du skal gjøre og i tillegg har han nok litt panikk for å skulle bli pappa nå. Da er det lett å true både med det ene og det andre. Jeg tror du bare må bestemme deg for hva du skal gjøre (abort eller ikke) og si klart fra om hva du har valgt! Dersom du velger å beholde barnet, må du regne med at han kanskje "stikker" for en periode. Forhåpentligvis vil han komme på bedre tanker når ting har roet seg. Dersom du velger å beholde barnet, må du først og fremst fokusere på babyen og hvordan du kan skape et godt liv for dere begge (eller dere alle tre). Jeg håper du kan få støtte fra familien din, for den kan være god å ha. Ellers vet jeg at du kan få råd og veiledning hos "Amathea" : http://www.amathea.no/index.aspx?id=1013&mid=1145

[Gjest sliiiten=(]

Jeg har aldri vært så irritabel og sur som helt i starten av mine svangerskap, så du er helt sikkert veldig hormonell akkurat nå. Dette vil bedre seg etterhvert.

Jeg tror det kan være vanskelig for gutter (spesielt de unge og umodne) å forstå helt hva vi jenter ofte føler rundt dette her. Han merker helt sikkert at du er usikker på hva du skal gjøre og i tillegg har han nok litt panikk for å skulle bli pappa nå. Da er det lett å true både med det ene og det andre. Jeg tror du bare må bestemme deg for hva du skal gjøre (abort eller ikke) og si klart fra om hva du har valgt! Dersom du velger å beholde barnet, må du regne med at han kanskje "stikker" for en periode. Forhåpentligvis vil han komme på bedre tanker når ting har roet seg. Dersom du velger å beholde barnet, må du først og fremst fokusere på babyen og hvordan du kan skape et godt liv for dere begge (eller dere alle tre). Jeg håper du kan få støtte fra familien din, for den kan være god å ha. Ellers vet jeg at du kan få råd og veiledning hos "Amathea" : http://www.amathea.no/index.aspx?id=1013&mid=1145

ja er nok sikkert ganske riktig det, får jeg vet ikke hva som skjer med meg jeg kan være glad i det ene øyeblikket, men så kan jg så og si begynne å grine rett etterpå, uff har hørt det før men trodde ikke det kunne være så ille.

Vet ikke om det han sier virkelig kommer til å skje uansett, eller om han bare sier det, men det største probleme er vel egentlig at han har en annen religion.

[Mista nikket]

Vanskelig valg du har. Et barn bør være ønsket av begge foreldrene. Faren sier abort. Han tenker kanskje på hvor mye han må ut med i mange år framover. Det kan også ødelegge for hans framtidsplaner. Hva med dine planer framover? Ønsker du barn om 8 måneder? Er du klar for det? Din framtid er kanskje ikke sammen med far til barnet. Setter han betingelser, han eller barnet, bør du tenke deg om, er det en mann som du vil skal være far til ditt barn? Jeg hverken kan eller vil råde deg til de ene eller andre. Det er bare du som kan ta et valg, et vanskelig valg.

Lykke til med hva du enn velger.

[Gjest sliiiten=(]

Vanskelig valg du har. Et barn bør være ønsket av begge foreldrene. Faren sier abort. Han tenker kanskje på hvor mye han må ut med i mange år framover. Det kan også ødelegge for hans framtidsplaner. Hva med dine planer framover? Ønsker du barn om 8 måneder? Er du klar for det? Din framtid er kanskje ikke sammen med far til barnet. Setter han betingelser, han eller barnet, bør du tenke deg om, er det en mann som du vil skal være far til ditt barn? Jeg hverken kan eller vil råde deg til de ene eller andre. Det er bare du som kan ta et valg, et vanskelig valg.

Lykke til med hva du enn velger.

det er ikkepenger som er noe problem det har han selv sakt, han har å sakt at han vil ha unge, men det passer ikke enda, jeg vet at jeg hadde fint klart å fått en unge om 8 mnd så lenge jg har fanilie og venner, men samtidig er jeg redd får å miste han..

uff må bare få det ut. så mange tanker!

[Mista nikket]

det er ikkepenger som er noe problem det har han selv sakt, han har å sakt at han vil ha unge, men det passer ikke enda, jeg vet at jeg hadde fint klart å fått en unge om 8 mnd så lenge jg har fanilie og venner, men samtidig er jeg redd får å miste han..

uff må bare få det ut. så mange tanker!

Du har det ikke lett, nei. Det er et vanskelig valg du skal ta. Sett deg ned og skriv opp fordeler og ulemper ved å få barnet eller ikke. Se om det kan hjelpe deg til å gjøre det som føles rett for deg.