Ekkel

[Gjest Jordbærpiken]

Blir man ekkel av å ha opplevd sånne ting? Jeg synes jeg er ekkel. Jeg er sikker på at andre synes jeg har noe ekkelt ved meg. Hæslig. Jeg er hæslig.

Og når jeg tar av som her under, ja da er jeg sikker på at alle blir sinte på meg, jeg uttaler meg om ting jeg ikke kan noe om. Særlig NHD blir sint på meg. Han er generelt sint på meg. Ja. Fordi jeg skriver sånne ting. Besservisser, uttaler meg om ting jeg ikke kan noe om. Ja. Nhd er faktisk sint på meg nå.

Og så trigger det. Jeg må igjen lese gamle ting jeg har skrevet.

Herregud.

Det trigger. Sånne ting.

Ja. Så da kom det. Det er noe fundamentalt galt med meg.

[Gjest skal]

*hvisker på siden selv om sånt sikker hører hjemme på meldinger elns*

(av og til er det så godt når ens egne rotete og umulige tanker kommer fra noen andre og)

[Gjest Jordbærpiken]

*hvisker på siden selv om sånt sikker hører hjemme på meldinger elns*

(av og til er det så godt når ens egne rotete og umulige tanker kommer fra noen andre og)

Føler du det sånn?

[AnonymAkkuratNå]

"Blir man ekkel av å ha opplevd sånne ting? Jeg synes jeg er ekkel. Jeg er sikker på at andre synes jeg har noe ekkelt ved meg. Hæslig. Jeg er hæslig. "

Av hva. Jordbærpiken?

[Gjest skal]

Føler du det sånn?

Ja.. Prøver å kjempe litt mot. Gjøre det alikevel. Men ja, det kunne vært mine ord. Må sloss mot angsten når jeg har skrvet noe. Sagt noe.

[AnonymAkkuratNå]

Ja.. Prøver å kjempe litt mot. Gjøre det alikevel. Men ja, det kunne vært mine ord. Må sloss mot angsten når jeg har skrvet noe. Sagt noe.

Jeg også...

[Gjest Jordbærpiken]

Ja.. Prøver å kjempe litt mot. Gjøre det alikevel. Men ja, det kunne vært mine ord. Må sloss mot angsten når jeg har skrvet noe. Sagt noe.

Det er så slitsomt. Er de sinte på meg? Eller er jeg rett og slett paranoid.

Jaja. Det er pga at jeg tok av.

Jeg kjenner meg ofte igjen i deg jeg skal.

Er du fremdeles på ferie? Har du hatt en fin dag i dag?

[Gjest Jordbærpiken]

"Blir man ekkel av å ha opplevd sånne ting? Jeg synes jeg er ekkel. Jeg er sikker på at andre synes jeg har noe ekkelt ved meg. Hæslig. Jeg er hæslig. "

Av hva. Jordbærpiken?

Vonde ting liksom. Hva som er grunn til hva vet jeg ikke lenger.

[AnonymAkkuratNå]

Vonde ting liksom. Hva som er grunn til hva vet jeg ikke lenger.

Jeg føler meg ubeskrivelig ekkel fordi jeg ble seksuelt misbrukt. Jeg føler at alle kan se på meg at jeg er skitten, at alle kan se på meg hva som har skjedd.

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg føler meg ubeskrivelig ekkel fordi jeg ble seksuelt misbrukt. Jeg føler at alle kan se på meg at jeg er skitten, at alle kan se på meg hva som har skjedd.

Ja. De demonene som er plassert i hodet. Er ikke så lett.

Håper du får sove i natt.

[AnonymAkkuratNå]

Ja. De demonene som er plassert i hodet. Er ikke så lett.

Håper du får sove i natt.

Du også jordbærpiken.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Særlig NHD blir sint på meg. Han er generelt sint på meg. Ja. Fordi jeg skriver sånne ting. Besservisser, uttaler meg om ting jeg ikke kan noe om. Ja. Nhd er faktisk sint på meg nå."

Da vet du noe som er ukjent for meg.

[Gjest togli]

Jeg har venner som har blitt misbrukt, men det har aldri falt meg inn at de er "ekle" på noen som helst måte. Jeg blir bare kjempesinna og frustrert over at de har måttet oppleve noe slikt!

[Gjest Jordbærpiken]

"Særlig NHD blir sint på meg. Han er generelt sint på meg. Ja. Fordi jeg skriver sånne ting. Besservisser, uttaler meg om ting jeg ikke kan noe om. Ja. Nhd er faktisk sint på meg nå."

Da vet du noe som er ukjent for meg.

Ok. Takk for svar. Da får jeg fighte det. :-) Er jo lov å skrive..?

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg har venner som har blitt misbrukt, men det har aldri falt meg inn at de er "ekle" på noen som helst måte. Jeg blir bare kjempesinna og frustrert over at de har måttet oppleve noe slikt!

Ok. Andre merker det ikke sannsynligvis.

Det hemmer meg fra så mye, men det må vel jobbes med.

Takk for svar :-)

[fortsatt..Happiness:o)]

Det var noe som var fundamentalt galt med _dem_. De var ekle. Det er _deres_ skam vi kjenner på. Det var deres begjær og seksualitet som var ekkel. Du kjenner og bærer på deres drit og elendighet. Det er ikke deg. Det tilhører ikke deg. Eller meg.

Det er ikke lett å skille. Spesielt følelsesmessig. Men for meg er det så viktig å holde fast på dette. I tankene. Og bruke verbale ord inne i meg til å bekjempe det.

Når jeg tenker og føler; "Jeg er så ekkel!!" (og det føler jeg støtt og stadig), pareres det med en gang med;" Det var du som var ekkel! Det har ingen ting med meg å gjøre!" Igjen og igjen.

La oss aldri slutte å dytte det tilbake dit det hører hjemme. Mye tilhører kanskje oss, men ikke dette. Ikke overgrep. Enten det kjentes villet ut eller ikke. Det tilhører bare dem.

Du er fortsatt en fin liten jorbærpike.

Sommerklem

[happiness]

Det var noe som var fundamentalt galt med _dem_. De var ekle. Det er _deres_ skam vi kjenner på. Det var deres begjær og seksualitet som var ekkel. Du kjenner og bærer på deres drit og elendighet. Det er ikke deg. Det tilhører ikke deg. Eller meg.

Det er ikke lett å skille. Spesielt følelsesmessig. Men for meg er det så viktig å holde fast på dette. I tankene. Og bruke verbale ord inne i meg til å bekjempe det.

Når jeg tenker og føler; "Jeg er så ekkel!!" (og det føler jeg støtt og stadig), pareres det med en gang med;" Det var du som var ekkel! Det har ingen ting med meg å gjøre!" Igjen og igjen.

La oss aldri slutte å dytte det tilbake dit det hører hjemme. Mye tilhører kanskje oss, men ikke dette. Ikke overgrep. Enten det kjentes villet ut eller ikke. Det tilhører bare dem.

Du er fortsatt en fin liten jorbærpike.

Sommerklem

fin sommer

[Gjest Jordbærpiken]

Det var noe som var fundamentalt galt med _dem_. De var ekle. Det er _deres_ skam vi kjenner på. Det var deres begjær og seksualitet som var ekkel. Du kjenner og bærer på deres drit og elendighet. Det er ikke deg. Det tilhører ikke deg. Eller meg.

Det er ikke lett å skille. Spesielt følelsesmessig. Men for meg er det så viktig å holde fast på dette. I tankene. Og bruke verbale ord inne i meg til å bekjempe det.

Når jeg tenker og føler; "Jeg er så ekkel!!" (og det føler jeg støtt og stadig), pareres det med en gang med;" Det var du som var ekkel! Det har ingen ting med meg å gjøre!" Igjen og igjen.

La oss aldri slutte å dytte det tilbake dit det hører hjemme. Mye tilhører kanskje oss, men ikke dette. Ikke overgrep. Enten det kjentes villet ut eller ikke. Det tilhører bare dem.

Du er fortsatt en fin liten jorbærpike.

Sommerklem

Det er det at jeg reagerer sånn, som er vanskelig. Det er automatisk. Fordi tankene er meg ikke bevisst nok. Jeg kan ikke endre det hvis jeg ikke får tak i det skikkelig. De dumme som jeg handler på.

Jaja. Det er dem, ikke meg. Likevel, jeg tror ikke på det.

Takk for at du forsøkte å svare meg, håper du får nytt sommeren litt.

[fortsatt..Happiness:o)]

Det er det at jeg reagerer sånn, som er vanskelig. Det er automatisk. Fordi tankene er meg ikke bevisst nok. Jeg kan ikke endre det hvis jeg ikke får tak i det skikkelig. De dumme som jeg handler på.

Jaja. Det er dem, ikke meg. Likevel, jeg tror ikke på det.

Takk for at du forsøkte å svare meg, håper du får nytt sommeren litt.

Jeg vet du ikke tror på det eller føler det. Mange år med tanker som skal til for å risse vekk de gamle sporene av destruktive følelser av skyld og skam. Hardt og krevende arbeid. Men en gang "lærte" vi det gamle. Om det ikke kan direkte avlæres kan muligens nye tanker bli sterkere med tiden og få dominere. En lang vei. I know. Det er så vannvittig sterke destruktive følelser vi snakker om. Man må nesten ha kjent på det for å ha den minste aning. Og der er du ikke alene. Selv om jeg må innrømme at jeg har vansker selv med å begripe at noen kan velte seg i følelsen av ekkelhet slik jeg kan det. Så ser jeg at det er det mange flere av oss som gjør. Dessverre.

Men du har begynt på den nå. Veien.

Og jeg tror på kognitiv parering av slike tanker. Det tar bare tid, tid og atter tid. Det sitter jo så dypt.

Og hver gang noen skriver slike innlegg som du gjorde nå, tenker jeg; Aldri i livet om det er sant!! Og da tenker jeg i neste nu; "Og da gjelder det også meg!" Så takk for at du gav meg et lite puff av kampvillige tanker.

Etter mange år i terapi er jeg blitt bedre. Trodde aldri det kom til å gå fremover på det området, men det har det gjort. Sånn alt i alt. Så kampen er ikke forgjeves.

Ulike former for avledning fra slike følelser og tanker har også hjulpet meg. Slik at jeg ikke blir værende i følelsen altfor lenge.

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg vet du ikke tror på det eller føler det. Mange år med tanker som skal til for å risse vekk de gamle sporene av destruktive følelser av skyld og skam. Hardt og krevende arbeid. Men en gang "lærte" vi det gamle. Om det ikke kan direkte avlæres kan muligens nye tanker bli sterkere med tiden og få dominere. En lang vei. I know. Det er så vannvittig sterke destruktive følelser vi snakker om. Man må nesten ha kjent på det for å ha den minste aning. Og der er du ikke alene. Selv om jeg må innrømme at jeg har vansker selv med å begripe at noen kan velte seg i følelsen av ekkelhet slik jeg kan det. Så ser jeg at det er det mange flere av oss som gjør. Dessverre.

Men du har begynt på den nå. Veien.

Og jeg tror på kognitiv parering av slike tanker. Det tar bare tid, tid og atter tid. Det sitter jo så dypt.

Og hver gang noen skriver slike innlegg som du gjorde nå, tenker jeg; Aldri i livet om det er sant!! Og da tenker jeg i neste nu; "Og da gjelder det også meg!" Så takk for at du gav meg et lite puff av kampvillige tanker.

Etter mange år i terapi er jeg blitt bedre. Trodde aldri det kom til å gå fremover på det området, men det har det gjort. Sånn alt i alt. Så kampen er ikke forgjeves.

Ulike former for avledning fra slike følelser og tanker har også hjulpet meg. Slik at jeg ikke blir værende i følelsen altfor lenge.

Ja. Vi får fortsette veien å gå på den måten som passer for oss.

Jeg er ikke anti kognitive teknikker, absolutt ikke. Men etter 2 1/2 år i kognitiv terapi så ser jeg at det har sine begrensninger. Jeg har parert og parert, men kom ingen vei. Først når jeg jobber med følelsene mine, fungerer jeg bedre i livet. Selv om det nok ser ut som jeg sliter mer nå.

Jeg tror på å parere det, men ikke før man klarer å fatte at det ikke stemmer. Da må man vite hvilke emosjoner og følelser som kommer, gjenkjenne det for å kunne se det. Så lenge det er innebygd og automatisk, kan jeg si alle de setningene jeg vil til meg selv uten at det nytter. Den biten må komme først, ellers er det liten nytte for meg å bare lage seg setninger, det blir ikke ekte og for meg skaper det ingen "reell" endring. Jeg bare legger lokk på og fornekter.

Å benytte kognitive teknikker er bra, men da må det andre være godt gjennomarbeidet og gjenkjent først. Ellers vet man jo ikke, man bare "kopierer", som jeg har gjort så lenge. Jeg må vite hva som er meg og mitt, jeg må gå en egen vei. Det gjør jeg nå. Jeg kan disse teknikkene. Men de fungerte ikke så bra for meg, de fungerer hvis de er ekte. Jeg må finne det ekte.

Jeg har aldri før vært mer i stand til å takle livets utfordringer, uten annet enn sovemedisiner av og til, og 2 timer terapi samt å skrive, bla her på dol. Jeg har aldri hatt mer vondt, men aldri klart mer. Jeg takler livet mer nå enn da jeg var "flink" pasient. Da taklet jeg å gå på et senter, samt å ha attføringstiltak 1/2 dager i uken. Nå er jeg ikke flink lenger. Men jeg er friskere.

Ja... så derfor vil jeg ikke parere med setninger som sier det motsatte, for det første må jeg "kjenne" det godt nok igjen først, så må jeg vite hvilke (ubevisste) tanker som gjør at jeg reagerer som om jeg er ekkel, deretter, når dette er gjort, da kan jeg finne et motargument. :-)

Ja...

Men det som er så fint, det er jo at det er et mangfold av metoder der ute, og det er noe i alle. Man må bare finne den metoden og den terapeuten som passer for seg. For det finnes ikke noe rett eller galt å gjøre her.

Men ekkel følelsen, ja, jeg jobber med den :-)

Jeg mener ikke å være skarp, jeg bare må finne min egen vei, sammen med den terapeuten jeg har nå. For jeg har tillit til hans metode, og han er kjent for å være en av de virkelig dyktige. Jeg jobber ut fra følelser. Og for meg er det viktig og riktig. Følelsesbaserte teknikker vil komme mer og mer fremover. Det er jeg glad for.

Forøvrig benytter han også kognitive teknikker, men på en mer "naturlig" måte enn jeg har opplevd i tidligere terapier. Og da, ja da fungerer det for meg. Det er vel derfor disse sterke "mot" emosjonene kommer. Fordi jeg kjenner på hva det vekker i meg. Ja.

Takk for svar, selv om jeg er litt uenig i rådene, men det er jo lov.

Det er bra du kan kjenne det igjen og at det hjelper deg til å se at det ikke gjelder for deg heller :-) Det er bra vi kan skrive her og få råd og hjelp og luftet ting.

Jeg er jo en jordbærpike også.. innimellom :-)

Håper du finner et nick igjen snart. Du burde fått ha det du hadde.