Ekkel

[fortsatt..Happiness:o)]

Ja. Vi får fortsette veien å gå på den måten som passer for oss.

Jeg er ikke anti kognitive teknikker, absolutt ikke. Men etter 2 1/2 år i kognitiv terapi så ser jeg at det har sine begrensninger. Jeg har parert og parert, men kom ingen vei. Først når jeg jobber med følelsene mine, fungerer jeg bedre i livet. Selv om det nok ser ut som jeg sliter mer nå.

Jeg tror på å parere det, men ikke før man klarer å fatte at det ikke stemmer. Da må man vite hvilke emosjoner og følelser som kommer, gjenkjenne det for å kunne se det. Så lenge det er innebygd og automatisk, kan jeg si alle de setningene jeg vil til meg selv uten at det nytter. Den biten må komme først, ellers er det liten nytte for meg å bare lage seg setninger, det blir ikke ekte og for meg skaper det ingen "reell" endring. Jeg bare legger lokk på og fornekter.

Å benytte kognitive teknikker er bra, men da må det andre være godt gjennomarbeidet og gjenkjent først. Ellers vet man jo ikke, man bare "kopierer", som jeg har gjort så lenge. Jeg må vite hva som er meg og mitt, jeg må gå en egen vei. Det gjør jeg nå. Jeg kan disse teknikkene. Men de fungerte ikke så bra for meg, de fungerer hvis de er ekte. Jeg må finne det ekte.

Jeg har aldri før vært mer i stand til å takle livets utfordringer, uten annet enn sovemedisiner av og til, og 2 timer terapi samt å skrive, bla her på dol. Jeg har aldri hatt mer vondt, men aldri klart mer. Jeg takler livet mer nå enn da jeg var "flink" pasient. Da taklet jeg å gå på et senter, samt å ha attføringstiltak 1/2 dager i uken. Nå er jeg ikke flink lenger. Men jeg er friskere.

Ja... så derfor vil jeg ikke parere med setninger som sier det motsatte, for det første må jeg "kjenne" det godt nok igjen først, så må jeg vite hvilke (ubevisste) tanker som gjør at jeg reagerer som om jeg er ekkel, deretter, når dette er gjort, da kan jeg finne et motargument. :-)

Ja...

Men det som er så fint, det er jo at det er et mangfold av metoder der ute, og det er noe i alle. Man må bare finne den metoden og den terapeuten som passer for seg. For det finnes ikke noe rett eller galt å gjøre her.

Men ekkel følelsen, ja, jeg jobber med den :-)

Jeg mener ikke å være skarp, jeg bare må finne min egen vei, sammen med den terapeuten jeg har nå. For jeg har tillit til hans metode, og han er kjent for å være en av de virkelig dyktige. Jeg jobber ut fra følelser. Og for meg er det viktig og riktig. Følelsesbaserte teknikker vil komme mer og mer fremover. Det er jeg glad for.

Forøvrig benytter han også kognitive teknikker, men på en mer "naturlig" måte enn jeg har opplevd i tidligere terapier. Og da, ja da fungerer det for meg. Det er vel derfor disse sterke "mot" emosjonene kommer. Fordi jeg kjenner på hva det vekker i meg. Ja.

Takk for svar, selv om jeg er litt uenig i rådene, men det er jo lov.

Det er bra du kan kjenne det igjen og at det hjelper deg til å se at det ikke gjelder for deg heller :-) Det er bra vi kan skrive her og få råd og hjelp og luftet ting.

Jeg er jo en jordbærpike også.. innimellom :-)

Håper du finner et nick igjen snart. Du burde fått ha det du hadde.

Jeg tror ikke vi egentlig er uenig. Jeg er enig i at det er en stor fordel, om ikke en forutsetning at en del av en faktisk er med på den tanken en bruker på å parere. Det kan ikke bare være døde ord. Jeg er splittet. Jeg føler det ene og det andre. Kanskje tror jeg også både det ene og det andre. Derfor hjelper det for meg når jeg faller for mye ned i den destruktive delen.

Når det gjelder en del andre ting preller det av. Jeg er ikke der ennå. Det er ikke følelsesmessig gjennomgått tilstrekkelig.

Ja, det med nicket ble litt problematisk kanskje. Jeg får finne meg et nytt nick siden jeg ikke formelt reserverte det. Og håpe det ikke blir altfor masse misforståelser og krøll rundt hvem det egentlig er som skriver om hva til hvem. Nå kan jeg i hvertfall å opprette hotmailadresser:o) Og vet hvordan reservere nick. Jeg er så klønete med slikt at det er helt forferdelig.

I min verden er ikke dette noen krise nå. Andre større problemer for tiden ja.

Får komme tilbake til det.

Ha det bra så lenge.

[Gjest kvinne 46]

Ja. Vi får fortsette veien å gå på den måten som passer for oss.

Jeg er ikke anti kognitive teknikker, absolutt ikke. Men etter 2 1/2 år i kognitiv terapi så ser jeg at det har sine begrensninger. Jeg har parert og parert, men kom ingen vei. Først når jeg jobber med følelsene mine, fungerer jeg bedre i livet. Selv om det nok ser ut som jeg sliter mer nå.

Jeg tror på å parere det, men ikke før man klarer å fatte at det ikke stemmer. Da må man vite hvilke emosjoner og følelser som kommer, gjenkjenne det for å kunne se det. Så lenge det er innebygd og automatisk, kan jeg si alle de setningene jeg vil til meg selv uten at det nytter. Den biten må komme først, ellers er det liten nytte for meg å bare lage seg setninger, det blir ikke ekte og for meg skaper det ingen "reell" endring. Jeg bare legger lokk på og fornekter.

Å benytte kognitive teknikker er bra, men da må det andre være godt gjennomarbeidet og gjenkjent først. Ellers vet man jo ikke, man bare "kopierer", som jeg har gjort så lenge. Jeg må vite hva som er meg og mitt, jeg må gå en egen vei. Det gjør jeg nå. Jeg kan disse teknikkene. Men de fungerte ikke så bra for meg, de fungerer hvis de er ekte. Jeg må finne det ekte.

Jeg har aldri før vært mer i stand til å takle livets utfordringer, uten annet enn sovemedisiner av og til, og 2 timer terapi samt å skrive, bla her på dol. Jeg har aldri hatt mer vondt, men aldri klart mer. Jeg takler livet mer nå enn da jeg var "flink" pasient. Da taklet jeg å gå på et senter, samt å ha attføringstiltak 1/2 dager i uken. Nå er jeg ikke flink lenger. Men jeg er friskere.

Ja... så derfor vil jeg ikke parere med setninger som sier det motsatte, for det første må jeg "kjenne" det godt nok igjen først, så må jeg vite hvilke (ubevisste) tanker som gjør at jeg reagerer som om jeg er ekkel, deretter, når dette er gjort, da kan jeg finne et motargument. :-)

Ja...

Men det som er så fint, det er jo at det er et mangfold av metoder der ute, og det er noe i alle. Man må bare finne den metoden og den terapeuten som passer for seg. For det finnes ikke noe rett eller galt å gjøre her.

Men ekkel følelsen, ja, jeg jobber med den :-)

Jeg mener ikke å være skarp, jeg bare må finne min egen vei, sammen med den terapeuten jeg har nå. For jeg har tillit til hans metode, og han er kjent for å være en av de virkelig dyktige. Jeg jobber ut fra følelser. Og for meg er det viktig og riktig. Følelsesbaserte teknikker vil komme mer og mer fremover. Det er jeg glad for.

Forøvrig benytter han også kognitive teknikker, men på en mer "naturlig" måte enn jeg har opplevd i tidligere terapier. Og da, ja da fungerer det for meg. Det er vel derfor disse sterke "mot" emosjonene kommer. Fordi jeg kjenner på hva det vekker i meg. Ja.

Takk for svar, selv om jeg er litt uenig i rådene, men det er jo lov.

Det er bra du kan kjenne det igjen og at det hjelper deg til å se at det ikke gjelder for deg heller :-) Det er bra vi kan skrive her og få råd og hjelp og luftet ting.

Jeg er jo en jordbærpike også.. innimellom :-)

Håper du finner et nick igjen snart. Du burde fått ha det du hadde.

For meg var det viktig å få erfare å bli respektert, elska for den eg var, erfare at avtaler blei holdt osv. Eg kunne så mykje i teorien, men eg greidde ikkje å gjere meg nytte av det, for eg kunne ikkje gjenkjenne det. Og fordi eg var så deprimert måtte det veldig sterke positive erfaringer til. Eg hadde ingen tillit til mennesker, og hadde ingen forventning om ei framtid.

Så fekk eg terapeuten som "redda livet mitt", og forandring i livssituasjonen.

Etter kvart tok dei positive erfaringane over. Eg kunne tenke; sånn kjennest pappakjærlighet ut, nå blir eg respektert, eg kan stole på deg osv. Det var hard jobbing, men frøet var sått.

Nå har eg ei søppelkasse - med lokk, som eg har kasta ekle erfaringer og ting oppi. Eg veit dei ligg der, men eg er ikkje redd dei. Så lenge eg var redd dei, hoppa dei fram av kassa. Så greidde eg å legge lokket på. Og bestemte meg for at dei kun skal fram når det er til nytte for noko(n).

Klart, eg har ting eg strever med i dag også. Eg har veldig vanskeleg for å be om hjelp. Har problem med å henvende meg til personer eg oppfatter som "autoriteter".

Før, når eg "såg" på meg sjølv, rødma eg av skam, og kalla meg ein dritt - men eg var ingen dritt. Eg var berre så såra av livet.

[Gjest Jordbærpiken]

For meg var det viktig å få erfare å bli respektert, elska for den eg var, erfare at avtaler blei holdt osv. Eg kunne så mykje i teorien, men eg greidde ikkje å gjere meg nytte av det, for eg kunne ikkje gjenkjenne det. Og fordi eg var så deprimert måtte det veldig sterke positive erfaringer til. Eg hadde ingen tillit til mennesker, og hadde ingen forventning om ei framtid.

Så fekk eg terapeuten som "redda livet mitt", og forandring i livssituasjonen.

Etter kvart tok dei positive erfaringane over. Eg kunne tenke; sånn kjennest pappakjærlighet ut, nå blir eg respektert, eg kan stole på deg osv. Det var hard jobbing, men frøet var sått.

Nå har eg ei søppelkasse - med lokk, som eg har kasta ekle erfaringer og ting oppi. Eg veit dei ligg der, men eg er ikkje redd dei. Så lenge eg var redd dei, hoppa dei fram av kassa. Så greidde eg å legge lokket på. Og bestemte meg for at dei kun skal fram når det er til nytte for noko(n).

Klart, eg har ting eg strever med i dag også. Eg har veldig vanskeleg for å be om hjelp. Har problem med å henvende meg til personer eg oppfatter som "autoriteter".

Før, når eg "såg" på meg sjølv, rødma eg av skam, og kalla meg ein dritt - men eg var ingen dritt. Eg var berre så såra av livet.

Det var mye å hente i det du sa. Jeg føler at jeg begynner å gjenkjenne det, det jeg kaller det "friske". Friske relasjoner. Bla. hos terapeuten, og det skremmer vettet av meg. Det er veien jeg går. Tillit på en sunn måte. Ikke ved ulike avhenigighetsrelasjoner svak/sterk relasjoner.

''Eg kunne tenke; sånn kjennest pappakjærlighet ut, nå blir eg respektert, eg kan stole på deg osv. Det var hard jobbing, men frøet var sått.''

Det er der jeg er på vei, det bølger for tiden. Og det vekker masse følelser. Så må jeg finne veien, selv :-) Ja.

Jeg er på den veien. Og jeg tror, at måten å gjøre disse tingene mindre på er å gå inn i det, være i følelsene, som han oppfordrer meg til, som jeg blir sint for når han sier jeg skal gjøre det. Men det er nettopp det jeg må prøve, fordi jeg tror det kan være noe i det. Og skal jeg kjenne, ja da er det ikke bare godt det som kommer. Jeg må lære meg å ikke være redd for det som kommer, for da blir det mindre. Jeg kan ikke skyve det unna. Det er ikke riktig for meg.

Så jeg er glad jeg har mulighet til å skrive her, i denne perioden. Fordi den er forbigående. Senere, senere vil det ikke være like stort. Men nå, ja nå er det sånn. Og det er hardt.

Jeg ønsker å ta med meg hele meg i møte med andre, og da må jeg kunne være i meg selv, med en egen kjerne. Da er det viktig at jeg må finne veien selv. Med hjelp og råd selvfølgelig.

Takk for svar. Skal lese det igjen.

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg tror ikke vi egentlig er uenig. Jeg er enig i at det er en stor fordel, om ikke en forutsetning at en del av en faktisk er med på den tanken en bruker på å parere. Det kan ikke bare være døde ord. Jeg er splittet. Jeg føler det ene og det andre. Kanskje tror jeg også både det ene og det andre. Derfor hjelper det for meg når jeg faller for mye ned i den destruktive delen.

Når det gjelder en del andre ting preller det av. Jeg er ikke der ennå. Det er ikke følelsesmessig gjennomgått tilstrekkelig.

Ja, det med nicket ble litt problematisk kanskje. Jeg får finne meg et nytt nick siden jeg ikke formelt reserverte det. Og håpe det ikke blir altfor masse misforståelser og krøll rundt hvem det egentlig er som skriver om hva til hvem. Nå kan jeg i hvertfall å opprette hotmailadresser:o) Og vet hvordan reservere nick. Jeg er så klønete med slikt at det er helt forferdelig.

I min verden er ikke dette noen krise nå. Andre større problemer for tiden ja.

Får komme tilbake til det.

Ha det bra så lenge.

Ja, vi får jobbe der vi er. Noe er oss bevisst, andre ting er vi ikke klare for

Yalom snakker om 4 ulike biter; det som en selv og andre er bevisste på/åpne om, det som er synlig for andre, men ikke en selv, det som er synlig for en selv, men ikke for andre. Og en til som jeg ikke husker.

Jeg er her nå, og det er rett nå

Håper du får en terapeut snart.

Sov godt

[fortsatt..Happiness:o)]

Ja, vi får jobbe der vi er. Noe er oss bevisst, andre ting er vi ikke klare for

Yalom snakker om 4 ulike biter; det som en selv og andre er bevisste på/åpne om, det som er synlig for andre, men ikke en selv, det som er synlig for en selv, men ikke for andre. Og en til som jeg ikke husker.

Jeg er her nå, og det er rett nå

Håper du får en terapeut snart.

Sov godt

Har ikke lest akkurat det fra Yalom. Men kanske den siste du ikke kom på i farten kan ha noe med det du selv ikke vet om deg selv og det andre ikke vet om deg ..? I tilfelle er det en ganske spennende bit egentlig.

)

[Gjest Jordbærpiken]

Har ikke lest akkurat det fra Yalom. Men kanske den siste du ikke kom på i farten kan ha noe med det du selv ikke vet om deg selv og det andre ikke vet om deg ..? I tilfelle er det en ganske spennende bit egentlig.

)

Jeg må slå det opp... brb

[Gjest Jordbærpiken]

Har ikke lest akkurat det fra Yalom. Men kanske den siste du ikke kom på i farten kan ha noe med det du selv ikke vet om deg selv og det andre ikke vet om deg ..? I tilfelle er det en ganske spennende bit egentlig.

)

Det står i "terapiens gave".

Johari vinduet, et personlighetsparadigme;

.....................Kjent for meg selv...Ukjent for meg selv

Kjent av andre...1. Offentlig ...........2. Blind

Ukjent av andre..3. Hemmelig........4. Ubevisst

Jepp, så da hadde du rett! *big five*! Offentlig selv, blindt selv, hemmelig selv og ubevisst selv. Synes dette virker litt fornuftig... :-)

Jepp, og så har man visst ulike størrelser på firkantene og sånn.

:-) Spennende saker

[fortsatt..Happiness:o)]

Det står i "terapiens gave".

Johari vinduet, et personlighetsparadigme;

.....................Kjent for meg selv...Ukjent for meg selv

Kjent av andre...1. Offentlig ...........2. Blind

Ukjent av andre..3. Hemmelig........4. Ubevisst

Jepp, så da hadde du rett! *big five*! Offentlig selv, blindt selv, hemmelig selv og ubevisst selv. Synes dette virker litt fornuftig... :-)

Jepp, og så har man visst ulike størrelser på firkantene og sånn.

:-) Spennende saker

)