AnonymBruker Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai Jeg blir urolig og ubekvem ved omsorg. Vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av det og synes vel ikke at det noe jeg fortjener. Tanker? Anonymkode: 0e363...215 0 Siter
XbellaX Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai Jeg synes ikke en behandler skal henge på slep etter deg og nøre opp under i dine forestillinger. Prøv å heller utforske hva omsorg betyr for deg og hvorfor du reagerer som du gjør sammen med vedkommende. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai XbellaX skrev (8 minutter siden): Jeg synes ikke en behandler skal henge på slep etter deg og nøre opp under i dine forestillinger. Prøv å heller utforske hva omsorg betyr for deg og hvorfor du reagerer som du gjør sammen med vedkommende. Takk for innspill. Det er absolutt en ide. Anonymkode: 0e363...215 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg blir urolig og ubekvem ved omsorg. Vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av det og synes vel ikke at det noe jeg fortjener. Tanker? Anonymkode: 0e363...215 Hehe, jeg har flere ganger bedt min psykolog om å skjelle meg ut og være hard og si vonde ting. Det har ikke skjedd enda for å si det sånn Anonymkode: 1a51d...0c3 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Hehe, jeg har flere ganger bedt min psykolog om å skjelle meg ut og være hard og si vonde ting. Det har ikke skjedd enda for å si det sånn Anonymkode: 1a51d...0c3 Hehe, det hadde faktisk vært litt befriende om han gjorde det😅 Anonymkode: 0e363...215 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai Jeg har gitt min beskjed om at jeg reagerer dårlig på omsorg, og han respekterer det. Han kjefter ikke, men han unngår fraser som «det høres vondt ut», «kan du forsøke å se at du fortjener noe godt», eller hva som helst annet i den kategorien. Det fungerer fint for oss der hvor jeg er nå i prosessen. Anonymkode: b3e9b...dc8 0 Siter
stjernestøv Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai Har vært borti begge deler og syns omsorg er best, det er det jeg har fått mest av og forståelse. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai stjernestøv skrev (5 minutter siden): Har vært borti begge deler og syns omsorg er best, det er det jeg har fått mest av og forståelse. Har du hatt en behandler som viste deg hardhet og lite varme? Anonymkode: 0e363...215 0 Siter
stjernestøv Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Har du hatt en behandler som viste deg hardhet og lite varme? Anonymkode: 0e363...215 Ja spesielt en psykolog som var sjef på dps, han var brutalt ærlig og sa sin mening rett ut. Det samsvarte ikke med mine meninger, jeg la meg mest inn fordi han sa det var på tide. Hadde respekt for han da, men husker en gang han sa jeg var en fin jente og det var fint av han. Hadde dårlig selvbilde. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Jeg har gitt min beskjed om at jeg reagerer dårlig på omsorg, og han respekterer det. Han kjefter ikke, men han unngår fraser som «det høres vondt ut», «kan du forsøke å se at du fortjener noe godt», eller hva som helst annet i den kategorien. Det fungerer fint for oss der hvor jeg er nå i prosessen. Anonymkode: b3e9b...dc8 Ja trolle litt Anonymkode: a3412...cf3 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai AnonymBruker skrev (29 minutter siden): Jeg har gitt min beskjed om at jeg reagerer dårlig på omsorg, og han respekterer det. Han kjefter ikke, men han unngår fraser som «det høres vondt ut», «kan du forsøke å se at du fortjener noe godt», eller hva som helst annet i den kategorien. Det fungerer fint for oss der hvor jeg er nå i prosessen. Anonymkode: b3e9b...dc8 Jeg blir litt nysjerrig på hvordan det har blitt slik at du tåler så dårlig omsorg? Er det et poeng i å motta omsorg gradvis litt og litt for å bygge deg opp? Anonymkode: 0e363...215 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai AnonymBruker skrev (40 minutter siden): Ja trolle litt Anonymkode: a3412...cf3 Hva mener du med det? Anonymkode: b3e9b...dc8 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai AnonymBruker skrev (33 minutter siden): Jeg blir litt nysjerrig på hvordan det har blitt slik at du tåler så dårlig omsorg? Er det et poeng i å motta omsorg gradvis litt og litt for å bygge deg opp? Anonymkode: 0e363...215 Dårlig erfaring fra barndom og ungdomsårene, der dårlige opplevelser ble pakket inn som «omsorg». «Omsorg» ble brukt for å lokke meg inn i situasjoner som var og ungdom ikke burde være i. Målet er vel tabuet skal få et naturlig forhold til det, men vi er ikke der ennå. Nå fører det til umiddelbar dissosiasjon og at jeg går i frysrraksjon. Vi må ta det steg for steg. Anonymkode: b3e9b...dc8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai AnonymBruker skrev (29 minutter siden): Dårlig erfaring fra barndom og ungdomsårene, der dårlige opplevelser ble pakket inn som «omsorg». «Omsorg» ble brukt for å lokke meg inn i situasjoner som var og ungdom ikke burde være i. Målet er vel tabuet skal få et naturlig forhold til det, men vi er ikke der ennå. Nå fører det til umiddelbar dissosiasjon og at jeg går i frysrraksjon. Vi må ta det steg for steg. Anonymkode: b3e9b...dc8 Hvordan fungerer dissosiasjon og frys hos deg? Jeg stivner i kroppen og sitter musestille. Anonymkode: 0e363...215 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai AnonymBruker skrev (4 timer siden): Hvordan fungerer dissosiasjon og frys hos deg? Jeg stivner i kroppen og sitter musestille. Anonymkode: 0e363...215 Har visst en del ulike varianter av dissosiasjon, men her er det vanlig at jeg går helt i frys. Opplever at omverdenen ikke angår meg, mister evnen til å respondere; hjernen bruker lang tid på å oppfatte at det som skjer er relevant for meg. Noen ganger blir hørsel dempet og synet tåkete, mens andre ganger ikke. Får ikke til å kommunisere i det hele tatt. Er som om alt går i saktefilm. Og så mister jeg minnet om hendelsen. Anonymkode: b3e9b...dc8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Har visst en del ulike varianter av dissosiasjon, men her er det vanlig at jeg går helt i frys. Opplever at omverdenen ikke angår meg, mister evnen til å respondere; hjernen bruker lang tid på å oppfatte at det som skjer er relevant for meg. Noen ganger blir hørsel dempet og synet tåkete, mens andre ganger ikke. Får ikke til å kommunisere i det hele tatt. Er som om alt går i saktefilm. Og så mister jeg minnet om hendelsen. Anonymkode: b3e9b...dc8 Takk for svaret. Det høres vondt ut. Sender deg styrke! Anonymkode: 0e363...215 0 Siter
Sakura Skrevet 7. mai Skrevet 7. mai (endret) Jeg gikk en gang til psykolog for mange år siden. Jeg møtte ei uproff hun sa jeg måtte kjøpe meg nye klær en hårklipp ville hjelpe. Mine klær var pene og moteriktig, en hårklipp trengte jeg ikke. Dr. Dropin time. Endret 8. mai av Sakura 0 Siter
Sakura Skrevet 8. mai Skrevet 8. mai Sakura skrev (10 minutter siden): Jeg gikk en gang til psykolog for mange år siden. Jeg møtte ei uproff hun sa jeg måtte kjøpe meg nye klær en hårklipp ville hjelpe. Mine klær var pene og moteriktig, en hårklipp trengte jeg ikke. Dr. Dropin time jeg gikk til. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 8. mai Skrevet 8. mai Sakura skrev (2 timer siden): Jeg gikk en gang til psykolog for mange år siden. Jeg møtte ei uproff hun sa jeg måtte kjøpe meg nye klær en hårklipp ville hjelpe. Mine klær var pene og moteriktig, en hårklipp trengte jeg ikke. Dr. Dropin time. Jeg fikk beskjed om at ungene trengte ny klær for de gikk i cubus klær og arve klær som ikke var godt nok, BV skulle være med meg på shopping men det ble aldri noe av. Det har ikke noe med omsorg å gjøre, vi hadde dårlig råd. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.