Hvordan forholde meg til min venninne??

[Widder]

Kjære dere,

jeg har ei nydelig, god venninne som sliter med å bli gravid. Hun har fått en sønn (prøverør), men de klarer ikke få nr. 2, selv etter tre prøverørsforsøk. Nå er jeg gravid for tredje gang, og kvier meg for å fortelle henne det. Er så redd hun skal føle seg mer mislykka.. Har dere noen gode råd om hvordan jeg kan si det på en skånsom , fin måte?

[jubalong70]

Den der er ikke lett. Da jeg ble gravid med tredjemann hadde jeg også ei venninne som slet med å få til sin andre.

Jeg valgte å si det til henne veldig tidlig, og egentlig helt normalt.

Jeg har selv vært i den situasjonen at jeg har ønsket barn, ikke fått, og venner har blitt gravide rundt meg. Min følelse da var selvfølgelig litt sårhet, men også at jeg unnet dem graviditeten.

Ikke bekymre deg du. Sørg for at hun hører nyheten fra deg og ingen annen.

[laban]

Jeg har vært omtrent i hennes situasjon, ikke klart å få barn nr. to.

Hvis dere er så nære venninner at du ville fortalt henne det tidlig dersom hun ikke hadde hatt fertilitetsproblemer, skal du gjøre dette allikevel. Ikke forsøk å "skåne" henne, det blir bare ekstra ille når hun forstår at du er gravid og at du har latt være å si noe til akkurat henne. Det er ikke dine barn hun vil ha.

Forøk å ta ut evt. klager over graviditetsplager eller over det strie livet med 2-3 småbarn, på andre enn henne. Oppfør deg forøvrig helt vanlig, hun er antakelig ikke interessert i at temaene graviditet og barn skal være tabu, men heller ikke at de skal dominere hele tilværelsen.

Og si aldri noe om hvor enkelt det er, evt. hvor fælt det er for barnet, å være en ettbarnsfamilie.

[Gjest barnløs i mange år]

Fortell det helt vanlig, men ikke kom med noe slikt som "det var et uhell, det gikk fortere enn vi trodde gitt, uff, jeg gruer meg til å bli trebarnsmor". Tvert i mot, fortell henne at du er lykkelig og glad. Jeg har ingen barn og har prøvd i mange år med prøverør og alt mulig, mine venninner har rukket å få 1, og to og tre på samme tid, jeg blir ikke lei meg *pga* det. De få gangene jeg har fått slike idiotiske tanker har jeg tatt det ut på mannen min, type "det er såå urettferdig at ALLE andre får". Ikke urettferdig at spesielt min venninne Anne er gravid.