Slutt på barnebidrag, vanlig med brev i posten

[Gjest jeg bor i vest]

Det går mot slutten av innbetaling av barnebidrag da gutten nærmer seg 18 år. Vi har mottatt et brev i posten om "orientering om bidrag" hvor det står at barnet kan ha krav på bidrag etter fylte 18 år, at det da går rett til barnet etc". Er dette noe alle får automatisk? Eller betyr dette at barnet nå søker om videre barnebidrag og at dette er et "forvarsel" om kommende krav?

Takknemlig for alle svar.

[Hekta]

Barnet kan søke om å få barnebidrag til h*n er 20 (tror jeg det var). Hvis

dette barnet har inntekt, tror jeg neppe at det vil bli innvilget.

Jeg søkte om utvidet barnebidrag da jeg ble 18, men ble lærling da så fikk ikke

det innvilget.

[Gjest jeg bor i vest]

Barnet kan søke om å få barnebidrag til h*n er 20 (tror jeg det var). Hvis

dette barnet har inntekt, tror jeg neppe at det vil bli innvilget.

Jeg søkte om utvidet barnebidrag da jeg ble 18, men ble lærling da så fikk ikke

det innvilget.

Takk for svar:)

Vet du hvordan det er visst barnet ikke har inntekt. Ikke går på skole eller har jobb, har det rett på bidrag da?

[Gjest kizi]

Takk for svar:)

Vet du hvordan det er visst barnet ikke har inntekt. Ikke går på skole eller har jobb, har det rett på bidrag da?

Barnet har vanligvis kun rett til bidrag når hun/han går videregående skole

[Gjest liten løve]

Takk for svar:)

Vet du hvordan det er visst barnet ikke har inntekt. Ikke går på skole eller har jobb, har det rett på bidrag da?

Nei, men han har fra han fyller 18 år rett til stønad til livsopphold fra sosialkontoret (skal dekke alt unntatt husleie, strøm og innboforsikring).

Han må da, med mindre han er syk, være aktiv arbeidssøker.

Den veiledende satsen er på 4600 kr pr måned, men det varierer fra kommune til kommune hvor mye de får. Alt fra 1000 kr mindre til 1000 kr mer.

[Gjest liten løve]

Takk for svar:)

Vet du hvordan det er visst barnet ikke har inntekt. Ikke går på skole eller har jobb, har det rett på bidrag da?

Ikke for å være ufin men... Barnet er vell voksent og ikke barn den dagen han passerer 18 år.

[soleil]

Ikke for å være ufin men... Barnet er vell voksent og ikke barn den dagen han passerer 18 år.

Litt på siden av spørsmålet ditt, men...

Hvis han bor hjemme får han neppe sats som enslig, men som samboer/person som er bosatt i bofellsskap dersom han søker sosialhjelp og får dette innvilget. Det vil si en lavere sats enn ensligsatsen på 4600 som nevnes under her. Det er et krav at andre muligheter først skal prøves, det vil si jobb, lærlingplass, praksis eller skolegang. Uansett bør han vel gjøre et eller annet? Han har rett til hjelp fra oppfølgingstjenesten til å finne egnet tilbud om han ikke har skoleplass eller lærlingplass. Ved deltagelse på kurs eller praksis i regi av NAV arbeid vil han kunne ha rett på individstønad. Foreldrenes forsørgelsesplikt gjelder etter fylte 18 så lenge han er i slik skolegang som er vanlig, det vil si videregående skole. (Barneloven) Jeg tror dette betyr at plikten til å betale bidrag kun gjelder etter fylte 18 dersom han går på skole eller er lærling. MEN man kan jo gjøre en frivillig avtale om bidrag. Sjekk evt sidene til NAV ang regler for bidrag.

Skolen eller NAV arbeid har ofte ansatte fra oppfølgingstjenesten. Ville oppfordret gutten til å ta kontakt her om han skal ut i noe aktivitet fra høsten.

[Dorthe]

Litt på siden av spørsmålet ditt, men...

Hvis han bor hjemme får han neppe sats som enslig, men som samboer/person som er bosatt i bofellsskap dersom han søker sosialhjelp og får dette innvilget. Det vil si en lavere sats enn ensligsatsen på 4600 som nevnes under her. Det er et krav at andre muligheter først skal prøves, det vil si jobb, lærlingplass, praksis eller skolegang. Uansett bør han vel gjøre et eller annet? Han har rett til hjelp fra oppfølgingstjenesten til å finne egnet tilbud om han ikke har skoleplass eller lærlingplass. Ved deltagelse på kurs eller praksis i regi av NAV arbeid vil han kunne ha rett på individstønad. Foreldrenes forsørgelsesplikt gjelder etter fylte 18 så lenge han er i slik skolegang som er vanlig, det vil si videregående skole. (Barneloven) Jeg tror dette betyr at plikten til å betale bidrag kun gjelder etter fylte 18 dersom han går på skole eller er lærling. MEN man kan jo gjøre en frivillig avtale om bidrag. Sjekk evt sidene til NAV ang regler for bidrag.

Skolen eller NAV arbeid har ofte ansatte fra oppfølgingstjenesten. Ville oppfordret gutten til å ta kontakt her om han skal ut i noe aktivitet fra høsten.

Her i Oslo blir hjemmeboende barn regnet som barn til de er 24 år og får ca 900 kr i barnesats samme som de skulle vært fire.

[soleil]

Her i Oslo blir hjemmeboende barn regnet som barn til de er 24 år og får ca 900 kr i barnesats samme som de skulle vært fire.

I vedtak hvor kommunen/bydelen har lagt seg til en praksis som er såpass avvikende fra statens veiledende normer så tror jeg det skal litt til før de får medhold i klagesaker som går til fylkesmannen/ombudet. Har lest en rapport om dette på nettet en gang, det var kritikk av slik praksis fra sosialkontorene som du nevner. Tror det var helse- og sosialombudet som hadde skrevet om det. Problemet er at folk klager for sjelden og kontorene endrer kanskje ikke praksisen selv om de blir gjort kjent med at de har en praksis som gir folk dårligere rettigheter enn de har krav på...

Det blir nok gjort litt forskjellige ting rundt omkring på ulike kontorer, i noen tilfeller regnes ikke stipendet med som inntekt, men den unge må da dekke skoleutgifter av stipendet. I andre tilfeller regnes stipendet inn som inntekt, men da dekkes utgifter til bøker og slikt. Beregninga av hjelpen vil jo avhenge litt av hvordan dette praktiseres. Det skal ikke slå ut veldig forskjellig, men det skal vurderes i hvert tilfelle hva som er den beste løsningen.

Det er også litt forskjell på om den unge søker selv eller om foreldrene søker om penger til forsørgelse av ungdommen. Når ungdommen selv søker og mottar pengene så kan sosialkontoret stille krav om arbeidssøking, deltagelse på kurs eller praksis og lignende, men om foreldrene søker om og mottar pengene så kan det ikke stilles krav til ungdommen. Det er egentlig en fordel om den unge derfor får penger selv, men for foreldrene som kanskje ser lite av disse pengene og likevel må vaske ungdommens klær og gi denne mat så virker det blodig urimelig.

Et problem som har oppstått i enkelte kommuner er at livsoppholdssatsene for hjemmeboende ungdom har blitt så høye at det ikke lønner seg økonomisk å ta i mot tiltak fra NAV arbeid for å få individstønad fordi denne stønaden er lavere og klienten må da likevel få supplerende sosialhjelp. Syns derfor det er rimelig at satsene for hjemmeboende ungdom bør være lavere enn det man får i individstønad og så lenge foreldrene står for forsørgelsen så bør deler av stønaden gå direkte til foreldrene dersom de ikke har tilstrekkelig til å sørge for ungdommens livsopphold, men dette praktiseres nok sjelden.

[Dorthe]

I vedtak hvor kommunen/bydelen har lagt seg til en praksis som er såpass avvikende fra statens veiledende normer så tror jeg det skal litt til før de får medhold i klagesaker som går til fylkesmannen/ombudet. Har lest en rapport om dette på nettet en gang, det var kritikk av slik praksis fra sosialkontorene som du nevner. Tror det var helse- og sosialombudet som hadde skrevet om det. Problemet er at folk klager for sjelden og kontorene endrer kanskje ikke praksisen selv om de blir gjort kjent med at de har en praksis som gir folk dårligere rettigheter enn de har krav på...

Det blir nok gjort litt forskjellige ting rundt omkring på ulike kontorer, i noen tilfeller regnes ikke stipendet med som inntekt, men den unge må da dekke skoleutgifter av stipendet. I andre tilfeller regnes stipendet inn som inntekt, men da dekkes utgifter til bøker og slikt. Beregninga av hjelpen vil jo avhenge litt av hvordan dette praktiseres. Det skal ikke slå ut veldig forskjellig, men det skal vurderes i hvert tilfelle hva som er den beste løsningen.

Det er også litt forskjell på om den unge søker selv eller om foreldrene søker om penger til forsørgelse av ungdommen. Når ungdommen selv søker og mottar pengene så kan sosialkontoret stille krav om arbeidssøking, deltagelse på kurs eller praksis og lignende, men om foreldrene søker om og mottar pengene så kan det ikke stilles krav til ungdommen. Det er egentlig en fordel om den unge derfor får penger selv, men for foreldrene som kanskje ser lite av disse pengene og likevel må vaske ungdommens klær og gi denne mat så virker det blodig urimelig.

Et problem som har oppstått i enkelte kommuner er at livsoppholdssatsene for hjemmeboende ungdom har blitt så høye at det ikke lønner seg økonomisk å ta i mot tiltak fra NAV arbeid for å få individstønad fordi denne stønaden er lavere og klienten må da likevel få supplerende sosialhjelp. Syns derfor det er rimelig at satsene for hjemmeboende ungdom bør være lavere enn det man får i individstønad og så lenge foreldrene står for forsørgelsen så bør deler av stønaden gå direkte til foreldrene dersom de ikke har tilstrekkelig til å sørge for ungdommens livsopphold, men dette praktiseres nok sjelden.

Jeg er sannelig glad jeg ikke trenger å gå dit og krangle, siste gangen jeg forsøkte fikk jeg jo beskjed om de synes det var urimelig at de skulle dekke noen av mine medisiner siden jeg hadde egen leilighet og sikkert kunne låne på den.

Og det var legen som ba meg gå fordi jeg har 2000 kr i mnd i medisinutgifter og ikke fikk noe på blått eller gjennom 1600 krs regelen. Det må virkelig være et hull ett eller annet sted i loven ;o)

[Sofline]

Dere må søke om det, og det invilges normalt kun hvis "barnet" er under vanlig videregående utdannelse.