tidlige spontanaborter

[Gjest hekledue]

Hei. For et par år siden tok jeg abort og fikk en underlivsbetennelse etter dette, bortsett fra det har jeg ikke vært plaget med noen underlivsproblemer. Nå prøver jeg og kjæresten min å bli gravide og selve befruktningen er ikke noe problem men etter ca to uker kommer det ut med kraftig mens. (d.v.s. at mensen kommer omtrent når den skulle før befruktning) To ganger på rad har jeg testet positiv før mensen kommer og siste gang nå er jeg ganske sikker på at jeg var gravid. Hadde brystspreng og fornemmelser i magen. Etter sist gang (forrige mens) gikk jeg til gynokolog som sa at alt så bra ut og at det bare var å fortsette å prøve. Burde jeg undersøke mer eller ta en pause i forsøkene? Merker at jeg begynner å bli litt nedkjørt. Selv om abortene kommer veldig tidlig er det endel smerter forbundet med det for ikke å snakke om skuffelse.

[fuji1365380447]

Her er et godt eksempel på hvordan ny teknologi og viten skaper mer usikkerhet enn nødvendig.

Det å vite at man er gravid så tidlig i svangerskapet (som før IKM) er ikke nødvendigvis noen velsignelse. Gynekologen min sa at det ikke har blitt noen flere supertidlige aborter, men det er flere som vet om at de er gravide på et svært tidlig tidspunkt.

Dersom du ikke hadde hatt tilgang på en test hadde du bare hatt en mistanke om at du var gravid, og så hadde du blitt skuffet når du fikk mensen. Nå føler du i tillegg en sorg over et foster som dør.

Jeg vil råde deg til å IKKE teste før det er gått to-tre dager etter IKM. Legen min sa at i gamle dager så viste man ikke helt sikkert at man var gravid før andre mens ikke kom. Dvs når man var 8-9 uker på vei. Og da er det mye mindre sannsylig at man aborterer.

Han sa at hvis man regner alle befruktede egg, så går over 50% til grunne i løpet av de første to ukene.

[Mette Moen, Gynekolog]

Det er nok tilfellet at veldig mange graviditeter (kanskje halvparten?) går til grunne før man oppdager det, evt blir det bare som en lett forsinket menstruasjon. Det har ikke noe med underlivsbetennelsen å gjøre. Jeg synes du skal slutte å ta de tidlige tester og vente til du har gått en uke over tiden, så slipper du stresset. Hvis det har gått ett år uten resultat, kan du søke lege. Du opplyser ikke om din alder og om du har barn, med økende alder øker risikoen for abort. Lykke til med det videre forsøket. Vennlig hilsen Mette H Moen

[Sofline]

Her er et godt eksempel på hvordan ny teknologi og viten skaper mer usikkerhet enn nødvendig.

Det å vite at man er gravid så tidlig i svangerskapet (som før IKM) er ikke nødvendigvis noen velsignelse. Gynekologen min sa at det ikke har blitt noen flere supertidlige aborter, men det er flere som vet om at de er gravide på et svært tidlig tidspunkt.

Dersom du ikke hadde hatt tilgang på en test hadde du bare hatt en mistanke om at du var gravid, og så hadde du blitt skuffet når du fikk mensen. Nå føler du i tillegg en sorg over et foster som dør.

Jeg vil råde deg til å IKKE teste før det er gått to-tre dager etter IKM. Legen min sa at i gamle dager så viste man ikke helt sikkert at man var gravid før andre mens ikke kom. Dvs når man var 8-9 uker på vei. Og da er det mye mindre sannsylig at man aborterer.

Han sa at hvis man regner alle befruktede egg, så går over 50% til grunne i løpet av de første to ukene.

''Legen min sa at i gamle dager så viste man ikke helt sikkert at man var gravid før andre mens ikke kom. Dvs når man var 8-9 uker på vei. Og da er det mye mindre sannsylig at man aborterer.''

Jeg vet i hvert fall at det var tilfelle på begynnelsen av 80-tallet. I et graviditetshefte fra da moren min var gravid med meg har jeg lest at man kunne teste positivt fra uke 8.