Voksen student... gruer meg!

[Gjest oppsidaisy]

Jeg har sagt opp den trygge jobben jeg har hatt i 10 år for å begynne på høyskole. Og gruer meg som en hund! Det er 15 år siden jeg satt på skolebenken sist, og jeg er redd for å at jeg skal føle at jeg ikke klarer å henge med. Ingeniør-studier er jo ikke noe å kimse av...

Noen trøstens ord....?

[Sofline]

Det går så fint så. Som oftest klarer "voksne" studenter seg bedre enn de helt unge. På studiet mitt er det flere såkalte voksne studenter.

[pekkaline]

Det vil gå bedre enn du tror. Når du nå som voksen begynner på skole, da vet du hva du vil. Og "det du vil, det får du til" er det noe som heter. Stå på!

[tiliti]

Min erfaring både med de som var eldre enn meg som jeg gikk sammen med og meg selv som avsluttet bachelorstudiet i IT da jeg var 27, er at det er lettere å studere som voksen enn rett fra videregående skole. Ganske mye lettere også.

Tro det den som kan :-)

Har vel noe med tidsbruk, selvdisiplin, livserfaring og en hel del andre ting å gjøre, men karaktersnittet var mye høyere blant de nesten voksne og voksne enn det var blant de som knapt nok hadde kommet seg ut av tenårene.

[jubalong70]

Jeg blir også voksen student til høsten - sykepleie - og er kjempespent jeg også.

Jeg trøster meg med at "alle" sier at voksne studenter er mer effektive enn de unge. At vi leser mer effektivt og utnytter tiden bedre. Samtidig har vi mer livserfaring som absolutt kan komme til nytte nesten uansett fag (tror jeg).

Så dette kommer til å gå kjempebra!!!

[bibben]

Jeg forstår at du gruer deg! Det er jo ofte det vi gjør enten det er ny jobb eller et nytt studium. Helt normalt!

Jeg tenker at de første dagene er viktige. Det er da man knytter kontakter og "lanserer seg selv". I løpet av de første dagene finner en gjerne potensielle medstudenter å ha kollokvie med osv.

Det å være noe eldre enn gjennomsnittet vil jeg utelukkende se på som en fordel. Mer modenhet, mer livserfaring og mer motivasjon. Det siste kanskje nettopp fordi man ikke er "mainstream", og at det koster mer å hoppe ut av et trygt, godt betalt spor.

Min erfaring er at de yngre på studiet forholder seg til voksen-studentene på lik linje med de øvrige studentene. Det er således nok å være seg selv, og å ranke ryggen.

Jeg håper du får en god start, og at du vil glede seg over å dykke ned i et nytt fag!

All lykke til!

[Gjest Kjempemoro å lære som voksen]

Opp med pågangsmotet

Satte meg på skolebenken selv for et par år siden, som voksen. Det var et intenst studie, tre år på et.

Jeg lurte jo på hvordan dette skulle gå men engstelsen var helt ubegrunnet, det gikk så kjempebra. Bare femmere og en og annen sekser på prøvene og gikk ut med karakteren fem.

Siden har jeg kommet inn i et yrke jeg ikke har erfaring med fra før og har kommet meg godt inn i denne hektiske jobben og tjener bedre enn noen gang før uten opplæring omtrent.

Jeg ser ikke på meg selv som noe spesiellt, men har erfart at hjernen faktiske jobber mer rolig, strukturert og intenst som voksen.

Har tenkt mange ganger at: hadde jeg hatt det sånn når jeg var ung og gikk på skolen så hadde det jo ikke vært grenser for hva jeg kunne blitt.

Ting sitter så mye bedre nå, ting føles lettere og hele kroppen er i en mye bedre læremodus enn den gang.

Derfor synes jeg du skal se på dette som nå skal skje på en positiv måte. Klart en er engstelig, litt redd og usikker, men det at det er lenge siden skolupulten sisst bør som sakt ikke være noe hinder for en interessant, morsom og vellykket lærertid.

Lykke til.

[Gjest kizi]

Hadde akkurat samme tanker som du for tre år siden. Følte meg ikke særlig høy i hatten da jeg skulle på skolebenken etter maaaange års fravær. Ikke hadde jeg de beste karakterer i utgangspunktet heller. Men det gikk forbausende bra, og fikk topp karakterer. Så her sitter jeg med Bachelorgrad som 42 åring, virkelig noe å være glad for. Jobb har jeg også fått i massevis. Ingen grunn til å være engstelig, dette klarer du, og vil ha mye nytte og glede av i tiden som kommer. Må si jeg savner studenttilværelsen, svært givende og spennende.

Ønsker deg masse lykke til, du går en spennede tid i møte.

[Gjest sjøstjerna]

Du har fått så mange positive tilbakemeldinger allerede. Så dette innlegget blir et nytt nummer i rekken. :-)

Jeg møter selv voksne studenter, og finner de veldig seriøse.

De gjør det som regel bedre enn sine yngre medstudenter. ;-)

[Gjest togli]

Jeg er temmelig sikker på at du vi klare dette minst like bra, om ikke bedre, enn dine yngre medstudenter!

Når jeg var 19 år gammel begynte jeg på lærerskolen som den yngste i klassen. Flere av studentene var både ti og tjue år eldre enn meg. Et par til og med tredve år eldre... Du kan tro jeg følte meg ung og uerfaren mange ganger ;-) De "eldre" studentene tok nok skolen mer alvorlig enn mange av oss unge. Dessuten var ikke alder noe særlig tema blant oss. Vi tok et studium sammen og samarbeidet godt:) Dette går fint!!

[Sofline]

Jeg blir også voksen student til høsten - sykepleie - og er kjempespent jeg også.

Jeg trøster meg med at "alle" sier at voksne studenter er mer effektive enn de unge. At vi leser mer effektivt og utnytter tiden bedre. Samtidig har vi mer livserfaring som absolutt kan komme til nytte nesten uansett fag (tror jeg).

Så dette kommer til å gå kjempebra!!!

Så du har bestemt deg for å gjøre det. Så moro! Jeg husker du spurte om råd... :-)

[jubalong70]

Så du har bestemt deg for å gjøre det. Så moro! Jeg husker du spurte om råd... :-)

Ja, jeg har bestemt meg. Gruleder meg. Akkurat nå synes jeg ikke tiden kan gå fort nok til at jeg kan begynne. Typisk meg å finne ut at jeg vil gjøre noe slikt ved studiestart...

Det skal bli spennende å bli student igjen, interessant om jeg klarer å få kabalen til å gå opp, og utfordrende å se om jeg takler både familie, hus og studier.

Men jeg vil virkelig dette, og da går det - ikke sant?!?

Den største utfordringen blir når jeg endelig får kommet meg avgårde på spesialiseringen. Skolen er 3 timers kjøring unna... Men det er minimum 4 år til jeg kommer meg dit, så vi får se hvordan tingene er da.

[Sofline]

Ja, jeg har bestemt meg. Gruleder meg. Akkurat nå synes jeg ikke tiden kan gå fort nok til at jeg kan begynne. Typisk meg å finne ut at jeg vil gjøre noe slikt ved studiestart...

Det skal bli spennende å bli student igjen, interessant om jeg klarer å få kabalen til å gå opp, og utfordrende å se om jeg takler både familie, hus og studier.

Men jeg vil virkelig dette, og da går det - ikke sant?!?

Den største utfordringen blir når jeg endelig får kommet meg avgårde på spesialiseringen. Skolen er 3 timers kjøring unna... Men det er minimum 4 år til jeg kommer meg dit, så vi får se hvordan tingene er da.

Bare man vil, så kan man det meste. :-) Det går sikkert bra!

[Jølsen]

Hva skal du studere da? Det finnes mange eldre studenter.