Utbrenthet

[Gjest novembre]

Jeg har lenge lurt på hva som "feiler" meg, og trodd jeg har hatt en depresjon. Har det siste året eller så merket at hukommelsen er blitt mye dårligere, jeg har liten tålmodighet og kort lunte, tar meg nær av ting, føler ikke jeg får til noe, og om 3 små oppgaver skal gjøres på én gang kan det plutselig føles fullstendig uoverkommelig. Jeg kan da få en følelse av at kroppen stivner, brystet snører seg sammen, og i noen tilfeller får jeg pusteproblemer. Små angstanfall, antakelig.

Har ikke vært til lege, har ikke villet ta inn over meg at jeg skulle være deprimert.. For jeg har jo faktisk absolutt alt man kan ønske seg, både når det gjelder familie og materielle goder. Men jeg vet at dette ikke er avgjørende. Det jeg ikke har (lenger) er filter, eller hard nok hud til å takle påkjenninger, eller det er blitt såpass mange av dem de siste årene at jeg ikke lenger takler utfordringer. Har hatt ganske tøffe utfordringer i forbindelse med jobb de siste 2-3 årene.

Jeg er ikke i jobb nå, er i permisjon med barn, og man skulle tro at dette ville gjøre ting bedre. Til en viss grad har det det, men det har skjedd vanvittig mye privat de siste månedene også, i tillegg til på jobben, som jeg ikke kan løsrive meg helt fra fordi jeg er en av eierne. Det er ikke bare negative hendelser, men også mange positive - men i mengden av alt som skal skje på én gang blir jeg mest sliten over enda en ting som skal gjennomføres.

Har lest en del på nettet ang. depresjon, men har nå kommet fram til at jeg nok passer bedre inn i utbrent-kategorien. Selv om dette er beslektet med depresjon. For jeg føler meg ikke konstant nede eller negativ, jeg er ofte på høyden også, problemet mitt er at det skal nærmest ingenting til før ting tårner seg opp og føles uoverkommelige.

Så hva gjør man? Jeg prøver å ta ting med ro, men har jo to små barn, og måtte dessuten trå til litt på jobben for en måneds tid siden. Det var akutt behov for personale, og jeg gikk inn med 110% engasjement. Med det resultat at jeg gikk ned 2 kg på 2 uker og ble alldeles utslitt. Det er veldig typisk meg. Jeg har rett og slett jobbet meg rett ned i kjelleren, men jeg ønsker heller ikke å bytte jobb, dette er noe jeg har vært med på å bygge opp! Men skal ikke tilbake i full stilling, det kommer jeg ikke til å takle, særlig ikke i kombinasjon med to barn. (Dermed mister jeg vel både pensjonspoeng og lønn pga at jeg ikke takler utfordringer.)

Så håper jeg at noen har råd og tips til meg. Hva skal til, mer avslapning? Hva kan fungere av alternativ behandling? Ønsker ikke å "dyrke" eller grave meg ned i problemene heller. Jeg trenger hjelp til å bygge opp "filtrene" igjen så jeg kan fungere normalt.

[Orio]

Det som "skal til", i alle fall i første omgang er at du tar en tur til legen og forteller det du skrev her. For å finne ut hva som er riktig behandling må du jo først finne ut hva som er "riktig" sykdom. Depresjon kan være såpass alvorlig at det ikke er en diagnose en bør stille/utelukke på egen hånd.

[Jølsen]

Det høres ikke ut som du har det noe særlig egentlig.