Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Sitter her i England,, og får den tragiske beskjeden om at min før døde i kveld... Jeg er såå langt, så langt unna de hjemme nå... Må komme meg hjem så fort som mulig.. men først må vi fortelle vår sønn som nettopp har fylt 7 år den vonde beskjeden.,. han blir igjen her i England frem til begravelsen.. Hvordan han kommer til å reagere avgjør jo også hvor fort jeg kan reise hjem..

pappa hadde følt seg dårlig, og ringt ambulansen, men var død da de kom frem.. jeg vet ikke så masse... alle tanker bare surrer rundt i hodet......

det blir vel obdusjon???? når kan vi forvente å få begravd han da??? hvor lenge etterpå er det mulig å få sett han???

faaaaaaansss helvetes drittttttttttttttttt

Skrevet

Kondolerer. Så trist. Jeg mistet faren min omtrent på samme måte for to år siden. Dattera mi fant ham død hjemme i godstolen. Han ble ikke obdusert, vi vet ikke hvorfor han døde, antagelig stoppet bare hjertet.

Det dro litt ut her for jeg stakk av et par dager, men jeg var med å vasket og kledde på ham en uke etterpå og så fikk minstemann se ham i kista og så var begravelsen fire dager etter.

Minstemann tok både beskjeden, avskjeden i kista og begravelsen veldig, veldig fint.

For meg var det en flott avskjed å være med å stelle ham, det er jo et sjokk når det skjer uventet og jeg hadde ikke sett ham på en stund, bare snakket med ham i telefonen.

Jeg forstår at du har det helt fryktelig akkurat nå. Jeg blir ordentlig lei meg på dine vegne.

Gjest ChiengMai
Skrevet

Kondolerer! *trøsteklem*

En obduksjon betyr ikke nødvendigvis at det trenger ta lengre tid før begravelsen enn det familien måtte ønske.

Skrevet

Kondolerer. Det er trist å høre om noen som mister en av sine nære. :(

Skrevet

Kondolerer. Så trist. Vanskelig å være så langt borte fra resten av familien i en stund som dette.

Jeg vet ikke hvor lenge etter dødsfallet du kan se ham, tror det kan gå greit med en uke. Jeg har i alle fall sett en av mine slektninger en uke etter dødsfallet.

Skrevet

Kondolerer. Så trist. Jeg mistet faren min omtrent på samme måte for to år siden. Dattera mi fant ham død hjemme i godstolen. Han ble ikke obdusert, vi vet ikke hvorfor han døde, antagelig stoppet bare hjertet.

Det dro litt ut her for jeg stakk av et par dager, men jeg var med å vasket og kledde på ham en uke etterpå og så fikk minstemann se ham i kista og så var begravelsen fire dager etter.

Minstemann tok både beskjeden, avskjeden i kista og begravelsen veldig, veldig fint.

For meg var det en flott avskjed å være med å stelle ham, det er jo et sjokk når det skjer uventet og jeg hadde ikke sett ham på en stund, bare snakket med ham i telefonen.

Jeg forstår at du har det helt fryktelig akkurat nå. Jeg blir ordentlig lei meg på dine vegne.

Dette var trist å lese, og jeg kondolerer. Avstanden blir som du skriver så vanvittig stor i en slik situasjon. Mitt oppi sjokket og sorgen skal en forholde seg til så mange praktiske ting. Jeg håper hjemreisen går greit.

Jeg sender deg mange varme tanker.

Skrevet

Dette var trist å lese, og jeg kondolerer. Avstanden blir som du skriver så vanvittig stor i en slik situasjon. Mitt oppi sjokket og sorgen skal en forholde seg til så mange praktiske ting. Jeg håper hjemreisen går greit.

Jeg sender deg mange varme tanker.

Skrevet

Kondolerer. Så trist. Jeg mistet faren min omtrent på samme måte for to år siden. Dattera mi fant ham død hjemme i godstolen. Han ble ikke obdusert, vi vet ikke hvorfor han døde, antagelig stoppet bare hjertet.

Det dro litt ut her for jeg stakk av et par dager, men jeg var med å vasket og kledde på ham en uke etterpå og så fikk minstemann se ham i kista og så var begravelsen fire dager etter.

Minstemann tok både beskjeden, avskjeden i kista og begravelsen veldig, veldig fint.

For meg var det en flott avskjed å være med å stelle ham, det er jo et sjokk når det skjer uventet og jeg hadde ikke sett ham på en stund, bare snakket med ham i telefonen.

Jeg forstår at du har det helt fryktelig akkurat nå. Jeg blir ordentlig lei meg på dine vegne.

Jeg feilpostet Dorthe, beklager.

Skrevet

Kondolerer.

En evt. obduksjon vil ikke forsinke begravelsen. Dere kan se din far helt frem til bisettelsen, slik at dersom du ønsker at din sønn også skal få se ham, så er dette fullt mulig selv om gutten ikke kommer før da. Liket endrer seg imidlertig ettersom dagene går, så din far er nok mer lik seg selv de første døgnene. Begravelsen vil normalt være ca en uke etter dødsfallet.

Min nevø (9 år) valgte å se min mann i kisten rett før bisettelsen. Han syntes onkel hadde forandret seg mye, men var veldig fornøyd med å ha sett ham. Niesen (12 år) valgte det motsatte, hun ville huske onkel sånn som han var når han levde, og hun er også fornøyd med sitt valg.

Skrevet

Huffda, stakkars deg. Ekstra kjedelig at du er så langt hjemme i fra.

Kondolerer.

Skrevet

Kondolerer.

En evt. obduksjon vil ikke forsinke begravelsen. Dere kan se din far helt frem til bisettelsen, slik at dersom du ønsker at din sønn også skal få se ham, så er dette fullt mulig selv om gutten ikke kommer før da. Liket endrer seg imidlertig ettersom dagene går, så din far er nok mer lik seg selv de første døgnene. Begravelsen vil normalt være ca en uke etter dødsfallet.

Min nevø (9 år) valgte å se min mann i kisten rett før bisettelsen. Han syntes onkel hadde forandret seg mye, men var veldig fornøyd med å ha sett ham. Niesen (12 år) valgte det motsatte, hun ville huske onkel sånn som han var når han levde, og hun er også fornøyd med sitt valg.

''Liket endrer seg imidlertig ettersom dagene går, så din far er nok mer lik seg selv de første døgnene.''

Jeg har bare gode erfaringer med å se avdøde familiemedlemmer i kisten, selv på selve begravelsesdagen ca en uke etter dødsfallet. Jeg synes de så ut som om de sov, bortsett fra at de var veldig bleke.

Og særlig dersom avdøde hadde vært alvorlig syke, synes jeg de nesten ble mer 'lik seg selv' i kisten enn den siste tiden før de døde, for da var ansiktene fordreid av smerte og slit.

Det var derfor godt å se et fredfullt ansikt som lignet på avdøde uten smertene.

Skrevet

Kondolerer, det var trist lesing. Det er ofte forferdelig når foreldre dør, de som har vært der bestandig.

Håper du kommer deg raskt hjem, og at dere nærmeste får støttet og trøstet hverandre.

Gjest Angela25
Skrevet

Kjaere deg...Foeler veldig med deg og dine i sorgen...

Du kan se faren din frem til begravelsen, men vaer obs paa at de kan forandre seg etter som dagene gaar... Hvordan den dode forandrer seg, har alt med hva som var aarsaken til dodsfallet...

*trosteklem til deg*

Gjest juleklem
Skrevet

Kondolerer.. Så trist..

Sender deg en varm klem..

Skrevet

Takker for all støtten i denne vonde tiden..

Har sittet konstant i telefonen til og fra Norge.. ambulanse, fastlege, patolog, familie, begravelsesbyrå etc......

Det er avtalt syning i morgen kl 14.00. ejg gruer meg veldig.. har jo sett døde mennesker før, men det er jo anderledes med sin egen far på 63 år..

Det som er så vondt å tenke på var at han ringte ambulansen pga at han fikk pusteproblemer.... han må ha hatt vondt.. så var han alene.,. han må jo ha vært redd også.. Og oppe i det hele så hadde han brekt ankelen tirsdags kveld... jeg tenker på blodpropp??? siden vi ikke vet dødsårsaken så er det så mange spm som svirrer rundt i hodet....

takk for all støtte..

Gjest Angela25
Skrevet

Takker for all støtten i denne vonde tiden..

Har sittet konstant i telefonen til og fra Norge.. ambulanse, fastlege, patolog, familie, begravelsesbyrå etc......

Det er avtalt syning i morgen kl 14.00. ejg gruer meg veldig.. har jo sett døde mennesker før, men det er jo anderledes med sin egen far på 63 år..

Det som er så vondt å tenke på var at han ringte ambulansen pga at han fikk pusteproblemer.... han må ha hatt vondt.. så var han alene.,. han må jo ha vært redd også.. Og oppe i det hele så hadde han brekt ankelen tirsdags kveld... jeg tenker på blodpropp??? siden vi ikke vet dødsårsaken så er det så mange spm som svirrer rundt i hodet....

takk for all støtte..

Jeg tror svarene vil komme etterhvert. Jeg opplevde aa miste mora mi, hun dode av hjertesvikt en morgen. Jeg horte faktisk da hun datt i gulvet, og mye tydet paa at hun hadde slitt med aa puste skikkelig pga. hvordan det var rundt henne da jeg fant henne.

Likevel sa legen at hun hadde ikke lidd saa lenge, det syntest i ansiktsrekkene hennes....Jeg hadde ogsaa 1000 spm. og hadde det forferdelig vondt...Husker jeg leste en bok en gang, om at de som doer, de har det ikke vondt lenge (tenker ikke paa de med lang tids sykeleie naa...) , feks. ved ulike ulykker, brann, hjertestans,osv. Lurer paa om disse historiene ble fortalt av folk som hadde vaert naer doden.

Haaper du har mange rundt deg naa i denne tiden, som kan stotte aa hjelpe deg gjennom sorgen.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...