Trenger noen.

[Gjest øyenstikker]

Før,når jeg har vært helt på bånn har ingenting betydd noe for meg,nå kjenner jeg på en måte at litt"normale" følelser dukker opp.Og en av dem er at jeg savner sånn nærhet til noen.Har levd nærmest isolert i 2 år og kjenner jeg trenger noen.Noen til bare å gi meg en klem.Noen som er der og snakker med meg,uten at det må være en psykolog.

Det er jo ikke akkurat veien å gå å sitte inne og glo,man må jo ut (i den store skumle verden)

Vanskelig og integrere seg i samfunnet etter så lang tid ute av det.Det er vel der man må starte.

Jeg sender hvertfall en klem til dere,med ønske om en fin kveld og natt:-)

[hidi, the scorpion]

Du kan maile meg på [email protected]

Vi trenger alle noe menneskelig nærhet!

[Gjest fnugget]

Har hatt det sånn jeg også i ca. 2 år. Savner virkelig noen jeg også, savner noen å dele livet med. Orker ikke gå ut å sjekke, ønsker å bli kjent med noen uten det. Men føler meg veldig alene og sliten. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Er frustrert og lei av det meste.

[Gjest øyenstikker]

Har hatt det sånn jeg også i ca. 2 år. Savner virkelig noen jeg også, savner noen å dele livet med. Orker ikke gå ut å sjekke, ønsker å bli kjent med noen uten det. Men føler meg veldig alene og sliten. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Er frustrert og lei av det meste.

Er også veldig lei av å ha det sånn.Det virker som en uoverkommelig tanke og skal møte verden på en måte.Men savner så en jeg kan prate med.Noen som er der for meg og er glad i meg.

Er redd også kanskje? Redd for alle menneskene,hva de skal synes om meg.At jeg er dum,stygg osv...Og ikke minst at jeg vil bli gående alene for resten av livet.

[Gjest fnugget]

Er også veldig lei av å ha det sånn.Det virker som en uoverkommelig tanke og skal møte verden på en måte.Men savner så en jeg kan prate med.Noen som er der for meg og er glad i meg.

Er redd også kanskje? Redd for alle menneskene,hva de skal synes om meg.At jeg er dum,stygg osv...Og ikke minst at jeg vil bli gående alene for resten av livet.

*Signerer den ja....*

[Mikkaela_rev]

Du kan fint integrere deg i samfunnet, til tross for flere år med isolasjon. Din lengten etter nærhet til andre er et flott utgangspunkt, og en viktig erkjennelse. Du er faktisk der mange ønsker å være allerede, tenk på det!

Klem tilbake, og gratulerer med følelsene dine! :-D

[hidi, the scorpion]

Er også veldig lei av å ha det sånn.Det virker som en uoverkommelig tanke og skal møte verden på en måte.Men savner så en jeg kan prate med.Noen som er der for meg og er glad i meg.

Er redd også kanskje? Redd for alle menneskene,hva de skal synes om meg.At jeg er dum,stygg osv...Og ikke minst at jeg vil bli gående alene for resten av livet.

Jeg kan være der for deg!

Ingen skulle trenge å føle seg alene i denne verden! Skriv til meg i all fortrolighet!

[Gjest øyenstikker]

Jeg kan være der for deg!

Ingen skulle trenge å føle seg alene i denne verden! Skriv til meg i all fortrolighet!

Adressen er notert:)

[Gjest Chimeraa]

To år?, har vært det i flere tiår, men vet at det ikke er noe som kan "repareres" av psykiatrien, realitetene kan ikke medisineres bort i mitt tilfelle. Selvfølgelig lengter man etter et kvinnemenneske å gi kjærlighet til, men når de fleste av arten føler ubehag med mitt nærvær, så blir man motløs.