hvordan forholde seg til innadvendte mennesker?

[Mrs. Wallace]

Jeg har en teori om det å være ekstremt utadvent/sosial, det er kanskje litt off topic men uansett, min erfaring er at de som er veldig utadvendte og sosial er ofte ikke de skarpeste, det er kanskje en merkelig teori men jeg har lagt merke til det på min vei der jeg er i dag.

Jeg er ganske stille, men så er jeg mann og da. Klarer å snakke når jeg vil.

Det handler kanskje mer om at veldig utadvendte og pratsomme mennesker rett og slett viser mer av tankene sine, og dermed er det lettere å "avsløre" de mindre skarpe elementene. Holder du kjeft, er det jo ingen som får dele de dummere tankene du måtte ha, og ingen får vite om eventuelle logiske brister.

Som i det gode, gamle uttrykket: "Det er bedre å holde kjeft og la folk mistenke deg for å være idiot, enn å åpne den og fjerne enhver tvil".

Jeg er for øvrig en utadvendt person. Det er godt mulig jeg sier mye dumt, men jeg sier jaggu mye smart også.

[Gjest best wishes]

''Hvis jeg spør henne: hvordan går det med "lise" på skolen? Er det for uspesifikk? Jeg føler at uansett hva jeg spør om så får jeg bare veldig korte svar.''

Ja, det er for uspesifikt, ihvertfall for meg. På den type spørsmål spørsmål svarer jeg "det går bra" og vet ikke hva mer jeg kan si enn det.

For hva ønsker du egentlig svar på? Om det går bra sosialt, om hun er flink faglig, får den hjelpen hun trenger, om hun trives, om hun liker lærerene, om hun kommer seg dit i rett tid, om hun har venner, om hun har det bra i klassen, i friminuttene??

ja jeg lurer på alt det du spør om.

[Gjest AlBundy]

Det handler kanskje mer om at veldig utadvendte og pratsomme mennesker rett og slett viser mer av tankene sine, og dermed er det lettere å "avsløre" de mindre skarpe elementene. Holder du kjeft, er det jo ingen som får dele de dummere tankene du måtte ha, og ingen får vite om eventuelle logiske brister.

Som i det gode, gamle uttrykket: "Det er bedre å holde kjeft og la folk mistenke deg for å være idiot, enn å åpne den og fjerne enhver tvil".

Jeg er for øvrig en utadvendt person. Det er godt mulig jeg sier mye dumt, men jeg sier jaggu mye smart også.

Er du sikker?

[double]

ja jeg lurer på alt det du spør om.

''ja jeg lurer på alt det du spør om.''

Jeg kan ikke svare på et spørsmål som er så generelt, så skulle du fått svar hos meg måtte du delt det opp i mer konkrete spørsmål.

[morsan]

Å, du verden! Det var ikke småtteri å svelge for en stakkars ekstrovert - som samtidig anser seg selv (i all beskjedenhet) for å være både hyggelig og en rimelig god lytter.

Men jeg er enig med deg i det du nevner både her og andre steder: Det er da sannelig langt mer akseptert å rakke ned på folk som prater mye enn folk som prater lite.

''Det var ikke småtteri å svelge for en stakkars ekstrovert - som samtidig anser seg selv (i all beskjedenhet) for å være både hyggelig og en rimelig god lytter. ''

samma her! ;-)

[morsan]

''jeg synes ikke han har så veldig hyggelige tanker om ekstroverte akkurat.''

Enig. Han har noen poenger, men det er satt veldig på spissen, og tonen hans er ikke så hyggelig. Og det hadde jeg tenkt å skrive en kommentar om da jeg la ved linken i natt, men var litt for trøtt til å finne de rette ordene. Det angrer jeg på nå.

Null stress! :-)

[morsan]

Det handler kanskje mer om at veldig utadvendte og pratsomme mennesker rett og slett viser mer av tankene sine, og dermed er det lettere å "avsløre" de mindre skarpe elementene. Holder du kjeft, er det jo ingen som får dele de dummere tankene du måtte ha, og ingen får vite om eventuelle logiske brister.

Som i det gode, gamle uttrykket: "Det er bedre å holde kjeft og la folk mistenke deg for å være idiot, enn å åpne den og fjerne enhver tvil".

Jeg er for øvrig en utadvendt person. Det er godt mulig jeg sier mye dumt, men jeg sier jaggu mye smart også.

''men jeg sier jaggu mye smart også.''

Absolutt! :-)

[morsan]

''Eller en tredje variant (som jeg mistenker enkelte jeg kjenner for å passe inn under): De vil helst delta i praten, men klarer ikke, og andres spørsmål og snakk blir derfor lett en ubehagelig påminnelse om at de ikke klarer å være med fullt ut i det sosiale.''

Spikeren på hodet, eller hva det nå heter. *trøtt*

Det er lett å føle seg mistenkeliggjort, at man er arrogant eller at man ser ned på de andre. Det har jeg fått høre at andre tror om meg. De som er tause er det garantert noe galt med kan det virke som.

Det er faktisk svært, svært sjelden jeg tenker om stille personer at de er arrogante. Det er noe jeg tenker enten om folk som ikke sier hei engang når man treffer på dem, eller folk som lirer av seg ting som helt klart 'avslører' at de er arrogante:-)

[Mrs. Wallace]

''men jeg sier jaggu mye smart også.''

Absolutt! :-)

Tusen takk, morsan. Og ditto - oss ekstrogærninger imellom.

[Gjest Silver Fairy]

Det er faktisk svært, svært sjelden jeg tenker om stille personer at de er arrogante. Det er noe jeg tenker enten om folk som ikke sier hei engang når man treffer på dem, eller folk som lirer av seg ting som helt klart 'avslører' at de er arrogante:-)

Jeg tror mange stille personer prøver å unngå å komme i situasjoner der man føler at man -må- snakke med noen, f.eks om man treffer noen tilfeldig på butikken eller en kafe. Jeg må innrømme at jeg av og til ikke "ser" bekjente. Det er ikke fordi jeg misliker dem, men fordi jeg ikke klarer small talk og fokus på meg selv. (Fokuset på meg selv er nok noe jeg overdriver veldig i mitt eget hode. De jeg møter er neppe spesielt interessert i meg, de bare small talk'er.) Å treffe noen jeg ikke kjenner særlig godt helt uforberedt syns jeg er vanskelig.

[Kalevala]

Jeg tror mange stille personer prøver å unngå å komme i situasjoner der man føler at man -må- snakke med noen, f.eks om man treffer noen tilfeldig på butikken eller en kafe. Jeg må innrømme at jeg av og til ikke "ser" bekjente. Det er ikke fordi jeg misliker dem, men fordi jeg ikke klarer small talk og fokus på meg selv. (Fokuset på meg selv er nok noe jeg overdriver veldig i mitt eget hode. De jeg møter er neppe spesielt interessert i meg, de bare small talk'er.) Å treffe noen jeg ikke kjenner særlig godt helt uforberedt syns jeg er vanskelig.

''Jeg må innrømme at jeg av og til ikke "ser" bekjente. Det er ikke fordi jeg misliker dem, men fordi jeg ikke klarer small talk og fokus på meg selv. ''

Dette gjør jeg også. Av samme årsaker.

[morsan]

Tusen takk, morsan. Og ditto - oss ekstrogærninger imellom.

;-)

[morsan]

Jeg tror mange stille personer prøver å unngå å komme i situasjoner der man føler at man -må- snakke med noen, f.eks om man treffer noen tilfeldig på butikken eller en kafe. Jeg må innrømme at jeg av og til ikke "ser" bekjente. Det er ikke fordi jeg misliker dem, men fordi jeg ikke klarer small talk og fokus på meg selv. (Fokuset på meg selv er nok noe jeg overdriver veldig i mitt eget hode. De jeg møter er neppe spesielt interessert i meg, de bare small talk'er.) Å treffe noen jeg ikke kjenner særlig godt helt uforberedt syns jeg er vanskelig.

Det er forskjell på å ikke "se" noen og å passere rett forbi uten å si 'hei'. :-)

Jeg kan også unnlate å "se" noen, men da først og fremst fordi jeg ikke har tid/ork til ørkesløst småprat med folk jeg ikke kjenner særlig godt.

Ellers tror jeg nok at de fleste av oss til tider føler at vi "må" stoppe opp og småprate, mens kanskje den vi stopper opp for kanskje også synes at det holder med et kjapt 'hei' i forbifarten. Å bli møtt med et kjapt hei fulgt av et god smil, samtidig som man har besluttsom gange videre er faktisk veldig kjekt! :-D

[tiliti]

Det er faktisk svært, svært sjelden jeg tenker om stille personer at de er arrogante. Det er noe jeg tenker enten om folk som ikke sier hei engang når man treffer på dem, eller folk som lirer av seg ting som helt klart 'avslører' at de er arrogante:-)

Jeg ser ikke folk jeg kjenner så jeg har blitt oppfattet som arrogant. Regner med det er en del av min innadvendthet som gjør at jeg rett og slett ikke ser på andre menneskers ansikter når jeg går forbi - med det resultat at jeg heller ikke ser kjente.

Nå har de fleste begynt å skjønne det så de river omtrent tak i meg, hehehe.

[Gjest litt innadvendt]

Ikke alle er like, og ikke alle som har innadvendt personlighet er tause.

Jeg var sjenert og stille før, men nå prater jeg i vei. ;-)

Jeg foretrekker å være hjemme og ha det rolig, selv om jeg liker fest og besøk. Etter slike ting må jeg ha ro og alenetid for å komme meg.

[morsan]

Jeg ser ikke folk jeg kjenner så jeg har blitt oppfattet som arrogant. Regner med det er en del av min innadvendthet som gjør at jeg rett og slett ikke ser på andre menneskers ansikter når jeg går forbi - med det resultat at jeg heller ikke ser kjente.

Nå har de fleste begynt å skjønne det så de river omtrent tak i meg, hehehe.

''Nå har de fleste begynt å skjønne det så de river omtrent tak i meg, hehehe.''

*he he*

Forøvrig er det å ikke møte folks ansikter en ikke ukjent måte å 'beskytte' seg på, som f eks i Tokyo, der folk på t-bane osv helst unngår å se på hverandre for å prøve å gi seg selv litt mer 'space'.

Har jeg hørt;-)

[Gjest Silver Fairy]

Jeg ser ikke folk jeg kjenner så jeg har blitt oppfattet som arrogant. Regner med det er en del av min innadvendthet som gjør at jeg rett og slett ikke ser på andre menneskers ansikter når jeg går forbi - med det resultat at jeg heller ikke ser kjente.

Nå har de fleste begynt å skjønne det så de river omtrent tak i meg, hehehe.

''Jeg ser ikke folk jeg kjenner så jeg har blitt oppfattet som arrogant. Regner med det er en del av min innadvendthet som gjør at jeg rett og slett ikke ser på andre menneskers ansikter når jeg går forbi - med det resultat at jeg heller ikke ser kjente. ''

Dette stemmer for meg også. Det har skjedd flere ganger at jeg har gått sammen med noen som spør meg om jeg ikke så den og den, eller en eller annen detalj ved en person som passerer. Jeg får det sjelden eller aldri med meg.

[Gjest Silver Fairy]

Det er forskjell på å ikke "se" noen og å passere rett forbi uten å si 'hei'. :-)

Jeg kan også unnlate å "se" noen, men da først og fremst fordi jeg ikke har tid/ork til ørkesløst småprat med folk jeg ikke kjenner særlig godt.

Ellers tror jeg nok at de fleste av oss til tider føler at vi "må" stoppe opp og småprate, mens kanskje den vi stopper opp for kanskje også synes at det holder med et kjapt 'hei' i forbifarten. Å bli møtt med et kjapt hei fulgt av et god smil, samtidig som man har besluttsom gange videre er faktisk veldig kjekt! :-D

''Å bli møtt med et kjapt hei fulgt av et god smil, samtidig som man har besluttsom gange videre er faktisk veldig kjekt! :-D''

Jeg øver meg til stadighet! Veldig mange kassadamer og bussjåfører som får fine smil fra meg for tiden. Og du verden så mange nye mennesker jeg -ser-! Før så de like ut alle sammen.

[tonie]

Nå har jeg lest artikkelen, og jeg synes ikke han har så veldig hyggelige tanker om ekstroverte akkurat. Mulig han sammenligner dem som er 90% introverte med dem som er 90% ekstroverte, men de aller, aller fleste av oss ligger jo samlet rundt midten, og har derfor både introverte og ekstroverte sider. Jeg opplever ihvertfall ikke verden som så veldig svart-hvitt - heller ikke på dette området.

Forfatteren sier blant annet: "Are introverts arrogant? Hardly."

Men så fortsetter han: " I suppose this common misconception has to do with our being more intelligent, more reflective, more independent, more level-headed, more refined, and more sensitive than extroverts."

!! Hvis ikke _det_ er å være arrogant, så vet ikke jeg. ;-)

Og så fortsetter han: "The worst of it is that extroverts have no idea of the torment they put us through. Sometimes, as we gasp for air amid the fog of their 98-percent-content-free talk, we wonder if extroverts even bother to listen to themselves. Still, we endure stoically, because the etiquette books—written, no doubt, by extroverts—regard declining to banter as rude and gaps in conversation as awkward. "

Det er ganske mange temmelig nedlatende utsagn her, i tillegg til en kraftig dose av overgeneralisering.

Et annet sted skriver han: "Our motto: "I'm okay, you're okay—in small doses.""

Men _mener_ han virkelig det?

Han skriver bl a at den ekstroverte “are probably driving this person [den introverte] nuts”. Han skriver ” introverts are people who find other people tiring” .

Jeg synes heller ikke at følgende utsagn vitner om at han synes at ekstroverte er OK i det hele tatt:

"extroverts spend so much of their time working out who they are in voluble, and frequently inescapable, interaction with other people"

"They listen for a moment and then go back to barking and yipping…."

"With their endless appetite for talk and attention…"

Jeg vil tro at han snakker om de _ekstremt_ utadvendte. Jeg kan også til tider irritere meg over dem. De som aldri, aldri kan holde smella si, som avbryter, overdøver alle, snakker høyest og er overfuckingsalt og prater om stort sett uinteressante ting. Gudbedre...

De normalt utadvendte er hyggelige de;)

[morsan]

Jeg vil tro at han snakker om de _ekstremt_ utadvendte. Jeg kan også til tider irritere meg over dem. De som aldri, aldri kan holde smella si, som avbryter, overdøver alle, snakker høyest og er overfuckingsalt og prater om stort sett uinteressante ting. Gudbedre...

De normalt utadvendte er hyggelige de;)

*s* Får håpe det, da, men hvem vet? ;-)

Jeg fikk forøvrig 22% på 'ekstrovert' på testen nedenfor, så noe voldsomt ekstrovert er jeg jo ikke;-)