Når er man for stor til å kose med foreldrene?

[Gjest litt rart]

Litt rart spørsmål kanskje, men jeg lurer på om det finnes en uskreven regel om når barna er for store til å kose med foreldrene?

Når voksne tenåringer ligger i armkroken/fanget til en mor/far og stryker på hverandre, holder hverandre i hendene, koser og klemmer - så mener jeg det går en grense.. Den slags kosing synes jeg er forbeholdt kjærestepar. En klem i ny og ne er en ting, men det går vel en grense selv om det ikke ligger noe seksuelt i handlingene?

Jeg for min del fikk nok av den slags nærhet fra foreldrene mine som 6-åring. Kanskje var det litt tidlig, men da begynte hvertfall jeg å trekke meg unna.

Hva mener dere om dette temaet? Er det bare jeg som synes det er blir litt sært?

[Orio]

"Voksne tenåringer"?

Jeg tror ikke det finnes noen grense for når du er for gammel til å kose med andre enn kjæresten, men terskelen for den slags kos som du beskriver blir nok en del høyere (i alle fall for de fleste) etter hvert som man blir eldre. Uansett alder kan man bli sliten, være lei seg, ha en dårlig dag el. som gjør at man trenger litt ekstra nærhet og omsorg.

[AneM1365380603]

Nå er ikke den eldste her tenåring enda, men til neste år er hun det. Jeg tviler på at hennes behov for kos og nærhet avtar da. Jeg liker selv å kose med henne Vi slutter med det den dagen det blir sånn av seg selv. Håper vi aldri slutter å klemme da.

[Helmi]

Dette er jo så avhengig av barnets personlighet og behov. Og familiens samværsmåte. Jeg kan ikke huske å ha kost mye med mine foreldre. Selv har jeg en 15 år gammel gutt som fortsatt synes det er koselig å ligge med hodet på fanget mitt - og en 11-åring som _må_ få sin del av kosing hver dag. De to store klarer seg med en klem av og til.

[Gjest koser oss]

Her koses det masse enda han er snart tenåring så kommer han å holder rundt meg og gir bort både klem og nuss:)

Når han våkner på morgenen så vil han gjerne holde rundt meg å gi bort en klem, det er sååå koselig:)

Jeg har lært han opp for jeg fikk minimalt med kos i barndommen, derfor er det værste jeg vet å gi spontane klemmer til folk og unngår ofte å få klem av voksne mennesker nettopp fordi jeg ikke har lært at man gir/får klemmer.

Sønnen min har en diagnose som gjør at han trenger masse koser og klemmer for å føle trygghet og at noen er glade i han.

Det tynnes vel ut etterhvert av seg selv tenker jeg:)

[Elbereth]

Her koses det masse enda han er snart tenåring så kommer han å holder rundt meg og gir bort både klem og nuss:)

Når han våkner på morgenen så vil han gjerne holde rundt meg å gi bort en klem, det er sååå koselig:)

Jeg har lært han opp for jeg fikk minimalt med kos i barndommen, derfor er det værste jeg vet å gi spontane klemmer til folk og unngår ofte å få klem av voksne mennesker nettopp fordi jeg ikke har lært at man gir/får klemmer.

Sønnen min har en diagnose som gjør at han trenger masse koser og klemmer for å føle trygghet og at noen er glade i han.

Det tynnes vel ut etterhvert av seg selv tenker jeg:)

Det er vel litt forskjellig fra barn til barn, opplever at de regulerer dette helt selv. Noen trekker seg unna nokså tidlig, de "tåler" mindre å bli tatt borti, rett og slett. Merker at sønnen min som er 12,5 år (og snart et hode høyere enn meg) setter grenser selv, jeg får knapt hjelpe han med håret lenger Jentene mine (15 og 17) har hatt det sånn siden tidlig pubertet, men den eldste kan nå finne på å sette seg i armkroken min. Kanskje fordi hun er sikrere på seg selv.

En rar, og litt vond prosess dette - når man alltid har hatt dem på fanget

[tusseline]

Jeg håper - og tror - at det ikke finnes noen øvre grense? Det kommer selvfølgelig an på hva slags kos det er snakk om, men...

Jeg har en gutt på snart 16. Her koses det hver dag. God morgen kos, hadet kos osv. Klapping på skulderen, holde rundt hverandre, noen ganger litt fotmassasje i sofaen.

Jeg håper og tror at dette vil være med på å gjøre han til et menneske med omsorg som ikke er redd for nærhet.

[jubalong70]

Siste gangen jeg lå med hodet i fanget til moren min og hun "pjusket" meg i håret var jeg godt oppe i 20-årene.

Vi har alltid vært veldig kosete i min familie, og jeg synes det er helt greit å kose og stryke på mor fremdeles (nå er jeg strakst 37 år gammel).

Hvorfor skal det gå en grense så lenge både foreldre og barn synes det er greit?

Det er jo forskjell på å kose og å gjøre seksuelle tilnærmelser, og den forskjellen kjenner vel både store og små på.

[Gjest mamma uten redsel for nærhet]

Min tenåring sluttet å gi meg natta-klem da han var 12. Da han var 13 mistet vi en nær slektning som var ungdom, og et par uker etterpå begynte han å gi meg - uoppfordret - nattaklem igjen, og det gjør han fortsatt.

Det synes jeg er fint, og jeg kommer aldri til å synes at han er for stor for det.

[pekkaline]

Jeg har ikke hørt om noen regel her. Jeg synes bare det er bra at de søker kos og stryk når de vokser til. Mine gutter gir meg fremdeles narttaklem før de går å legger seg, og klem før de drar på skolen på morraen. Jeg setter pris på det og håper det varer lenge enda. Jenta mi sitter stadig på fanget mitt eller inntil meg for å kose. De deler også ut klemmer til bestemor og tanter

[Chezka]

Hmm....min datter som er over 20 år "knør" seg stadig inn i armkroken og vil bli puska i håret f.eks... Har i grunnen ikke tenkt på at hun er for gammel.

[Mrs. Wallace]

Jeg satte meg på fanget til faren min for å kose helt til jeg rett og slett ble for tung. Men jeg koser fremdeles på både mamma og pappa, og jeg har passert tretti med god margin.

Mannen min kan fremdeles ta mora si i armkroken. Vi er en veldig fysisk familie - med hverandre, vel å merke, ikke med hvem som helst.

Håper at mine egne barn fremdeles vil kose med meg når de blir eldre. Men ungene får styre dette selv.

[Gjest GA]

Alle har da behov for kroppskontakt og nærhet, også store barn i tenårene.

Jeg koser med mine søsken fremdeles, og vi er i 20- og 30-årene alle 4.

8-åringen min koser både med oss foreldre og søstra si.

Jeg har lest et sted at gamle som bor på institusjon er ordentlig underernært på kroppskontakt, derfor sørger jeg for å gi bestemoren min mange gode klemmer når jeg besøker henne også.

[Gjest uten nick her]

Alle har da behov for kroppskontakt og nærhet, også store barn i tenårene.

Jeg koser med mine søsken fremdeles, og vi er i 20- og 30-årene alle 4.

8-åringen min koser både med oss foreldre og søstra si.

Jeg har lest et sted at gamle som bor på institusjon er ordentlig underernært på kroppskontakt, derfor sørger jeg for å gi bestemoren min mange gode klemmer når jeg besøker henne også.

For meg høres det merkelig ut at voksne søsken koser.

Men så er jeg fra en ikke-kose-familie.

[bibben]

Alle har da behov for kroppskontakt og nærhet, også store barn i tenårene.

Jeg koser med mine søsken fremdeles, og vi er i 20- og 30-årene alle 4.

8-åringen min koser både med oss foreldre og søstra si.

Jeg har lest et sted at gamle som bor på institusjon er ordentlig underernært på kroppskontakt, derfor sørger jeg for å gi bestemoren min mange gode klemmer når jeg besøker henne også.

Ja, det er trist å tenke på hvor mange eldre mennesker som er underernært på kroppskontakt.

I høst overhørte jeg en eldre kvinnelig slagpasient som fikk tatt en blodprøve. Selvom blodprøven var ubehagelig takket hun sykepleieren for den kroppskontakten hun fikk under prøvetagningen. Det var første gang på mange, mange dager at noen hadde tatt på henne.

[Gjest Geir]

Jeg håper - og tror - at det ikke finnes noen øvre grense? Det kommer selvfølgelig an på hva slags kos det er snakk om, men...

Jeg har en gutt på snart 16. Her koses det hver dag. God morgen kos, hadet kos osv. Klapping på skulderen, holde rundt hverandre, noen ganger litt fotmassasje i sofaen.

Jeg håper og tror at dette vil være med på å gjøre han til et menneske med omsorg som ikke er redd for nærhet.

''Jeg håper og tror at dette vil være med på å gjøre han til et menneske med omsorg som ikke er redd for nærhet.''

Det tror eg også ! :-)

[tonie]

Det kommer veldig an på kosinga, synes jeg. Å stryke håret, gi klem og sånne ting kan man vel holde på med uansett hvor gamle de er blitt, men jeg synes det blir litt rart når store, nesten voksne ungdommer kryper opp på fanget og skal koses. Var i en bursdag en gang der dattera i huset på ca 14-15 krøp opp i fanget på faren og la seg godt tilbake, skrevde med beina så trusa ble blotta og klemte seg helt opp i halsgropa hans med ansiktet. Det så helt perverst ut for meg, og jeg ble smått beklemt. Masse folk var der også der.

Mulig det er jeg som er prippen. Eller noe:)

[Gjest Silver Fairy]

Jeg skulle gjerne hatt mer kos. Da jeg var ca 10 år ble jeg føyset bort fordi jeg "var for gammel" til å få kos. Det har gjort at jeg ikke er særlig glad i å få klemmer fra fremmede og i alle fall ikke fra foreldrene mine. Jeg syns det er ubehagelig og om det blir for nært hoppe jeg unna. Har jeg kjæreste blir stakkaren overøst med kos! Det kan jeg nok garantere at barna mine blir også. Jeg tror man slutter å kose om og når det føles naturlig.

[mirami]

Det er jo kanskje forskjell på hvordan man koser også, da. Feks å gi en klem eller holde rundt hverandre synes jeg er greit. Men å sitte på fanget eller holde hender synes jeg blir litt rart når ungene er store, 12-13 år.

[....AV]

Hvis min 6-åring konsekvent hadde trukket seg unna kos fra oss foreldre, tror jeg jeg hadde blitt ganske så bekymret.

Jeg har en 9-åring og en 7-åring og vi koser ganske mye.

Selv koste jeg med foreldrene mine til etter at jeg hadde flyttet hjemmefra i hvertfall og kan vel enda sette meg i armkroken til far eller mor og nå er jeg 37.