Når er man for stor til å kose med foreldrene?

[Gjest togli]

Jeg vet egentlig ikke.... Vår eldste på 10 år (jente) sitter gjerne på fanget, ligger i armkroken, kommer opp i senga tidlig på morgenen for å kose tett inntil oss osv. Det føles helt naturlig fortsatt, men jeg er litt spent på når hun evt. ikke vil kose mer... Jeg er igrunnen veldig glad fordi hun har et såpass naturlig forhold til kos. Selv var jeg nok langt mer forsiktig når det gjaldt å kose med foreldrene mine. Mannen min var omtrent som meg.

[Gjest togli]

Siste gangen jeg lå med hodet i fanget til moren min og hun "pjusket" meg i håret var jeg godt oppe i 20-årene.

Vi har alltid vært veldig kosete i min familie, og jeg synes det er helt greit å kose og stryke på mor fremdeles (nå er jeg strakst 37 år gammel).

Hvorfor skal det gå en grense så lenge både foreldre og barn synes det er greit?

Det er jo forskjell på å kose og å gjøre seksuelle tilnærmelser, og den forskjellen kjenner vel både store og små på.

''Siste gangen jeg lå med hodet i fanget til moren min og hun "pjusket" meg i håret var jeg godt oppe i 20-årene.''

I min familie har det ikke vært naturlig å kose på den måten. Det blir mer korte klemmer når vi har vært borte fra hverandre en stund og møtes igjen osv.

Jeg har allikevel et fint minne om å ligge med hodet i fanget og bli "pjusket" i håret

Mormor hadde kreft og ble syk veldig fort. Vi kunne ikke besøke henne før minstejenta var kvitt bronkitten sin og jeg så ikke mormor på tre uker. I løpet av disse tre ukene hadde hun blitt svært redusert og jeg fikk sjokk når jeg kom på besøk og så henne sitte i godstolen sin. Jeg løp mot henne og kasta meg ned i fanget hennes mens jeg strigråt.... Hun ruska meg i håret og klappa meg så fint mens hun trøsta meg. Dette er et minne jeg alltid vil bære med meg:)

[Gjest Geir]

''Siste gangen jeg lå med hodet i fanget til moren min og hun "pjusket" meg i håret var jeg godt oppe i 20-årene.''

I min familie har det ikke vært naturlig å kose på den måten. Det blir mer korte klemmer når vi har vært borte fra hverandre en stund og møtes igjen osv.

Jeg har allikevel et fint minne om å ligge med hodet i fanget og bli "pjusket" i håret

Mormor hadde kreft og ble syk veldig fort. Vi kunne ikke besøke henne før minstejenta var kvitt bronkitten sin og jeg så ikke mormor på tre uker. I løpet av disse tre ukene hadde hun blitt svært redusert og jeg fikk sjokk når jeg kom på besøk og så henne sitte i godstolen sin. Jeg løp mot henne og kasta meg ned i fanget hennes mens jeg strigråt.... Hun ruska meg i håret og klappa meg så fint mens hun trøsta meg. Dette er et minne jeg alltid vil bære med meg:)

Det var et fint minne å ta med seg ja.

[jubalong70]

''Siste gangen jeg lå med hodet i fanget til moren min og hun "pjusket" meg i håret var jeg godt oppe i 20-årene.''

I min familie har det ikke vært naturlig å kose på den måten. Det blir mer korte klemmer når vi har vært borte fra hverandre en stund og møtes igjen osv.

Jeg har allikevel et fint minne om å ligge med hodet i fanget og bli "pjusket" i håret

Mormor hadde kreft og ble syk veldig fort. Vi kunne ikke besøke henne før minstejenta var kvitt bronkitten sin og jeg så ikke mormor på tre uker. I løpet av disse tre ukene hadde hun blitt svært redusert og jeg fikk sjokk når jeg kom på besøk og så henne sitte i godstolen sin. Jeg løp mot henne og kasta meg ned i fanget hennes mens jeg strigråt.... Hun ruska meg i håret og klappa meg så fint mens hun trøsta meg. Dette er et minne jeg alltid vil bære med meg:)

Ååå, så rørende. Skjønner godt at du husker det, ja.

Det er utrolig godt å bli pjusket med når man trenger litt omsorg, er lei seg eller bare fordi det er godt

[Gjest togli]

Ååå, så rørende. Skjønner godt at du husker det, ja.

Det er utrolig godt å bli pjusket med når man trenger litt omsorg, er lei seg eller bare fordi det er godt

Det er sant. Dette er iallefall en opplevelse jeg har gjemt som et dyrebart minne om en kjær mormor :-)