Diskuter abort her -

[Cookiemonster]

Har du i det hele tatt forståelse for at måten du presenterte den på kan oppfattes som ekstremt støtende?

Å fortelle kvinner som er for fri abort at abort er drap, og vise til selvsagt logiske konklusjoner på dette, vil selvsagt oppfattes støtende. Skal man la være å påpeke selvfølgeligheter fordi mange vil støtes av det? Det synes ikke jeg.

[Cookiemonster]

''Jeg har empati for det lille barnet.''

Det er bra. Men ingen empati for en kvinne i en vanskelig situasjon, det være seg av fysisk, psykisk eller sosial art? Da er du like ille som mørkemennene Børre Knudsen og Ludvig Nessa.

"Det er bra. Men ingen empati for en kvinne i en vanskelig situasjon, det være seg av fysisk, psykisk eller sosial art? Da er du like ille som mørkemennene Børre Knudsen og Ludvig Nessa."

Dette blir litt søkt. Nessa og Knutsen har aksjonsformer som du neppe kan anklage noen her i tråden for å ha, og som både jeg og andre abortmotstandere på det sterkeste vil ta avstand til.

Og jo - JEG har empati og sympati med både kvinner og menn i vanskelige situasjoner mht. graviditet. Men jeg mener ikke at dette teller mer enn et liv. F.eks. ønsker jeg ikke barn selv, fordi det betyr at jeg må legge om livsstilen min radikalt. Men skulle jeg gjøre noen gravid, så ville jeg absolutt ikke ønsket av vedkommende skulle ta abort. Det er en større onde enn at jeg må endre på livet mitt, noe jeg er i stand til å gjøre selv om jeg ikke har lyst.

[Cookiemonster]

[quote name=Shira )' timestamp='1199432921' post='3768229]

''Og visst det er så umulig å få et barn,bør man tenke seg om før man har sex...''

Skal jeg la være og ha sex med samboeren min? Jeg kan ikke få barn nå, jeg har tungtveiende helsemessige årsaker for det.

Jeg har fra før ett barn som kom til, med prevansjon.

Skal vi sette strek for sexlivet vårt?

Jeg vil gjerne spørre deg om noe. Du sier at du taler det ufødte barns liv. Hvem skal tale for det barnet jeg allerede har (dette er en tenkt situasjon, om jeg skulle komme i en slik fortvilt situasjon). Hvem skal tale guttungens sak, han vil ha en mamma som ikke funger, en mamma som blir svært syk, muligens et søsken som er svært syk pga mamma medisiner.

Hvem skal tale min sak? Hvem skal tale for at jeg skal ha det noenlunde bra, og overleve?

Saker er sjelden sort-hvitt, og jeg synes vi skal være litt foriktige med å dømme for raskt. Noen er for, noen imot, andre midt i mellom, det er lov, men dømme? Det synes jeg ikke skal være lov.

Du fremstår veldig dømmendes i uttalelsene dine. Så jeg får bare håpe at du aldri vil oppleve en så fortvilt situasjon, hvor abort faktisk blir ett reellt valg for deg. Du kan si til meg i dag at det ikke er ett valg, men jeg tror nok at hadde du vært i situasjonen til noen av oss, så hadde du endret tankegang. Hadde du vært villig til og ofre så mye, at det gikk hardt utover dine barn som allerede er født?

Det krever mot og styrke og stå for sine valg og meninger, men det krever ikke mot og dømme...

Jeg er kanskje hard mot deg nå, men jeg vil bare få frem at en mening kan endres, etter situasjon, ting er ikke sort-hvitt.

Faktisk, ja - hvis graviditet er katastrofalt for deg, så har DU 0et ansvar for å sørge for at du ikke blir gravid. Kondom, sterilisering, eller hva som må til. Å argumentere for at DIN rett til å ha sex som du vil er viktigere enn et annet liv, er egentlig helt forferdelig. Og da tar jeg i betraktning en forståelse for at du har en vanskelig situasjon mht. disse faktorene. Det er likevel ditt og din samboers ansvar.

En ting jeg reagerer på er enkeltes klaging om at de "dømmes" når noen forteller dem noe som ikke kan motargumenteres. Mange er nok fordømmende, men det må være mulig å kalle en spade for en spade uten å bli kjedet med anklager om moralisme, fordømming etc.

[Persille1365381127]

Å fortelle kvinner som er for fri abort at abort er drap, og vise til selvsagt logiske konklusjoner på dette, vil selvsagt oppfattes støtende. Skal man la være å påpeke selvfølgeligheter fordi mange vil støtes av det? Det synes ikke jeg.

Nå er det akkurat postet en tråd om en som måtte ta abort pga sykdom - JEG lar meg ikke støte av dette, men mora2 har vært "etter" henne med denne type tull der også.

Og i mine øyne er det unødvendig!

[Cookiemonster]

Og nå kan du sitte på din høye hest og se ned på dem som har valgt annerledes enn du selv?

Noen ganger er valgsituasjonen reell, andre ganger har en ikke et valg. Jeg kunne velge mellom å la et barn med skader "uforenlige med liv" dø ved fødselen eller forkorte barnets lidelser ved å gjennomføre en senabort i uke 19... Dette forteller jeg bare for å vise deg hva jeg mener med umulige valgsituasjoner og at situasjonen slett ikke alltid er så svart-hvit som du av en eller annen grunn synes å innbille deg.

Men det er da en forskjell på å ta abort fordi fosteret er så alvorlig skadet at det ikke er levedyktig, og å ta abort på et friskt foster? Selvsagt er det ikke svart/hvitt.

[Cookiemonster]

Og hva er alternativet til selvbestemt abort - i dine øyne?

Det er et politisk spørsmål, som kan være enda vanskeligere enn det moralske spørsmålet.

[Cookiemonster]

Nå er det akkurat postet en tråd om en som måtte ta abort pga sykdom - JEG lar meg ikke støte av dette, men mora2 har vært "etter" henne med denne type tull der også.

Og i mine øyne er det unødvendig!

Jeg har ikke lest den tråden, men slik du beskriver det er jeg selvsagt enig.

[Cookiemonster]

''Og i Norge har man også lov til å si sin mening.''

Et av problemene her I Norge er nettopp at enkelte tror at ytringsfrihet er det samme som at man på død og liv må si det man mener enten det er sårende, provoserende eller ikke. Dette er en misforstått form av ytringsfriheten jeg tror de færreste egentlig ønsker.

Det er på ingen måte noen norsk ting - det finnes i alle demokratiske, frie land i verden.

OG - det er en uheldig konsekvens av ytringsfrihet, og noe vi må leve med. Akkurat som kommentarene på vg-nett. Ytringsfriheten er tross alt viktigst.

[Cookiemonster]

Noen må ha det inn med teskjeer...

Og noen fremstår akkuat like dumme selv som de anklager andre for å være. Det burde være unødvendig. I det øyeblikket du påpeker at andre ordlegger seg støtende, så mister du absolutt all kredibilitet når du begynner å kalle vedkommende dum. Akkurat som vedkommende burde skjønner forskjellen på meningsytring og personlige angrep, så burde du også skjønne det når du kritiserer disse angrepene.

[Cookiemonster]

Jeg synes du klarte det ganske effektivt selv med det sitatet ditt. Abort er faktisk legalt - så hold smella.

HVA? Er du seriøs? I en tråd som heter "diskuter abort", så skal man ikke kunne si at man mener det er galt, fordi det er legalt?

Du mener altså at noe er riktig, og at man ikke skal sette spørsmålstegn ved det, hvis det er legalt? La meg bare påpeke at det er lov å steine kvinner til døde i Syria, og at folk blir henrettet i USA. Det er legalt.

Dette var det mest uintelligente utsagnet hittil i debatten, og til og med verre enn noe av de klønete utsagnene til mora2.

[Cookiemonster]

Beklager at jeg bare hopper rett inn her. Har lest litt av tråden og jeg synes å se at du ikke ser to sider av saken. Kun en.

''Mange fler burde tale disse barnas sak...''

Hva om nå da disse barna ble født av en mor som helst ville tatt abort. Moren har f.eks en sykdom som gjør at hun ikke kan fostre opp barnet på riktig måte. Mener du at det er bra at de skal vokse opp i en slik usikker tilværelse? Evt alkoholisert mor osv.

Jeg må si at valget om abort er helt individuelt, og har en årsak som for dem er viktig. De tenker ikke bare sitt eget beste, de tenker og taler også barnas sak.

Abort er ikke noe man avgjør etter å ha trukket kronbladene av prestekraven. Forhåpentligvis.

Når folk har forskjellige syn på abort, så er det fordi de har forskjellige oppfatninger og opplevelser og kanskje erfaringer rundt dette sårbare temaet.

Jeg tror også man kan som meg, gå fra motstander av abort til å være åpen for abort der det virkelig er til begges beste (mor og barn). Ikke se bort ifra at du en gang også endrer syn på dette. Det som du står for nå, det gjør du fordi du ikke har opplevelser el.l innpå livet ditt? Og det gjør vi alle ,om alt her i livet. Kanskje du forstår hva jeg mener. Jeg forstår at noen er for abort og noen er mot abort.

Dette er relevante betraktninger. Men:

"Hva om nå da disse barna ble født av en mor som helst ville tatt abort. Moren har f.eks en sykdom som gjør at hun ikke kan fostre opp barnet på riktig måte. Mener du at det er bra at de skal vokse opp i en slik usikker tilværelse? Evt alkoholisert mor osv."

Hvis man blir gravid på landsbygda i Kina, og barnet er en jente, så vil denne bli født til en tilværelse hvor hun er så godt som null verdt. Familien vil ikke ønske henne, og hun vil på mange måter fødes inn i en verden hvor hun har dårlige sjanser for å overleve. Er dette en "gyldig grunn" til abort, mener du? Det er ikke så forkjellig fra eksempelet ditt som du kanskje tror.

"De tenker ikke bare sitt eget beste, de tenker og taler også barnas sak."

Noen ganger, utvilsomt. Men i de aller, aller fleste tilfellene er det egne/mors hensyn som er poenget. Mor er for ung, og mister ungdomstiden. Mor vil heller jobbe. Mor er singel, og orker ikke ta seg av et barn alene. Mor har tre barn fra før og vil ikke ha flere. Etc.

"Når folk har forskjellige syn på abort, så er det fordi de har forskjellige oppfatninger og opplevelser og kanskje erfaringer rundt dette sårbare temaet."

Helt klart. Men det er også et verdispørsmål, og for mange er dette det viktigste.

"Jeg tror også man kan som meg, gå fra motstander av abort til å være åpen for abort der det virkelig er til begges beste (mor og barn)."

Javisst. F.eks. hvis barnet har Downs syndrom, så kan det godt være "til det beste", eller "mest fornuftig", at barnet ikke blir født. I naturen ville det aldri ha vokst opp. Men er dette gyldige grunner til å ta abort, når vi faktisk har mulighet til å gi barnet et verdig liv likevel?

[Cookiemonster]

Det begynte i en tråd hvor en innskriver ville ha råd - ikke abortmotstand trædd nedover hodet.

Dette er en tråd hvor man diskuterer abort i seg selv.

[Cookiemonster]

Vanligvis gidder jeg ikke bry meg om alt skrotet du skriver, men dette er faktisk å gå over streken.

Når noen har postet noe de tydelig synes er vanskelig, så er det unødvendig å slenge dritt som dette etter dem.

Det er bare tull, det er ingen baby etter så kort tid.

Persille - du henger igjen i den andre tråden. I DENNE tråden diskuterer man abort i seg selv, og det er ravende likegyldig hva mora2 har skrevet i en annen tråd.

[mariaflyfly]

Og noen fremstår akkuat like dumme selv som de anklager andre for å være. Det burde være unødvendig. I det øyeblikket du påpeker at andre ordlegger seg støtende, så mister du absolutt all kredibilitet når du begynner å kalle vedkommende dum. Akkurat som vedkommende burde skjønner forskjellen på meningsytring og personlige angrep, så burde du også skjønne det når du kritiserer disse angrepene.

Når ting ikke engang går inn med teskje, må det være ov til å kalle en spade for en spade.

[Gjest Shira :o)]

Faktisk, ja - hvis graviditet er katastrofalt for deg, så har DU 0et ansvar for å sørge for at du ikke blir gravid. Kondom, sterilisering, eller hva som må til. Å argumentere for at DIN rett til å ha sex som du vil er viktigere enn et annet liv, er egentlig helt forferdelig. Og da tar jeg i betraktning en forståelse for at du har en vanskelig situasjon mht. disse faktorene. Det er likevel ditt og din samboers ansvar.

En ting jeg reagerer på er enkeltes klaging om at de "dømmes" når noen forteller dem noe som ikke kan motargumenteres. Mange er nok fordømmende, men det må være mulig å kalle en spade for en spade uten å bli kjedet med anklager om moralisme, fordømming etc.

Jeg argumenter ikke for min rett til å ha sex. Der leser du meg feil. Jeg spør om jeg skal slutte og ha sex. Ikke bland kortene. Jeg bruker prevansjon, men som sagt, jeg har faktisk opplevd at prevansjon sviker.

Ser du svaret mitt til Lillemus, så ser du svaret mitt ang sterilisering på nåværende tidspunkt.

Vet du, at akkurat nå er faktisk dette et så sårt tema hos meg, at det påvirket sexlivet, jeg trekker meg unna.

Er ikke sexlivet viktig i et forhold?

Poenget mitt er at en sak har alltid flere sider. Jeg spør jo etter flere sider fra mora2 også. Dessverre har mange av hennes utspill de siste dagene vært dømmendes. Jeg spør etter meningene om situasjonen hennes hadde vært annerledes.

Jeg kaller også en spade for en spade, etter mine meninger. Allikevel prøver jeg og ikke dømme.

Jeg spør bare om ikke det er mulig og ha to tanker i hodet samtidig? Snu litt på spaden?

[Gjest Angela26]

Det er ikke denne filmen med scener som er beviselig feil? Fostre som blir oppgitt å være 12 uker, men som er minst 18 uker etc.? Veldig mye tull og direkte løgn i både propaganda og filmer som later som om de er nøytrale dokumentarer på dette området.

Ellers er jeg imidlertid enig med deg.

Dokumentaren ble vist paa den kristne kanalen Visjon Norge, og senere sendt paa nrk1/nrk2, tror jeg.

Man kunne tydelig se armer,ben,kroppen, til og med oeynene som var formet som bitte smaa svarte kuler....

Hvor gamle fostrene var vet jeg ikke.

[Glimtipper]

Jeg er verken for eller i mot abort på et personlig plan. Jeg er definitivt for abort på et samfunnsmessig plan. Ja, det er leit, men alternativet er desto grusommere.

Som mange vet har jeg en uplanlagt sønn. Det passet dårlig å få barn på det tidspunktet, jeg hadde ikke jobb og har måtte utsette framtidsplanene mine med noen år. Forholdet var også ustabilt og er nå avsluttet. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg valgte å beholde den gang, fordi jeg elsket barnet mitt fra det øyeblikk jeg så han på ultralyd i uke åtte og forsto at han var virkelig. Han så faktisk ut som et bittelite menneske. Når det er sagt, så hadde jeg ikke dømt noen som valgte annerledes. Jeg er ekspert på mitt liv og meg selv, og visste at dette var noe jeg skulle klare. En annen hadde kanskje ikke klart verken graviditeten eller å ta vare på barnet når det kom og da er en tidlig abort det eneste og beste alternativet.

Jeg ble også gravid igjen nå nylig og bestemte meg for å beholde, men det endte i spontanabort. Igjen var det en avveining for og i mot. Denne gangen var det ikke bare snakk om praktiske problemer, men også psykiske/helsemessige. Jeg går på medisiner som hjelper meg fungere i hverdagen, blant annet for å få sove, for å ikke ha panikkangst og for å begrense flashbacks. Disse måtte jeg ha sluttet med. Graviditeten i seg selv ville gjort min psykiske helse mange ganger verre, fordi det vekker følelser av å miste kontroll over min egen kropp. Det ville igjen forårsaket flere flashbacks, dårligere søvn og dårligere sjanse til å fungere i hverdagen. Sjansene for å slite etter fødselen var også store. Men jeg kjenner meg, jeg vet at jeg skulle kommet igjennom det og jeg hadde hatt støtte til å ta vare på mitt første barn i denne perioden. Noen andre hadde nok valgt annerledes, fordi de ikke har de samme mulighetene for støtte eller fordi det hadde ført til et sammenbrudd.

Så til dere som roper opp om unødvendige aborter: Det er ikke ditt liv. Det er ikke du som er ekspert på den aktuelle gravide og hennes liv. Greit, abort er ikke aktuelt for dere, men det er fordi dere har ressursene og helsen til å bære fram et barn. Om man snakker om "unødvendige aborter", så høres det for meg ut som man er særdeles opptatt av å dømme andre mennesker. Abortloven er der for en grunn, det er nettopp fordi slike som dere ikke skal sette dere selv som herre over noen annens liv.

For å si det enkelt: Jeg setter de menneskene berørt av graviditeten høyere enn livet til et embryo.

[Glimtipper]

Dokumentaren ble vist paa den kristne kanalen Visjon Norge, og senere sendt paa nrk1/nrk2, tror jeg.

Man kunne tydelig se armer,ben,kroppen, til og med oeynene som var formet som bitte smaa svarte kuler....

Hvor gamle fostrene var vet jeg ikke.

Ved uke seks har nok fosteret bare "luffer" til armer.

[Gjest Angela26]

Ved uke seks har nok fosteret bare "luffer" til armer.

Ja det er nok mulig ja.

Men et foster paa 6 uker kan kjenne smerte. Men i den dokumentaren jeg saa, var fostrene mer utviklet. Man kunne til og med se fingrene...Selv om de var knoettsmaa.

[Gjest Angela26]

Jeg er verken for eller i mot abort på et personlig plan. Jeg er definitivt for abort på et samfunnsmessig plan. Ja, det er leit, men alternativet er desto grusommere.

Som mange vet har jeg en uplanlagt sønn. Det passet dårlig å få barn på det tidspunktet, jeg hadde ikke jobb og har måtte utsette framtidsplanene mine med noen år. Forholdet var også ustabilt og er nå avsluttet. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg valgte å beholde den gang, fordi jeg elsket barnet mitt fra det øyeblikk jeg så han på ultralyd i uke åtte og forsto at han var virkelig. Han så faktisk ut som et bittelite menneske. Når det er sagt, så hadde jeg ikke dømt noen som valgte annerledes. Jeg er ekspert på mitt liv og meg selv, og visste at dette var noe jeg skulle klare. En annen hadde kanskje ikke klart verken graviditeten eller å ta vare på barnet når det kom og da er en tidlig abort det eneste og beste alternativet.

Jeg ble også gravid igjen nå nylig og bestemte meg for å beholde, men det endte i spontanabort. Igjen var det en avveining for og i mot. Denne gangen var det ikke bare snakk om praktiske problemer, men også psykiske/helsemessige. Jeg går på medisiner som hjelper meg fungere i hverdagen, blant annet for å få sove, for å ikke ha panikkangst og for å begrense flashbacks. Disse måtte jeg ha sluttet med. Graviditeten i seg selv ville gjort min psykiske helse mange ganger verre, fordi det vekker følelser av å miste kontroll over min egen kropp. Det ville igjen forårsaket flere flashbacks, dårligere søvn og dårligere sjanse til å fungere i hverdagen. Sjansene for å slite etter fødselen var også store. Men jeg kjenner meg, jeg vet at jeg skulle kommet igjennom det og jeg hadde hatt støtte til å ta vare på mitt første barn i denne perioden. Noen andre hadde nok valgt annerledes, fordi de ikke har de samme mulighetene for støtte eller fordi det hadde ført til et sammenbrudd.

Så til dere som roper opp om unødvendige aborter: Det er ikke ditt liv. Det er ikke du som er ekspert på den aktuelle gravide og hennes liv. Greit, abort er ikke aktuelt for dere, men det er fordi dere har ressursene og helsen til å bære fram et barn. Om man snakker om "unødvendige aborter", så høres det for meg ut som man er særdeles opptatt av å dømme andre mennesker. Abortloven er der for en grunn, det er nettopp fordi slike som dere ikke skal sette dere selv som herre over noen annens liv.

For å si det enkelt: Jeg setter de menneskene berørt av graviditeten høyere enn livet til et embryo.

''Så til dere som roper opp om unødvendige aborter: Det er ikke ditt liv. Det er ikke du som er ekspert på den aktuelle gravide og hennes liv. Greit, abort er ikke aktuelt for dere, men det er fordi dere har ressursene og helsen til å bære fram et barn.''

I mange sammenhenger kan det vaere slik. For meg er troen paa at _det skal gaa greit likevel_, selv om jeg ikke hadde den noedvendige stoetten som jeg trengte.

Jeg tenker ogsaa paa et lite embryo som liv, som har retten til aa leve.

Ingen kan sette seg som herre over andres liv. Men alle kan ha sin mening om hva som er rett og galt. Samtidig kan denne meningen forandres ut i fra egen erfaring. Ogsaa, om en kvinne blir gravid, gaar paa sterke medisiner som vil skade fosteret eller henne selv, saa forstaar jeg hennes valg av abort.

Men her er det mange nyanser...

'' Om man snakker om "unødvendige aborter", så høres det for meg ut som man er særdeles opptatt av å dømme andre mennesker. Abortloven er der for en grunn, det er nettopp fordi slike som dere ikke skal sette dere selv som herre over noen annens liv.''

Jeg kan kun snakke for meg selv her, slik jeg oppfatter det.

Jeg doemmer ingen for at de velger abort. Men paa et forum som dette, kan jeg si hva jeg synes om en abort. Jeg har jo selv utfoert det en gang, og vet hvor vanskelig det var...

Det blir lik utsagnet til Jesus: "Kast den foerste steinen, du som er uten synd". Jeg maattet ha lagt fra meg steinen og gaatt min vei.

Ei venninne av meg tok abort i 12 uke. Dette for at samboeren truet med aa avslutte forholdet hvis hun ikke gjorde det...

Jeg holdt mine meninger for meg selv, og troestet og stoettet henne saa godt jeg kunne.

Du hoerer jo ofte om jenter som velger abort pga:

One night stands

Ingen bruk av prevansjon

Fyllesex

Etc.....

Jeg blir bare trist av aa lese dette. Ikke bare paa tanke paa disse embryonene som ikke faar en sjanse, men ogsaa paa disse jentene, hva de utsetter seg for, psykisk og fysisk.

Det er jo dem som aldri kan faa barn etterpaa, evt. pga. komplikasjoner.

Eller psykiske reaksjoner.