Uplanlagt barn utenfor forhold.

[Piraye]

Ehh.. har du planlagt å bli åleinemor i framtida?

Heh, blir litt som en slektning som planla utdannelsen sin ut fra at h*n planla og gifte seg (hadde ikke partner da) og ikke leve på en inntekt alene...

[Jølsen]

Hvor er disse abortdiskusjonsinnleggene?

[Gjest mikkaka]

Ehh.. har du planlagt å bli åleinemor i framtida?

Jepp:) Både moren min og stemora mi er alenemødre, det er de eneste rollemodellene jeg har. ser ikke for meg noe annet enn at jeg selv blir alenemor Skal bare gjøre ferdig utdannelsen min først og få "festet fra meg"

[Gjest Vinterstorm]

Hvor er disse abortdiskusjonsinnleggene?

Det er et par stykker inne på foreldre-småbarn forumet. Skrevet rett før helga.

[tzatziki1365380058]

Hvis kvinne blir gravid og velger å ta abort, og alt det medfører av psykiske problemer o.l. er også mannens skyld? Det gjelder bare "den som er med på leken" én vei tenker jeg?

En kvinne kan da aldri skylde på mannen, verken for at hun blir gravid, for at hun tar abort, eller for evt. psykiske plager etterpå.

Naturligvis!

(NB Tvangs-overgrepssituasjoner er naturligvis unntak, begge veier)

[Persille1365381127]

Jepp:) Både moren min og stemora mi er alenemødre, det er de eneste rollemodellene jeg har. ser ikke for meg noe annet enn at jeg selv blir alenemor Skal bare gjøre ferdig utdannelsen min først og få "festet fra meg"

Jeg håper du tuller nå....

[Persille1365381127]

Synes faktisk mer synd på de menn som ønsker å bli far,men mister muligheten når kvinnen tar abort.

Og ikke minst de mennene som ikke får ha kontakt med sine fødte barn.

Både kvinnen og mannen er skyld i graviditet,og da får begge to ta ansvar.

Men det var min mening igjen.... ;0)

Jeg foreslår av du søker på mitt nick, og leser litt hva vi har slitt med i høst - ettersom dette innlegget kunne vært skrevet om mitt liv for tiden.

[Persille1365381127]

Om du søker på nicket mitt vil du finne endel innlegg fra i høst der dette er situasjonen for min (tidligere) bedre halvdel.

Ja, han kunne brukt kondom, hun løy og sa det var trygt, han var dum og trodde på henne - og vips, nå er det et tre måneder gammelt barn i situasjonen du beskriver.

Et barn som overhodet ikke er ønsket (av ham), hvor mor og far er så langt fra hverandre som det er mulig å komme, og hvor far nå sliter med samvittiget, fordommer, forpliktelser og mye annet som ikke gjør situasjonen bedre.

Jeg fraskriver ikke ham noe ansvar for situasjonen, men jeg tillegger henne en svært liten forståelse for hva hun har gjort mot ham, og aller mest mot barnet sitt - ved å velge og lure noen på den måten hun har gjort.

Hver eneste gang abort har vært diskutert her inne, så har "alle" konkludert med at man ikke blir ufrivillg gravid i dag, det kan forhindres både med prevansjon og med angrepiller - så selv om hun ikke hadde innrømmet at "hun nok ikke fortalte hele sannheten", så hadde jeg hatt vanskelig for å tro at hun ikke gjorde det med vilje.

Hun ville ha barn - og sånn ble det.

[Persille1365381127]

Jeg mener at det å ikke ville stille opp for barnet sitt er et mildere press enn å true kona si til å ta abort eller komme seg ut døra. Hvordan det er mulig å gjøre mot sin egen kone og familie, er meg helt uforstående. Jeg hørte om et tilfelle, der dette hadde skjedd, hun kunne ha fullført svangerskapet, men hun hadde da blitt alenemor til 3-4unger. Når man er i et forhold/samliv bør det ikke være noe tvil om at de barna som unnfanges bør fødes hvis hun ønsker barnet, er min mening.

I så fall kan vi jo trekke dette tilbake til at hun antagelig visste at han ikke ville ha barn, og da burde hun ha beskyttet seg bedre mot å bli gravid enn hun gjorde da?

Hvorfor er ikke mannens mening like mye verdt som kvinnens?

[Gjest mikkaka]

Jeg håper du tuller nå....

nope.

hvorfor håper du det?

er kjernefamilien eneste som er en verdig familie i din øyne?

syns det er koseligst slik som vi har det jeg

[Persille1365381127]

''Det å få barn gir store konsekvenser og omveltning i livet på godt og ”vondt”, så det er kun den som bærer barnet som vet om det er riktig eller ikke for seg å bære frem barnet. ''

Den som kjenner sin situasjon best, er jo mora selv, helt klart.

Men det er noe med dette aa angre paa en abort. Det vet man ikke noe om foer det allerede er skjedd.

Man angrer imidlertid ikke paa aa ha satt et barn til verden, selv hvor toeft det kan vaere.

''Likevel tenker jeg litt på alle de gutter/menn som er far til barn de ikke ønsker seg. Noen vil nok si at han burde tenkt seg om før han gikk til sengs med mor til barnet, men burde ikke hun også ha tenkt på det.''

Helt klart. man er to om ansvaret!

''Når man bærer på et barn som ikke er planlagt og man ikke er sammen med barnefar, bør man kunne tenke litt på hvilke konsekvensen dette vil ha for seg selv og barnet. Velger man å bære frem barnet tross at far til barnet sier at barnet ikke er ønsket, bør kvinnen ta konsekvensen av dette selv. Dette er en rettighet kvinner har fått kjempet frem og flott er det, men det er en far til barnet som ikke har noe han skulle ha sagt.''

Den stoerste paakjenningen vil vaere paa mora, som baerer barnet. En abort kan faa alvorlige konsekvenser baade naar det gjelder den psykiske og fysiske biten.

Om en mann ikke oensker aa bli far, er det hans ansvar aa bruke prevansjon. Det samme gjelder for kvinnen.

Naa skjer jo graviditeter selv ved bruk av prevansjon ogsaa, og da mener jeg det blir galt aa presse mora til abort, selv om graviditeten er uoensket fra fars side.

'' Når man velger å bære frem barnet kan man ikke komme etterpå å klage på at far ikke stiller opp for barnet, fordi hun burde forstå dette ut fra at barnet ikke er ønsket av far. Selvsagt ønsker man at far og barn skal ha kontakt og barnet trenger faren sin, men er det realistisk ut fra at det kun er den ene parten som ønsker barnet og som har rett til å velge.

Men når det nå er kvinnens valg alene å bestemme seg for å bære frem barnet eller ikke, bør far ha mulighet til å holde seg litt i bakgrunnen siden han ikke har noe han skulle ha sagt i denne sammenheng. ''

I slike situasjoner er det "normalt" at han ikke oensker det ansvaret det innebaerer aa fostre opp et barn. Likevel hadde han et ansvar den gangen han gikk til sengs og hadde sex. Muligheten for en graviditet kan alltid vaere til stede uansett.

Jeg ser paa det som utrolig feigt og umodent aa ikke ta det ansvaret. Samtidig ser jeg problematikken hvis far paa en eller annen maate er syk, eller er i en situasjon som er svaert lite gunstig for aa ta paa seg den farsrollen som det innebaerer.

Men han hadde ansvaret da han hoppet til sengs....

For barnets del, er det i bunn og grunn det beste aa ha kontakt med begge foreldrene. Likevel skjer det at barn vokser opp med aa ikke vite av eller kjenne faren sin. Eller mora for den del.

Det er delte meninger i om hvor store konsekvenser dette har for barnet. Det ligger i det naturlige aa ha en mor og en far, men en far trenger ikke noedvendigvis vaere den kjoedelige faren.

En stefar kan fylle den oppgaven med glans!

Et barn som er oppvokst kun med mor kan ha det godt ogsaa, og uten det store savnet etter en pappa. Og omvent.

Konklusjonen min er altsaa aa ta ansvar uansett. Og fordi dette er et saa stort tema med masse bakentliggende grunner, saa finnes det kanskje ikke noen rette fasit svar.

''Om en mann ikke oensker aa bli far, er det hans ansvar aa bruke prevansjon. Det samme gjelder for kvinnen.''

Forskjellen ligger i at en kvinne har et valg i ettertid, det har ikke mannen - han er prisgitt hennes valg.

Uansett om hun velger abort eller barn mot hans vilje - vil det kunne oppleves relativt traumatisk for mannen. Velger hun barn vil hun i tillegg ta noen valg på vegne av barnet sitt som jeg ikke egentlig mener hun er kvalifisert til å ta. Å vokse opp og vite at faren din ikke ønsket deg er heller ikke noe særlig...

Og selv om man kanskje skjønner man burde ta ansvar som mann, så er det ikke alle kvinner som gjør det så enkelt som det høres ut som - ikke alle kvinner vil ha faren inne i bildet. Og skal man da kjempe for enhver pris?

Nei, jeg mener faktisk at ansvaret hviler tyngre på kvinnen enn mannen i graviditets-spørsmålet.

[Persille1365381127]

nope.

hvorfor håper du det?

er kjernefamilien eneste som er en verdig familie i din øyne?

syns det er koseligst slik som vi har det jeg

Fordi min eks er far til et barn han ikke ønsker, en graviditet som oppsto etter at hun løy om bruk av prevansjon.

Og den situasjonen ønsker jeg ingen mann å havne i!

Jeg ønsker heller ikke noe barn å vokse opp med vissheten om at man ikke er ønsket av faren, at faren ikke vil ha noe med dem å gjøre.

Ei heller å frarøve barn å vokse opp med to foreldre - basert på mors egoistiske ønsker.

[double]

Fordi min eks er far til et barn han ikke ønsker, en graviditet som oppsto etter at hun løy om bruk av prevansjon.

Og den situasjonen ønsker jeg ingen mann å havne i!

Jeg ønsker heller ikke noe barn å vokse opp med vissheten om at man ikke er ønsket av faren, at faren ikke vil ha noe med dem å gjøre.

Ei heller å frarøve barn å vokse opp med to foreldre - basert på mors egoistiske ønsker.

''Jeg ønsker heller ikke noe barn å vokse opp med vissheten om at man ikke er ønsket av faren, at faren ikke vil ha noe med dem å gjøre.''

Hva er det du ønsker for disse barna da?

''Ei heller å frarøve barn å vokse opp med to foreldre - basert på mors egoistiske ønsker.''

Ingen er garantert å vokse opp med to foreldre selv om foreldrene er sammen ved fødselen.

[Gjest Angela26]

''Om en mann ikke oensker aa bli far, er det hans ansvar aa bruke prevansjon. Det samme gjelder for kvinnen.''

Forskjellen ligger i at en kvinne har et valg i ettertid, det har ikke mannen - han er prisgitt hennes valg.

Uansett om hun velger abort eller barn mot hans vilje - vil det kunne oppleves relativt traumatisk for mannen. Velger hun barn vil hun i tillegg ta noen valg på vegne av barnet sitt som jeg ikke egentlig mener hun er kvalifisert til å ta. Å vokse opp og vite at faren din ikke ønsket deg er heller ikke noe særlig...

Og selv om man kanskje skjønner man burde ta ansvar som mann, så er det ikke alle kvinner som gjør det så enkelt som det høres ut som - ikke alle kvinner vil ha faren inne i bildet. Og skal man da kjempe for enhver pris?

Nei, jeg mener faktisk at ansvaret hviler tyngre på kvinnen enn mannen i graviditets-spørsmålet.

''Forskjellen ligger i at en kvinne har et valg i ettertid, det har ikke mannen - han er prisgitt hennes valg.''

Ja, fordi det er hun som baerer barnet, vil det stoerste ansvaret ligge paa henne.

''Uansett om hun velger abort eller barn mot hans vilje - vil det kunne oppleves relativt traumatisk for mannen. ''

Enig. Men om kvinnen velger aa beholde barnet, saa gjoer hun det rette (I mine oeyne). Selv om dette er traumatisk for mannen.

''Velger hun barn vil hun i tillegg ta noen valg på vegne av barnet sitt som jeg ikke egentlig mener hun er kvalifisert til å ta. Å vokse opp og vite at faren din ikke ønsket deg er heller ikke noe særlig...''

Hun er da heller ikke "kvalifisert" til en abort, om en graviditet skulle oppstaa. Det er aa ta liv, selv om jeg ser situasjoner der dette maa gjoeres.

Barnet har det helt klart best med en far.

''Og selv om man kanskje skjønner man burde ta ansvar som mann, så er det ikke alle kvinner som gjør det så enkelt som det høres ut som - ikke alle kvinner vil ha faren inne i bildet. Og skal man da kjempe for enhver pris?''

Alle burde ta ansvar for sine etterkommere. Om en kvinne gjoer det vanskelig for faren aa ha god kontakt med barnet, altsaa for aa vaere tverr, saa vil det gaa mest utover barnet til syvende og sist.

En slik situasjon er ikke annet enn trist.

[Glimtipper]

Beklager men eg er mitt i middagslagingen, så eg får ikkje svart skikkelig til deg, men det kommer etterhvert.

Ps! Eg er ikkje "ute etter deg" om du måtte tro det.:-)

Neida, jeg føler ikke på noen måte at du er ute etter meg. Du framstår som særdeles hyggelig. Det forandrer seg ikke selv om vi er uenige akkurat om dette

[Persille1365381127]

''Jeg ønsker heller ikke noe barn å vokse opp med vissheten om at man ikke er ønsket av faren, at faren ikke vil ha noe med dem å gjøre.''

Hva er det du ønsker for disse barna da?

''Ei heller å frarøve barn å vokse opp med to foreldre - basert på mors egoistiske ønsker.''

Ingen er garantert å vokse opp med to foreldre selv om foreldrene er sammen ved fødselen.

Jeg ønsker at kvinner skal tenke litt nøyere gjennom sine valg.

Har du valgt å sette deg selv i en posisjon der du kan bli gravid - må du også ta konsekvensene av det.

Og jeg er blant de som mener det fødte og eksisterende mennesket bør stilles høyere enn de ufødte - i dette tilfellet far. I et forhold, der mannen plutselig ikke vil mer - ville forutsetningene vært en annen. Men under disse forutsetningene - når mor har lurt far, så står jeg inne for det.

Da får hun ta konsekvensen, oppdra barnet alene - uten å føre ham opp som far noe sted, og uten å forplikte ham til noe.

Jeg synes det unødig egoistisk å sette barn i en slik situasjon.

[Persille1365381127]

''Forskjellen ligger i at en kvinne har et valg i ettertid, det har ikke mannen - han er prisgitt hennes valg.''

Ja, fordi det er hun som baerer barnet, vil det stoerste ansvaret ligge paa henne.

''Uansett om hun velger abort eller barn mot hans vilje - vil det kunne oppleves relativt traumatisk for mannen. ''

Enig. Men om kvinnen velger aa beholde barnet, saa gjoer hun det rette (I mine oeyne). Selv om dette er traumatisk for mannen.

''Velger hun barn vil hun i tillegg ta noen valg på vegne av barnet sitt som jeg ikke egentlig mener hun er kvalifisert til å ta. Å vokse opp og vite at faren din ikke ønsket deg er heller ikke noe særlig...''

Hun er da heller ikke "kvalifisert" til en abort, om en graviditet skulle oppstaa. Det er aa ta liv, selv om jeg ser situasjoner der dette maa gjoeres.

Barnet har det helt klart best med en far.

''Og selv om man kanskje skjønner man burde ta ansvar som mann, så er det ikke alle kvinner som gjør det så enkelt som det høres ut som - ikke alle kvinner vil ha faren inne i bildet. Og skal man da kjempe for enhver pris?''

Alle burde ta ansvar for sine etterkommere. Om en kvinne gjoer det vanskelig for faren aa ha god kontakt med barnet, altsaa for aa vaere tverr, saa vil det gaa mest utover barnet til syvende og sist.

En slik situasjon er ikke annet enn trist.

''En slik situasjon er ikke annet enn trist.''

Men like fullt eksisterende, jeg lever midt oppi en - kun basert på én kvinnes egoistiske valg.

Å lure en mann ved å si at man går på prevansjon når man ikke gjør det er veldig langt fra det jeg kaller normal oppførsel.

[Gjest mora2]

Jeg foreslår av du søker på mitt nick, og leser litt hva vi har slitt med i høst - ettersom dette innlegget kunne vært skrevet om mitt liv for tiden.

Har lest litt i tråden oppver og forstått din eks problem.

"Jeg fraskriver ikke ham noe ansvar for situasjonen, men jeg tillegger henne en svært liten forståelse for hva hun har gjort mot ham, og aller mest mot barnet sitt - ved å velge og lure noen på den måten hun har gjort."

Helt enig med deg her,utrolig dårlig gjort av en kvinne...

"Ja, han kunne brukt kondom, hun løy og sa det var trygt, han var dum og trodde på henne - og vips, nå er det et tre måneder gammelt barn i situasjonen du beskriver."

Enig med deg her også,han var nok litt dum der.Men disse kvinnene som lurer mennene,de er sikkert gode til å lyve også..

Men likevel,det er hans barn,om han vil eller ikke.

Og innerst inne tror jeg nok at når ting kanskje har roet seg,og babyen vokser til,vil nok fars kjærligheten øke.

Men ikke sikkert det gjelder for alle.

Likevel står jeg for min mening,at han burde ta ansvar for sine handlinger.Selv om han gjorde det i god tro.

Utrolig vanskelig situasjon...

[Persille1365381127]

Har lest litt i tråden oppver og forstått din eks problem.

"Jeg fraskriver ikke ham noe ansvar for situasjonen, men jeg tillegger henne en svært liten forståelse for hva hun har gjort mot ham, og aller mest mot barnet sitt - ved å velge og lure noen på den måten hun har gjort."

Helt enig med deg her,utrolig dårlig gjort av en kvinne...

"Ja, han kunne brukt kondom, hun løy og sa det var trygt, han var dum og trodde på henne - og vips, nå er det et tre måneder gammelt barn i situasjonen du beskriver."

Enig med deg her også,han var nok litt dum der.Men disse kvinnene som lurer mennene,de er sikkert gode til å lyve også..

Men likevel,det er hans barn,om han vil eller ikke.

Og innerst inne tror jeg nok at når ting kanskje har roet seg,og babyen vokser til,vil nok fars kjærligheten øke.

Men ikke sikkert det gjelder for alle.

Likevel står jeg for min mening,at han burde ta ansvar for sine handlinger.Selv om han gjorde det i god tro.

Utrolig vanskelig situasjon...

''Likevel står jeg for min mening,at han burde ta ansvar for sine handlinger.Selv om han gjorde det i god tro.''

Han får ikke gjort så mye så lenge hun ikke vil - så der står det nå.

[double]

Jeg ønsker at kvinner skal tenke litt nøyere gjennom sine valg.

Har du valgt å sette deg selv i en posisjon der du kan bli gravid - må du også ta konsekvensene av det.

Og jeg er blant de som mener det fødte og eksisterende mennesket bør stilles høyere enn de ufødte - i dette tilfellet far. I et forhold, der mannen plutselig ikke vil mer - ville forutsetningene vært en annen. Men under disse forutsetningene - når mor har lurt far, så står jeg inne for det.

Da får hun ta konsekvensen, oppdra barnet alene - uten å føre ham opp som far noe sted, og uten å forplikte ham til noe.

Jeg synes det unødig egoistisk å sette barn i en slik situasjon.

Jeg er usikker nå.. Er disse meningene dine er ut fra en bestemt situasjonen eller mener du generelt?