Redd for tankene mine.

[Imelis]

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er så fortvila over mine egne tanker. Har et minne fra barndommen, som jeg muligens mener er fantasi..... vet ikke helt sikkert. Det inneholder i allefall en seksuell handling mellom meg som 6-7åring og en voksen mann. Har i mitt voksne liv (er i 30-åra nå), alltid følt at det er skjedd noe da jeg var barn, men jeg vet ikke hva. Hva om det bare er ren fantasi, og ingen virkelighet? Er det verdt å ta tak i da? Jeg har ingen håndfaste situasjoner å komme med, vil jeg da bli trodd? Er jeg en som bare er ut etter oppmerksomhet, omsorg, medfølelse??? Vet ikke? Er redd for utfallet om jeg virkelig tar tak i det som tynger meg. Kan jo hende livet mitt er bedre nå enn etter jeg evt. går dypere inn i dette. Sliter i perioder med tankene mine, men har det forsåvidt greit imellom til tross for dårlig selvtillit, følelse av ensomhet (til tross for en flott mann og to skjønne barn), redsel for å knytte meg til andre mennesker mer enn nødvendig (som har ført til at jeg ikke har noen gode venner å snakke med). Hmm....det hørtes ikke så veldig positivt ut det da men???!!

Det er så mange tanker og spørsmål. Dette er vel et rop om hjelp fra meg, hva skal jeg gjøre? Kontakte lege? Joda, tanken er der den, men må få mot til å gjøre det først.

[Gjest trooghåp]

sånn har jeg også hatt det i mange år-akkurat de samme vonde tankene.Jeg vet at ....det har skjedd mye vondt..men jeg har fortrengt det...husker ingenting..Ikke bare Barndommen-men hele livet mitt ..er delvis borte....Jeg har det veldig bra idag..men inni mellom får jeg angst,og da kommer det masse dumme tanker i hodet mitt. Tror du bør søke hjelp...ikke gå å hold det for deg selv i hvertfall-for det har jeg gjort.Nå er jeg en gammel dame -for meg har det ingen hensikt lenger.Fungerer noenlunde fint.Du er så ung! ta imot hjelpen du kan få! lykke til.

[Imelis]

sånn har jeg også hatt det i mange år-akkurat de samme vonde tankene.Jeg vet at ....det har skjedd mye vondt..men jeg har fortrengt det...husker ingenting..Ikke bare Barndommen-men hele livet mitt ..er delvis borte....Jeg har det veldig bra idag..men inni mellom får jeg angst,og da kommer det masse dumme tanker i hodet mitt. Tror du bør søke hjelp...ikke gå å hold det for deg selv i hvertfall-for det har jeg gjort.Nå er jeg en gammel dame -for meg har det ingen hensikt lenger.Fungerer noenlunde fint.Du er så ung! ta imot hjelpen du kan få! lykke til.

Har nå tatt mot til meg og snakket med lege. Henvisning til psykolog er sendt. Føler det var en lettelse å få snakket med noen om tankene mine, samtidig er det litt skummelt å tenke på at jeg nå har satt igang en prosess som er så personlig. Ser lyst på fremtiden, og har tro på at jeg vil få et bedre liv når jeg har fått hjelp. Du kan også få hjelp, det er aldri for sent. Syns det er trist at du har gått igjennom et langt liv uten hjelp, men jeg vet hvor vanskelig det er å ta steget. Men uansett hjelp eller ikke hjelp, så håper jeg du gjør det som føles best for deg. Lykke til du også!