Hvor sitter egentlig følelser?

[skal]

Og hva er de? Og hvorfor har vi de?

Jeg trodde en gang at følelser var noe som satt i hodet, akkurat som tankene. De var ganske like, følelsene og tankene.

Men nå er de veldig fysiske. Har egentlig vært det en stund, men ekstra klar over det akkurat nå.

Tankene er i hodet fortsatt. Det er ganske stor forskjell, og rart å tenke på at de var så like før.

"Det er med kroppen vi erfarer følelser" tror jeg hun sa. Så rart!! Men det kjennes sånn. Og det er - hm - godt, når det er godt. Glede opplevd gjennom kroppen er så mye mer enn hodegleden.

Men og så mye mer vondt. Som om noe rent fysisk er knust inni. Skulle ønske man kunne velge - de gode m kroppen, og de vonde med hodet. Iallfall de verste.

Opplevde sorg fysisk for første gang høst, da farfar døde. Det føletse rett og "godt" (i mangel av bedre ord) selvom det var vondt.

Men disse knustfølelsene. Skulle ønske de ikke var så fyiske.

[Gjest D*lilith]

Jeg tror følelsene sitter i hele kroppen,men mest av alt i solar plexus....

[Gjest sug i magen]

Jeg tror følelsene sitter i hele kroppen,men mest av alt i solar plexus....

Det tro jeg også.

[Gjest Spekepølse]

Følelser sitter i kroppen. Trenger du å vite mer?

[skal]

Følelser sitter i kroppen. Trenger du å vite mer?

Masse mer jeg trenger å vite! Men jeg lærer nok etterhvert.

[skal]

Jeg tror følelsene sitter i hele kroppen,men mest av alt i solar plexus....

Hm, ikke kjent så mye der enda. Kanskje det har med pust å gjøre. Jobber hos fysio for å få pusten lenger ned. Kjenner mye i brystet.

[Glimtipper]

Det er litt morsomt at du nevnte det, for dette snakket jeg med kjæresten om nylig. Han lurte på hvorfor jeg var kvalm, så jeg sa at jeg var sommerfugler-i-magen-kvalm. Det ble en lang diskusjon om følelser rundt i kroppen.

Når jeg lengter etter noe, så prikker det i fingrene. Når noen sårer meg, så verker det i hjertet. Når jeg er lei meg generelt, så gjør det vondt midt på brystet. Når jeg er glad, så kan jeg kjenne det i hele overkroppen. Når jeg gleder meg, gruer meg eller er nervøs til/for noe, så kiler det i magen eller jeg blir kvalm.

Kjæresten kjenner ingen av disse fysiske følelsene.

[skal]

Det er litt morsomt at du nevnte det, for dette snakket jeg med kjæresten om nylig. Han lurte på hvorfor jeg var kvalm, så jeg sa at jeg var sommerfugler-i-magen-kvalm. Det ble en lang diskusjon om følelser rundt i kroppen.

Når jeg lengter etter noe, så prikker det i fingrene. Når noen sårer meg, så verker det i hjertet. Når jeg er lei meg generelt, så gjør det vondt midt på brystet. Når jeg er glad, så kan jeg kjenne det i hele overkroppen. Når jeg gleder meg, gruer meg eller er nervøs til/for noe, så kiler det i magen eller jeg blir kvalm.

Kjæresten kjenner ingen av disse fysiske følelsene.

Sitter de i hodet hos han?

[Glimtipper]

Sitter de i hodet hos han?

Ja, jeg tror det.

Det virker litt rart for meg, jeg har alltid kjent følelsene rundt om i kroppen. Han synes også det er merkelig at jeg kan si ting som: "Hjernen min vil ikke samarbeide i dag", fordi han mener hjernen er MEG. Det er nok riktig det også, men noen ganger føles det som om hjernen vil noe helt annet enn hva JEG vil

[skal]

Ja, jeg tror det.

Det virker litt rart for meg, jeg har alltid kjent følelsene rundt om i kroppen. Han synes også det er merkelig at jeg kan si ting som: "Hjernen min vil ikke samarbeide i dag", fordi han mener hjernen er MEG. Det er nok riktig det også, men noen ganger føles det som om hjernen vil noe helt annet enn hva JEG vil

I know the feeling..