Hjelp Keisersnitt:(

[beaberg]

Hei!

Skriver i ren frustrasjon og håper noen av dere kan roe meg ned.

Jeg av alle har fått beskjed av jordmor at eneste måte å få ut barnet på er ved keisersnitt.

Enkelte sier de har fødselsangst men jeg har angst for keisersnitt.

Har vært igjennom en grei fødsel for 8 år siden men nei da denne gangen sperrer morkaka for fødselsveiene:(

Og dermed keisersnitt:((

Noen her som har vært igjennom keisersnitt og er mere erfaren på området enn meg?

Føler per dags dato at dette tar bort noe av gleden for meg er livredd for dette inngrepet.

Er i uke 30 nå og skal inn i uke 32 for å finne en "Bursdag" for barnet. Triste greier:(

Og hva med bedøvelsen de må jo inn i ryggmargen min, nei dette ble litt for mye syns jeg. Hvordan er det med fødselspermisjon hos far når sånt skjer?Klarer jeg å ta meg av barnet selv etter inngrepet? Smerter etterpå? HJELP!Takker for alle svar.

Klem

[mariaflyfly]

Jeg har to planlagte snitt bak meg, og det har gått veldig greit begge gangene. Andre gangen var jeg i langt bedre form enn det første, da hadde jeg spinalbedøvelse istedetfor narkose som andre gang.

Andre gangen klarte jeg meg fint uten smertestillende etter 4 dager, reiste hjem etter 2 døgn på barsel og halvannet på pasienthotellet. Var oppe samme kveld som Lillesøster blei født, og dusja på egenhånd. Du får bra med smertestillende. Løftet babyen fint rett etterpå begge gangene, men var forsiktig med tyngre løft enn det. Det mest trøblete var å snu seg i senga, samt nyse eller hoste. Du har litt vondt i operasjonssåret par uker, men ikke krisevondt.

Det kommer sikkert til å gå kjempefint, og du får vært våken og "med" på det som skjer, og får ha babyen hos deg med en gang den er henta ut.

Lykke til!

[Gjest lykke til]

Hei hei

Her kommer en hilsen fra ei med to keisersnitt, ett hastesnitt og ett litt mer planlagt

Hastesnittet; da hadde jeg ligget med veer i 11 timer, hjertelyden på babyen ble veldig svak, så de fikk meg fort på operasjonsbordet. Jeg hadde så sterke rier at jeg ikke merket at de satte inn spinalsprøyten i ryggen min. Snuppa ble født på en onsdag, fredagen satt jeg i bil i 18 mil for å komme nærmere hjemmetbygda vår , fikk med meg smertetabletter for sikkerhetsskyld, men jeg hadde ikke behov for å ta fler enn jeg fikk før vi dro avgårde. Mandagen etter snittet dro vi hjem , jeg tok meg av barnet som alle andre, ikke smerter i det hele tatt, løftet, bar, ammet, trillet, stelte, badet osv osv, ingenting hemmet meg.

Det andre snittet, blei tatt på en torsdag (ca 1330), var oppe å *tasset* i gangene kl 1900, fulgte vårt første besøk ut , lørdagen tok vi samme biltur som med den førstefødte, også denne gangen dro vi hjem på mandagen. Også denne gangen var jeg selvhjulpen hjemme, selv om pappa`n var hjemme med oss

Pappaen har de samme rettigheter nå som ved en vanlig fødsel .... skjønner ikke hvorfor du tror han ikke har det.

Et tips, ta med deg "snora" til morgenkåpa de, knyt det fast i sengeenden, bruk det når du skal reise deg opp fra senga etter at alt er overstått, fikk dette tipset her inne

Lykke til, dette kommer garantert til å GÅ SÅÅÅÅÅÅ BRA !!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Wita]

Ta det helt med ro. Har født vanlig 2 ganger og keisersnitt en gang. Du kjenner ingen verdens ting under keisersnittet. Det tar litt lenger tid å komme seg etterpå, men det finnes da smertestillende du kan ta.

Dette kommer helt an på din egen innstilling. Jeg karret meg på beina dagen etterpå. Gikk litt krokete og rart og "stjal" en rullestol i korridorene jeg trillet rundt i.

En dame på samme rom som meg hadde også tatt keisersnitt og lå i senga og jamret seg i flere dager så jeg holdt på å bli sprø, så det er din egen innstilling det hele kommer an på.

Du klarer fint å ta vare på barnet etterpå.

[Gjest Shira :o)]

Hei hei

Her kommer en hilsen fra ei med to keisersnitt, ett hastesnitt og ett litt mer planlagt

Hastesnittet; da hadde jeg ligget med veer i 11 timer, hjertelyden på babyen ble veldig svak, så de fikk meg fort på operasjonsbordet. Jeg hadde så sterke rier at jeg ikke merket at de satte inn spinalsprøyten i ryggen min. Snuppa ble født på en onsdag, fredagen satt jeg i bil i 18 mil for å komme nærmere hjemmetbygda vår , fikk med meg smertetabletter for sikkerhetsskyld, men jeg hadde ikke behov for å ta fler enn jeg fikk før vi dro avgårde. Mandagen etter snittet dro vi hjem , jeg tok meg av barnet som alle andre, ikke smerter i det hele tatt, løftet, bar, ammet, trillet, stelte, badet osv osv, ingenting hemmet meg.

Det andre snittet, blei tatt på en torsdag (ca 1330), var oppe å *tasset* i gangene kl 1900, fulgte vårt første besøk ut , lørdagen tok vi samme biltur som med den førstefødte, også denne gangen dro vi hjem på mandagen. Også denne gangen var jeg selvhjulpen hjemme, selv om pappa`n var hjemme med oss

Pappaen har de samme rettigheter nå som ved en vanlig fødsel .... skjønner ikke hvorfor du tror han ikke har det.

Et tips, ta med deg "snora" til morgenkåpa de, knyt det fast i sengeenden, bruk det når du skal reise deg opp fra senga etter at alt er overstått, fikk dette tipset her inne

Lykke til, dette kommer garantert til å GÅ SÅÅÅÅÅÅ BRA !!!!!!!!!!!!!!

''Et tips, ta med deg "snora" til morgenkåpa de, knyt det fast i sengeenden, bruk det når du skal reise deg opp fra senga etter at alt er overstått, fikk dette tipset her inne :)''

Et annet lurt tips er og ta noen håndklær, små, teip dem sammen til en hard pute. Fantastisk til bruk opp av senga, hosting osv. Holder den inn mot magen, slik at den fungerer som magemusklene dine.

[Gjest prust]

Kjære deg :-)

Dette går bra! Det er mye bedre å ha et planlagt keisersnitt enn å plutselig måtte ta det under fødselen. Tro meg, jeg har prøvd begge deler.

Det ER rart å bestemme bursdag for barnet - det syntes vi også. Men etterhvert glemmer en at datoen er en "kunstig" bursdagsdato, og den blir like naturlig som de andre barnas dato :-)

Du kommer til sykehuset i ro og fred, og alle har god tid. Mannen din får være med, og du får se barnet med en gang.

Å sette bedøvelsen i ryggen var vondt, syntes jeg. Og akkurat de få minuttene det var vondt (kanksje det bare var sekunder?), ville jeg mye heller ha født..... Men det går fort over.

Jeg kom meg fort, brukte lite smertestillende, og klarte fint å ta meg av babyen. Men kunne ikke løfte mer enn henne på mange uker.

Bare spør hvis du lurer på mer!

[Gjest Pyttan]

Jeg har to planlagte snitt bak meg, og det har gått veldig greit begge gangene. Andre gangen var jeg i langt bedre form enn det første, da hadde jeg spinalbedøvelse istedetfor narkose som andre gang.

Andre gangen klarte jeg meg fint uten smertestillende etter 4 dager, reiste hjem etter 2 døgn på barsel og halvannet på pasienthotellet. Var oppe samme kveld som Lillesøster blei født, og dusja på egenhånd. Du får bra med smertestillende. Løftet babyen fint rett etterpå begge gangene, men var forsiktig med tyngre løft enn det. Det mest trøblete var å snu seg i senga, samt nyse eller hoste. Du har litt vondt i operasjonssåret par uker, men ikke krisevondt.

Det kommer sikkert til å gå kjempefint, og du får vært våken og "med" på det som skjer, og får ha babyen hos deg med en gang den er henta ut.

Lykke til!

Jeg tok et hastekeisersnitt. Jeg merket ikke at bedøvelsen ble satt. Legen var kjempedyktig. Jeg tok keisersnittet om morgenen, og sånn i femtiden om ettermiddagen dusjet jeg og kom i gang med babystell. Første natt hadde jeg litt vondt og fikk en smertestillende. Men utover det trengte jeg ikke noe. Jeg fulgte opplegget på barsel på lik linje med de som hadde født vaginalt. Det eneste var at jeg ikke kunne gå så fort. Jeg ble åpnet fra navlen og ned pga et tidligere inngrep.

[Gjest Mom33]

Jeg har 3 snitt bak meg, ett i narkose og to med spinal.

Bedøvelsen: Den ene kjente jeg overhode ikke, skjønte ikke hvorfor de skulle ha meg til å legge meg ned - jeg strevde såpass med å komme i sitteposisjon at jeg synes det nesten var frekt av dem å be meg om å gjøre hele greia igjen... Men så var de altså ferdig. Den andre gangen kjente jeg at det kom et stikk, men det var verken vondt eller langvarig.

Selve fødselen tar ikke lang tid, og det er verken vondt eller noe som helst. Når barnet er ute, får du hilse på - før de tar det med seg. Pappa og barn får tid sammen mens du blir sydd, og når alt går som det skal kommer de kjapt til overvåkningen der du må ligge noen små timer.

Jeg har alle tre gangene fulgt et smerteprogram, der jeg har fått jevnlig påfyll av smertestillende. Etter 4 dager var det slutt, og jeg kan ikke huske at jeg måtte ta noe smertestillende på egenhånd.

En gang fikk jeg hematom i såret, det var noe smertefullt, men med medisiner gikk det fort over.

Alle gangene har jeg vært oppe igjen veldig raskt, siste gangen dusjet jeg på natta etter snittet. Litt mot reglementet, visstnok, men jeg orket bare ikke å bli liggende. Dagen etter satt jeg i senga og ammet, så jeg har kommet meg veldig greit.

Planlagt keisersnitt er i grunnen bare koselig, alle er blide og hyggelige og bare gleder seg med dere. I den grad noe er "vondt", så har det å ta ut kateteret vært det minst trivelige. Samtidig er det så fort over, at man nesten ikke rekker å reagere.

Keisersnitt er en helt fin måte å føde på, så du burde bare glede deg. :-)

[birdie]

Jeg har hatt to snitt, ett for åtte år siden etter mislykkede forsøk på igangsetting og ett planlagt for fem år siden. Rekonvalesensen min var lik Mom33s; jeg var ferdig med smertestillende etter få dager, og var oppe og ruslet i korridorene kort tid etter at snittet var tatt (med minsten var jeg faktisk på fellesbadet/stellerommet og stelte ham på egen hånd samme kveld). Med førstemann fikk jeg betennelse i såret etter at jeg var kommet hjem, det ble greit fikset og det eneste ubehaget var den kvelden/natta med feber før jeg reiste opp på barsel for å få hjelp med det. Jeg kan ikke huske at spinalbedøvelsen gjorde vondt, og jeg kan i alle fall ikke huske at det var ubehagelig å fjerne kateteret. Jeg hadde jo en treåring hjemme da minsten ble født, og det var ikke noen problemer i forhold til å stelle/ta vare på ham. Jeg prøver mens jeg skriver dette å huske tilbake på evt. ubehag og negative opplevelser og kan med hånden på hjertet ikke huske noen som er relatert til selve snittet - hovne føtter, melkespreng og såre brystvorter i starten er vel ganske så generelle plager.

Mentalt var det planlagte snittet en vanvittig lettelse i forhold til det stresset jeg følte med førstemann, hele 21 dager på overtid og etter to og et halvt døgn med rier. Jeg håper du klarer å vri tankegangen dit også - at i stedet for å forsøke på en fødsel som kanskje kan gå veldig galt vil du oppleve en rolig og forberedt situasjon.

[Linnea78]

Kanskje er det litt feil av meg å skrive her, siden jeg har begynt å få litt angst selv. Men jeg har gjennomført ett ikkeplanlagt keisersnitt. Og det gikk kjempeflott. Jeg fikk først epidural siden det var planlagt en vanlig fødsel. Når det ble bestemt at det hele skulle skje ved keisersnitt (etter mange nok timer og at mitt blodtrykk økte på) ble det satt en ny spinalbedøvelse. Jeg kjente faktisk ingen av stikkene! Så hvis du opplever det som meg trenger du ikke grue deg til bedøvelsen. Det gjør ikke jeg heller :-)

Jeg fikk beskjed om at jeg skulle kjenne at de drev å oppererte ut ungen. Det skulle ikke gjøre vondt, og det gjorde det ikke heller. Men jeg kjennte at de drev på. Det var egentlig veldig greit! Det er jo ett bevis på at en er våken og med.

Hos meg tok de babyen ut med en gang for å tømme lunger for evt vann. Men så kom hun inn igjen og vi fikk kose litt. Det var en stor opplevelse. Så ble pappa med og veide og målte babyen mens jeg ble sydd. De fikk noen timer sammen mens jeg lå på overvåkningen. Det var utrolig kjedelig, og jeg savnet jenta mi kjempemasse. Tida gikk kjempetregt, så til slutt spurte jeg om de ikke kunne få lov å komme. Men det var jo ingen ting å grue for egentlig, og jeg trengte sikkert tida til å komme meg litt :-) Mistet mye blod under fødselen så jeg trodde jeg skulle fryse ihjel, men jeg er ikke redd for det nå altså, det gikk fort over.

Keisersnittet ble tatt på ettermiddagen, jeg lå med smertepumpe om natta, men var i dusjen først på dagen, dagen etter.

Det var ikke vondt å ta ut kateteret! Og jeg var raskt på beina igjen. Tok ikke lang tid før jeg var ute i gangen og rusla. Jeg var foresten sjokkert over hvor mye smertestillende jeg fikk tilbud om å ta. Jeg hadde ikke behov for noen ting, tror jeg tok ett par paracet dagen etter keisersnittet, etter det tok jeg på kvelden, slik at jeg var sikker på å ikke våkne igjen om natta pga smerter. Men etter ett par-tre døgn tok jeg ingen ting!

Så grunnen til at jeg gruer meg nå, er at forrige gang gikk det så fint, så jeg er redd for at det ikke skal gå så bra nå. Men det gjør det helt sikkert både for deg og meg! :-)

[beaberg]

Dette var godt å lese.Føler meg allerede litt roligere selv om jeg har mine tanker.

Men 1000- takk for at dere orket å ta dere tid til å roe ned en panisk kommende tobarns mamma:)

Det varmer.

Takk takk:)

[Gjest bare fine opplevelser]

Hei, har hatt to keisersnitt, ett i narkose og ett med epidural.

Var på barsel i to dager, og på hotellet to dager, begge gangene.

Det er nok lurt at pappaen forbereder seg på å ta ut de to ukene med permisjon han har rett på (hvis han er i jobb), uansett om han får disse betalt eller ikke. Er du lenge på barsel, kan det være greit at han går på jobb disse dagene, for å kunne bruke alle de 14 dagene hjemme med dere etterpå, særlig hvis dere bor slik til at det blir litt løfting og trappegåing osv.

På hotellet derimot, er det best at pappaen er tilstede, der skal man klare seg mer selv.

Mine "fødsler" var kjempefine opplevelser, særlig når jeg kunne være våken (epidural).