Min kompis er interessert men ikke jeg!

[Gjest vennskap mulig?]

Hjelp!

Jeg har i mange år hatt en kompis. Han er i familie med en veninne av meg og jeg møtte han gjennom henne.

Jeg har i lenge skjønt at han er interessert (dette er også noe de nærmeste omgivelsene har lagt merke til). Men han er veldig sjenert og "keitete" i fremgangsmåten. "Heldigvis". Han er absolutt ikke min type som kjæreste, og jeg er absolutt ikke interessert i han som noe annet enn en venn! Jeg hadde fått panikk om han gjorde et ordentlig fremstøt!

Vi snakker kjempegodt sammen om alt mellom himmel og jord. Jeg merker at han er interessert men han har aldri sagt noe (heller ikke jeg). Han har ved et par anledninger liksom "tilfeldig" strøket over hånda mi og sett intenst på meg, et slikt "moment". Ellers ikke så mye konkret å komme med, annet enn slike småting som man merker når man kjenner noen godt.

Jeg flyttet mye nærmere i fjor (har bodd noen timer unna). Merker nå en stor forskjell i at han tar mye mer initiativ til at vi skal finne på noe. Flere ganger i mnd har han invitert meg bort til han for å spise middag, se film, båttur, hjulpet meg med ting..

Jeg har prøvd å holde litt igjen, vil ikke virke interessert på "den" måten, så jeg prøver å være "jovial" og naturlig. Men det er blitt mer og mer anstrengende etter hvert...

Føler meg så UTROLIG usikker på hvordan jeg skal håndtere dette!! Jeg er glad i han og vil for alt i verden ikke såre han (han er som sagt veldig usikker og sjenert, er redd jeg vil ødelegge noe for han om jeg sier eller reagerer feil om det skulle komme noe). Føler kanskje at det nærmer seg.

Siste gang han inviterte meg var i helgen, da også med barnet mitt.. Det er tydelig at han har tenkt nøye ut noe som kan være hyggelig for både meg og barnet mitt, men jeg får panikk ved tanken på at han ikke bare vil være kompis.

Dette er ikke bare noe jeg innbiller meg, men også veldig synlig for de som kjenner han best. De forstår mitt dilemma og er enig i mine "vurderinger". Men de har egentlig ikke noen gode råd til meg. Står han kanskje for nærme selv?

Jeg liker han så godt, så jeg har ikke lyst å ødelegge noe, men skjønner jo at det kanskje nærmer seg en avrunding på et vis.

Men hva skal jeg si om han virkelig gjør et fremstøt?

Og bør jeg ta det opp først? Hvordan?

Gode råd noen?

[Kåre Kruttlapp]

Vis med kroppspråket ditt at du ikke er interessert og hold en kjølig distanse! Kan ikke være så vanskelig det vel! Har han nogenlunde antenner så oppfatter han signalet! Hvis ikke bør du si nei takk til invitasjoner på en høflig bestemt måte! Du ødelegger ingenting med en slik vennskapelig avvisning!

[Gjest vennskap mulig?]

Vis med kroppspråket ditt at du ikke er interessert og hold en kjølig distanse! Kan ikke være så vanskelig det vel! Har han nogenlunde antenner så oppfatter han signalet! Hvis ikke bør du si nei takk til invitasjoner på en høflig bestemt måte! Du ødelegger ingenting med en slik vennskapelig avvisning!

Ok, det er jo det jeg har prøvd til nå. Men kanskje ikke tydelig nok..

Det er vel det at han er en såpass følsom fyr som gjør at jeg er redd for gjøre noe feil her. Han har ikke hatt noe særlig damebekjentskaper og er nokså asosial/tilbaketrukket og jobber ikke av helsemessige årsaker, så han møter heller ikke så mange nye folk. Han er en "tenkende type" og er utrolig snill og omtenksom. Er redd for å "knuse" han om jeg avviser på feil måte. Men kanskje er han mer robust enn jeg tror?

Men det er mulig jeg sender ut noen signaler jeg selv ikke mener -ved å være "hyggelig" tilbake.

Tips til hva jeg konkret sier? Hilsen kjempeusikker..

[Kåre Kruttlapp]

Ok, det er jo det jeg har prøvd til nå. Men kanskje ikke tydelig nok..

Det er vel det at han er en såpass følsom fyr som gjør at jeg er redd for gjøre noe feil her. Han har ikke hatt noe særlig damebekjentskaper og er nokså asosial/tilbaketrukket og jobber ikke av helsemessige årsaker, så han møter heller ikke så mange nye folk. Han er en "tenkende type" og er utrolig snill og omtenksom. Er redd for å "knuse" han om jeg avviser på feil måte. Men kanskje er han mer robust enn jeg tror?

Men det er mulig jeg sender ut noen signaler jeg selv ikke mener -ved å være "hyggelig" tilbake.

Tips til hva jeg konkret sier? Hilsen kjempeusikker..

Jeg ville ikke slått handa av ham hvis du ønsker å beholde vennskapet slik det er pr idag! Men bruk din intuisjon og nærmer han seg med "håndpåleggelse" så si ifra umiddelbart at du setter pris på hans vennskap men at du vil ha ham som en venn og understrek "ikke noe mer enn vennskap" fordi du ikke er klar for noe i det hele tatt!! Ærligere enn det kan man ikke være! Ta tyren ved hornene men på en snill måte! Og skjønner han ikke de signalene ja da bør du trekke deg sakte tilbake! Lykke til!

[Gjest vennskap mulig?]

Jeg ville ikke slått handa av ham hvis du ønsker å beholde vennskapet slik det er pr idag! Men bruk din intuisjon og nærmer han seg med "håndpåleggelse" så si ifra umiddelbart at du setter pris på hans vennskap men at du vil ha ham som en venn og understrek "ikke noe mer enn vennskap" fordi du ikke er klar for noe i det hele tatt!! Ærligere enn det kan man ikke være! Ta tyren ved hornene men på en snill måte! Og skjønner han ikke de signalene ja da bør du trekke deg sakte tilbake! Lykke til!

Tusen takk for svar!

[Kåre Kruttlapp]

Tusen takk for svar!

Var så hyggelig å kunne bistå atte! "smiler" Det går sikkert helt fint!

[frk.s]

Ikke lett det der, men Kruttlappen har godt svar!

Jeg tenker: ikke gå i "det er meg, ikke deg"-fella, men om det passer kan du jo også fortelle ham hvor heldig en fremtidig kjæreste vil være og trekke frem noen av hans positive egenskaper..

Jeg gjorde det engang og fikk lenge etterpå stor takk og tilbakemelding på at

det var så godt å få litt positiv feedback i en sådann stund og han følte seg "sett" og at det kanskje ville være håp med en annen...

Lykke til!