Dere som var barn på 80/90-tallet; snakket/validerte deres foreldre om følelser?

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at det ikke var vanlig i det hele tatt på den tiden. Hvordan var det hjemme hos deg? Mine foreldre snakket aldri om følelser. Det har fulgt meg til langt inn i voksenlivet. Jeg har ikke hatt språk for å kunne uttrykke meg.

Anonymkode: 5d7b3...70c

[Nicklusheletida]

Jeg legger du i det å snakke om følelser ? 

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (11 minutter siden):

Jeg legger du i det å snakke om følelser ? 

Det var veldig krøkkete skrevet. Ja, det mener jeg.

Anonymkode: 5d7b3...70c

[AnonymBruker]

Aldri. Man snakket ikke om sånt i gamle dager.

Anonymkode: cf8ca...b42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Aldri. Man snakket ikke om sånt i gamle dager.

Anonymkode: cf8ca...b42

Da var det jeg også trodde. Hvordan har det påvirket deg?

Anonymkode: 5d7b3...70c

[AnonymBruker]

Næsj 

Anonymkode: 62f4f...1e9

[AnonymBruker]

14 minutes ago, AnonymBruker said:

Da var det jeg også trodde. Hvordan har det påvirket deg?

Anonymkode: 5d7b3...70c

Umulig å vite.

Anonymkode: cf8ca...b42

[Grendel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har inntrykk av at det ikke var vanlig i det hele tatt på den tiden. Hvordan var det hjemme hos deg? Mine foreldre snakket aldri om følelser. Det har fulgt meg til langt inn i voksenlivet. Jeg har ikke hatt språk for å kunne uttrykke meg.

Anonymkode: 5d7b3...70c

Det er ikke for å være vanskelig, men kan du komme med noen eksempler på hva du mener?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Umulig å vite.

Anonymkode: cf8ca...b42

Har du barn? Eventuelt hvordan har du møtt de og snakket med de om følelser?

Anonymkode: 5d7b3...70c

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Har du barn? Eventuelt hvordan har du møtt de og snakket med de om følelser?

Anonymkode: 5d7b3...70c

Nei. Jeg snakker aldri om følelser.

Anonymkode: cf8ca...b42

[AnonymBruker]

Grendel skrev (Akkurat nå):

Det er ikke for å være vanskelig, men kan du komme med noen eksempler på hva du mener?

Jeg mener bare at jeg som person ikke har klart å sette ord på mine følelser i stor grad. Manglende erfaringer med å sette ord på har preget meg og gjør det fremdeles. Jeg skammer meg veldig om jeg feks forteller noen hvordan jeg egentlig har det.

Da jeg vokste opp kunne det oppstå vanskelige situasjoner hjemme. Vi er flere søsken. Disse situasjonene ble aldri tatt opp/diskutert/snakket om.

 

Anonymkode: 5d7b3...70c

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var veldig krøkkete skrevet. Ja, det mener jeg.

Anonymkode: 5d7b3...70c

Ja, det er sant Skulle skrive noe annet og ombestemte meg, så ble det bare tull. 

Men hva mener du med å snakke om følelser ? 

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (23 minutter siden):

Ja, det er sant Skulle skrive noe annet og ombestemte meg, så ble det bare tull. 

Men hva mener du med å snakke om følelser ? 

Jeg mener bla det å bli validert/få følelser anerkjent. Også det at om som barn står i en vanskelig situasjon så kan feks en mamma si; jeg ser at du har det vondt/vanskelig nå. Kom her så prater vi litt om det. 

Anonymkode: 5d7b3...70c

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg mener bla det å bli validert/få følelser anerkjent. Også det at om som barn står i en vanskelig situasjon så kan feks en mamma si; jeg ser at du har det vondt/vanskelig nå. Kom her så prater vi litt om det. 

Anonymkode: 5d7b3...70c

Jeg har gjort det med mine barn.

Jeg kan ikke huske at mine foreldre gjorde det. Jeg kan bare huske at blåsemetoden ble hyppig brukt at min mor. Hvis jeg slo meg, blåste hun på og det gikk over. Hun kunne også stå innedørs og blåse gjennom vinduet mens jeg var utendørs. Jeg har ikke tatt noen skade av det, tror jeg. Det plager meg ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har inntrykk av at det ikke var vanlig i det hele tatt på den tiden. Hvordan var det hjemme hos deg? Mine foreldre snakket aldri om følelser. Det har fulgt meg til langt inn i voksenlivet. Jeg har ikke hatt språk for å kunne uttrykke meg.

Anonymkode: 5d7b3...70c

Det gjorde vi rett som det var. Jeg opplever heller ikke at det var noe uvanlig å snakke om eller å praktisere. 
 

Anonymkode: e0ef7...032

[Glitter]

Min far gjorde ikke det, men min mor gjorde det tror jeg. 

[Grendel]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg mener bla det å bli validert/få følelser anerkjent. Også det at om som barn står i en vanskelig situasjon så kan feks en mamma si; jeg ser at du har det vondt/vanskelig nå. Kom her så prater vi litt om det. 

Anonymkode: 5d7b3...70c

Ikke så mye. Jeg tror holdningen var litt mer at man må ta seg sammen og gjøre noe med problemet. Litt mindre å validere følelser.

De gav mye støtte og ros. Moren min hadde (og har fortsatt) en fin regel om å aldri avvise barn. Aldri si "æsj, du må vaske hendene" hvis noen vil sitte i fanget f.eks.

[LGLG]

Det ble ikke snakket om følelser. De fleste følelser var ikke lov å ha, bortsett fra å være glad. Alle andre følelser ble slått hardt ned.

[AnonymBruker]

LGLG skrev (10 minutter siden):

Det ble ikke snakket om følelser. De fleste følelser var ikke lov å ha, bortsett fra å være glad. Alle andre følelser ble slått hardt ned.

Hvordan har det påvirket deg?

Anonymkode: 5d7b3...70c

[AnonymBruker]

Nei, prøvde noen ganger, men ble ikke møtt på en måte som gjør meg trygg til å gjøre det igjen. 

Anonymkode: 6523c...909