Dere som var barn på 80/90-tallet; snakket/validerte deres foreldre om følelser?

[LGLG]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvordan har det påvirket deg?

Anonymkode: 5d7b3...70c

Det har dessverre påvirket meg mye. Går i terapi, lærer om følelser, øver meg på følelser og jobber med å endre grunnleggende negative tanker om meg selv. Er veldig vanskelig.

[AnonymBruker]

LGLG skrev (4 minutter siden):

Det har dessverre påvirket meg mye. Går i terapi, lærer om følelser, øver meg på følelser og jobber med å endre grunnleggende negative tanker om meg selv. Er veldig vanskelig.

Fint å høre at du får hjelp! Er det først som voksen du søkte hjelp?

Anonymkode: 5d7b3...70c

[psykedeliker]

Å snakke om følelser er overvurdert. Validering kan man få på andre måter, f.eks. ved handlinger.

[Kayia]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2026 den 0.51):

Jeg mener bare at jeg som person ikke har klart å sette ord på mine følelser i stor grad. Manglende erfaringer med å sette ord på har preget meg og gjør det fremdeles. Jeg skammer meg veldig om jeg feks forteller noen hvordan jeg egentlig har det.

Da jeg vokste opp kunne det oppstå vanskelige situasjoner hjemme. Vi er flere søsken. Disse situasjonene ble aldri tatt opp/diskutert/snakket om.

Anonymkode: 5d7b3...70c

Kan det være at du selv tenker dette, uten at det stemmer? I det korte innlegget ditt over er det seks setninger. I tre av dem setter du ord på følelser, så jeg vil si at du er god på dette. 

Jeg syns det er for mye snakk om validering av følelser nå. Jeg tror ikke alltid det er bra å gnukke for mye på alt, men heller lære seg å stå i at alt ikke alltid kjennes like greit. Jeg tror derfor mange foreldre som (over)fokuserer på validering og "hvordan kjennes dette ut for deg da lille skatt" gjør ungene sine en bjørnetjeneste.

[laban]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2026 den 0.06):

Man snakket ikke om sånt i gamle dager.

Må vi ikke litt lenger tilbake enn 80/90-tallet for at det skal være foreldre/barn-forhold fra gamle dager? 

Jeg hadde småbarn på 1990-tallet, og da var det Jesper Juul som var guruen. Han mente absolutt at barns følelser skulle anerkjennes, selv om han kanskje ikke brukte uttrykket "validere". Hans hovedbudskap var at barn er kompetente, og teoriene hans (som vi fikk både via bøker, media og barnehagen) var virkelig ikke fri for snakk om følelser. Her er to artikler som gjenspeiler datidens idealer:

https://www.barnehageforum.no/artikkel.asp?artikkelid=507

https://famlab.no/kompetente-barn-trenger-kompetente-voksne/

Endret 13. april av laban

[AnonymBruker]

Kayia skrev (17 minutter siden):

Kan det være at du selv tenker dette, uten at det stemmer? I det korte innlegget ditt over er det seks setninger. I tre av dem setter du ord på følelser, så jeg vil si at du er god på dette. 

Jeg syns det er for mye snakk om validering av følelser nå. Jeg tror ikke alltid det er bra å gnukke for mye på alt, men heller lære seg å stå i at alt ikke alltid kjennes like greit. Jeg tror derfor mange foreldre som (over)fokuserer på validering og "hvordan kjennes dette ut for deg da lille skatt" gjør ungene sine en bjørnetjeneste.

Det kan stemme at jeg har opparbeidet meg mer ferdigheter innen det å kunne uttrykke følelser nå. Men jeg måtte bli godt voksen og få hjelp av terapeut til det. 

Anonymkode: 5d7b3...70c

[AnonymBruker]

Kayia skrev (58 minutter siden):

Kan det være at du selv tenker dette, uten at det stemmer? I det korte innlegget ditt over er det seks setninger. I tre av dem setter du ord på følelser, så jeg vil si at du er god på dette. 

Jeg syns det er for mye snakk om validering av følelser nå. Jeg tror ikke alltid det er bra å gnukke for mye på alt, men heller lære seg å stå i at alt ikke alltid kjennes like greit. Jeg tror derfor mange foreldre som (over)fokuserer på validering og "hvordan kjennes dette ut for deg da lille skatt" gjør ungene sine en bjørnetjeneste.

"Jeg mener bare at jeg som person ikke har klart å sette ord på mine følelser i stor grad. Manglende erfaringer med å sette ord på har preget meg og gjør det fremdeles. Jeg skammer meg veldig om jeg feks forteller noen hvordan jeg egentlig har det."

Hvilke følelser settes egentlig ord på her, om du mener at dette er et godt eksempel på å sette ord på følelser? Den siste er grei, der skammer hen seg, men i de to første er det i hvert fall uklart for meg hvilke følelser som det settes ord på, så veldig god er hen neppe. Hadde det ikke vært for at det er en tråd om følelser, så hadde jeg neppe koblet de to setningene til noe som har med følelser å gjøre i det hele tatt. Den første er en faktasetning, den andre sier noe om at personen annerledes på en eller annen måte, en det hen tenker hen ville vært om hen hadde vært bedre til å sette ord på de. 

Jeg tenker også at det er veldig stor forskjell på å kjenne etter og grave etter følelser hele tiden, og det å bli avvist og få kjeft hvis man har det vondt. Man trenger ikke dramatisere at det gjør vondt, men kanskje få en bekreftelse på at ok, bestemoren din som du var veldig knyttet døde, det er så klart trist og leit, og det er vanlig at det gjør vondt en stund. 

Og hvis du tenker deg at det verste du har opplevd i livet, opplevde du som barn, og at du ble avvist når du ville snakke om det og ikke fikk noen støtte til håndtere det, tror du at det man lærer er å klare å stå i alt på en god måte? Man lærer at man er alene i verden, og man lærer at følelser er det verste man har. 

 

 

Anonymkode: 3dfc7...d41

[stjernestøv]

Vi snakket ikke om følelser og å vise følelser var ikke bra men min mor var veldig følsom, far min styrte alt. Jeg har snakket om følelser med mine barn. 

[AnonymBruker]

6 hours ago, laban said:

Må vi ikke litt lenger tilbake enn 80/90-tallet for at det skal være foreldre/barn-forhold fra gamle dager? 

 

Nei, hos oss snakket vi aldri om følelser.

Anonymkode: cf8ca...b42

[AnonymBruker]

Tror ikke det. Men det var vel som du sier vanlig. Og betyr vel ikke at man ble utsatt for omsorgssvikt?

Anonymkode: d2032...9ba

[AnonymBruker]

Helt vanlig å snakke om hos meg og min omgangskrets, men med enklere språk enn i dag. 

I dag er det jo tatt helt av synes jeg, folk blir skjørere og skjørere. Snart tåler vi ingenting.

Anonymkode: e0ef7...032

[AnonymBruker]

Ikke lærene på skolen. 

Anonymkode: 6807d...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke lærene på skolen. 

Anonymkode: 6807d...38d

Nei, jeg kan heller ikke huske at lærerne så meg.

Anonymkode: 5d7b3...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, jeg kan heller ikke huske at lærerne så meg.

Anonymkode: 5d7b3...70c

Nei, ble ikke sett av noen på skolen. 

Anonymkode: 6807d...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, ble ikke sett av noen på skolen. 

Anonymkode: 6807d...38d

Jo, ei venninne foresten. 

Anonymkode: 6807d...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo, av ei venninne foresten. 

Anonymkode: 6807d...38d

 

Anonymkode: 6807d...38d

[emilie321]

LGLG skrev (På 12.4.2026 den 10.50):

Det ble ikke snakket om følelser. De fleste følelser var ikke lov å ha, bortsett fra å være glad. Alle andre følelser ble slått hardt ned.

Samme her. Det å gråte var helt uaktuelt. Svake mennesker gråter og svake mennesker har vi ikke bruk for, ifølge min far. 

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (1 time siden):

Samme her. Det å gråte var helt uaktuelt. Svake mennesker gråter og svake mennesker har vi ikke bruk for, ifølge min far. 

Vondt. Hvilket forhold har du til faren din i dag?

Anonymkode: 5d7b3...70c

[emilie321]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vondt. Hvilket forhold har du til faren din i dag?

Anonymkode: 

Han døde for mange år siden, men hadde ikke noe godt forhold til han da han levde. 

[Sakura]

psykiskhelse skulle ha vært et fage i skolen. Sikkert land som har dette.