Mitt nye liv (med nytt nick til gamle kjente)

[Florencio]

Hei alle ukjente (og de som kjenner meg under mitt gamle nick!

Mange kjenner meg under et annet nick, men jeg vil holde kjeft om det for aa beskytte meg selv. Og det trengs!

Noen forsto det kanskje paa ranglere og fra tiden paa DOL, men det er altsaa i overgrepsforumet jeg hoerer hjemme, har bare ikke sagt saa mye om det.

Naa har jeg et annet nick og er i et annet land, saa kan si det hoeyt og tydelig: Stol ikke paa foreldre, leger, psykiatere - og tro for all del ikke alle dolere og ranglere er psyke eller misbrukt.

Mange av dere er selvfoelgelig (beklagelig) blitt misbrukt, og jeg vil gjerne rette en unnskyldning til alle uskyldige jeg har anklaget og vist raseri overfor.

Men det finnes faktisk mange loegnere der ute, som har en helt annen agenda enn oss. Jeg ble et offer for det (som ikke alt annet var nok...).

Til de som vet hvem jeg er, og som er uskyldige ofre i det hele, ber jeg om tilgivelse for min egen dumhet, uten aa glemme at jeg selv ble misbrukt som liten (og stor). Noen utnyttet min naturlige godhet, og det foerte til voldsomt opproer og raseri.

Det verste er at noen av dem som lyver og misbrukte meg, hadde nerve - og total mangel paa redelighet og kjaerlighet - til aa anklage meg for mine raseriutbrudd.

Ikke rart jeg gikk vill i skogen og anklagde uskyldige...

En annen ting jeg tenker paa naa, er at folk snakker om livets gaate og skjulte sannheter som man skal oppdage. Kanskje folk har trodd jeg har forstaatt noe? Jeg kan se glimt av andre ting innimellom, men er stort sett blind og dum - og meg selv.

Saa til alle mystiske forfattere, laerere i baade skolen og livet, forstaasegpaaere og andre smarte, saakalte skriftlaerde: Dere har bare forvirret meg og lurt meg trill rundt.

Maatte dere alle brenne i helvete!!! (anbefaling sendt)

Til dem som farer med bevisst loegn og overgrep: Maatte dere bli doemt til evig pine bak helvetes porter! Jeg skal selv legge inn den anbefalingen den dagen jeg gaar bort.

Vel, nok om min tragiske fortid. Maatte bare faa det ut

Jeg har nemlig startet paa et nytt liv, i et nytt land, med nye venner og ny "familie". Jeg reiste spontant etter nyttaar, var ute paa reisefot (fly, flyplass) i vel 24 timer og landet her i et asiatisk land, i en kaotisk millionby med enorme forskjeller paa fattig og rik.

Har vaert her snart tre uker naa. Foerst bodde jeg paa et trestjerners hotell (kostet 300 kr natta - reiste uten aa booke paa forhaand), men det ble dyrt, saa jeg fant et lite krypinn - rent, hyggelig og rimelig - men i en noksaa fattig og belastet del av byen. Koster 100 kr. natta inkl. frokost og air condition (det siste maa jeg ha for aa fungere) og er en foreloepig loesning.

Er nok overpriset i forhold til alt annet her, og et eksempel paa hvordan de rike her utnytter utlendinger og holder de fattige og husloese nede.

Gjennomsnittsinntekten i dette landet sies aa vaere 2000 kroner i aaret for en familie paa 5 personer. 20 sigaretter koster 5 kroner, en boks med brus koster det samme, paa den lokale varianten av McDonalds koster en full, stor meny (burger, fries og cola) bare 7-8 kroner (jeg synes den smaker bedre enn baade McDonalds og Burger King).

Men ellers er det masse som koster alt for mye her, kanskje ikke sammenlignet med Norge, men med resten av landet og befolkningen. (har ikke vaert utenfor millionbyen ennaa).

Vel, hadde planer om baade det ene og andre da jeg kom ned her, men det ble aldri slik...

I steden var det ei lita jente paa 5 aar eller noe saant, som lever og sover paa fortauene i naerheten av mitt bosted, med et skittent ansikt fra eksostoev og et liv paa skitne fortau, som skulle faa livet mitt aa endre seg totalt.

Det er mange tiggere her, baade barn og voksne, og i begynnelsen ga jeg bort litt mynter. Men saa hadde jeg et stevnemoete med ei jente som paasto hun var fattig (gikk utrolig nok med Dolce Gabbana veske og klaget paa en gammeldags kafe vi var paa(!)), og hun sa at de bare tigget til det hun kalte syndikatet.

Vel, saa jeg stoppet aa gi og gjorde meg hard, men det var liksom ikke meg. Tenkte paa hun deiten, hva hun sa, og fant ut jeg heller skulle stole paa meg selv.

Saa noen dager etter gikk jeg paa denne lokale burgerkjeden, kjoepte 6 cheeseburgere og tok dem med meg ut paa gaten.

Fant raskt et lite barn som fikk en burger, saa rundet jeg et gatehjoerne til et enda mer belastet stroek.

Og der loepende bak meg kom hun sammen med en venn. De hadde sett hva jeg hadde gjort, og sto med fremstrakte hender. Og da hun jenta fikk burgeren i haanda, satte hun frem det mest nydelige, lykkelige og takknemlige barnesmilet jeg har noensinne sett.

Dagen etter vaaknet jeg paa rommet mitt, og tankene gikk til den 5 aar gamle jenta og det smilet som sto brent i minnet mitt. Og jeg graat og graat...

Hver gang jeg forteller om henne eller tenker paa den opplevelsen, presser taarene seg paa.

Jeg hadde derfor en vond dag igaar. Saa mye smerte...

Saa idag har jeg sovet masse, og var ikke ute paa gaten foer midnatt (lokale burgersjappa + masse annet er aapent 24 timer i doegnet).

Vel, idag kjoepte jeg 6 cheeseburgermenyer som kostet under 40 kroner, og tok med meg ut paa gaten.

Jeg fant ikke den lille piken idag, men vet om andre steder det sover husloese familier. Saa jeg fant noen enslige foer jeg ga resten til en stor familie (eller fler) som laa og sov paa fortauet(vekket moren som jeg ba fordele maten).

Det synet da moren vekker hele ungeflokken fordi de har faatt mat (som koster under 40 norske kroner totalt!) er fortsatt vondt og vanskelig for meg aa takle, saa jeg er rask med aa kapre en taxi og komme meg bort...)

Hva har jeg gjort i alle aar???? Hva driver vi rike egentlig med???

Ikke rart det er vondt nei...

Oppdaget ogsaa flere familier paa andre fortau da jeg tok taxi vekk, saa her trenger jeg en plan. Faar bruke mine egne penger foerst, selge leiligheten i Norge, men ogsaa tenke paa fremtidig innsamling (og jeg som hatet tiggere og boessebaerere). Vel, problemet med administrasjonsutgifter og korrupsjon kommer ikke norske hjelpeorganisasjoner bort fra - dessverre - for det gjoer ellers gode mennesker til kynikere.

Naa er kanskje ikke burgermeny det sunneste kostholdet, men jeg er ikke helt sikker paa om jeg vil forandre. Det er nemlig barn, og lykke og gode foelelser er vel saa viktige - men det gaar kanskje an aa variere litt. Tenkte paa aa leie et lokale og faa et kjoekken og kjoere ut mat etterhvert.

Vel, jeg reiste hit for aa faa en ny start. Tenkte foerst paa kjaereste og egen familie, men fant kjaerlighet og meningen med livet langs de skitne fortauene.

Ogsaa graater jeg en skvett hver dag, litt godt men mest vondt ennaa...

Det er egentlig haaploest aa mette alle, og haap om en bedre verden finnes ikke.

Men naar jeg kom ned her og saa de, det vil si fikk opp oeyene mine, innsaa jeg en ting:

Det er haaploest - men det er bare aa gjoere det

– Florencio

Svar på innlegg Nytt innlegg

[pekkaline]

Det var rørende å lese om det du gjør der du er. Håper og tror at du vil få det bedre og jeg ønsker deg lykke til med planene dine! Et smil fra de barna er verdifullt å få Fortell oss gjerne hvordan det går fremover

[Florencio]

Det var rørende å lese om det du gjør der du er. Håper og tror at du vil få det bedre og jeg ønsker deg lykke til med planene dine! Et smil fra de barna er verdifullt å få Fortell oss gjerne hvordan det går fremover

Hei

Takk for svar. Blir glad for det

Idag skjedde det noe rart ja....

Har proevd aa komme opp med en plan, men blir motarbeidet veldig her. Folk vil ikke snakke eller hjelpe til.

Uansett, forlot rommet mitt i 22 tiden. Da satt han unge kjoekkensjefen, som er hyggelig, men litt uhoeflig kjekkas - og slappet av i resepsjonen. Han spurte meg om hvor jeg skulle hen (alle er saa nysgjerrige her), og jeg svarte bare at jeg skulle besoeke noen venner.

Jeg gikk saa ned paa den lokale Jollibee (Burgersjappa du vet), og der var det plutselig mange paa jobb - og alle visste jeg kom med en storbestilling, hehe.

Kjoepte meny til meg selv - og 10 menyer til aa ha med. Kostet rundt 80 kroner. Begynte aa dele ut utenfor, og da jeg krysset hjoernet til moerke, skumle Mabini Street - sto det en mann og pratet i telefonen. Jeg synes han sa "so this is the friend he is visiting".

Vel, gikk langs denne gaten og fant noen familier. Hadde tenkt aa gaa ned en annen gate og, men svettet og var sliten - saa litt glad da jeg oppdaget en smaabarnsfamilie jeg kunne gi resten.

Akkurat da jeg skulle krysse gaten over til dem, kjoerte det en bil sakte forbi med menn som stirret mistenkelig. Jeg saa den var fra et eller annet departement her, noe med det jeg drev med.

Saa jeg tror jeg blir forfulgt her nede, hehe. Godt jeg har mange aars erfaring med aa takle paranoia

Forresten, leste paa nettet at 3 % av befolkningen har stemmer i hodet, og rett foer jeg reiste hit sendte tante en ukebladartikkel som sa at tallet var 10 %.

Uansett, det hender jeg har tanker/stemmer i hodet - og da jeg kom hit til nettcafeen var det en lyd som spurte om jeg ikke var redd?

Tenkte litt paa det. Nei, faktisk ikke. Jeg gaar i skumle stroek i moerket (har ikke vaert i de verste bakgatene ennaa), og en dag rotet jeg meg bort i et virkelig fattig kvarter. Men jeg er ikke redd...

Jeg tar selvfoelgelig forholdsregler, og synes ikke trange bakgater er saa fristende - men redd har jeg ennaa ikke vaert.

Saa sa stemmen: er du ikke redd for a doe? Da smilte jeg, hehe.

Noen fordeler har man gjennom aarelang depresjon og smertefulle livserfaringer

Det ville vaert en fin maate aa doe paa ogsaa.

De mistenker meg kanskje for aa vaere terrorist her nede. Men jeg vil heller ha den passende nekrologen:

Hans vaapen var cheeseburgeren

[pekkaline]

Hei

Takk for svar. Blir glad for det

Idag skjedde det noe rart ja....

Har proevd aa komme opp med en plan, men blir motarbeidet veldig her. Folk vil ikke snakke eller hjelpe til.

Uansett, forlot rommet mitt i 22 tiden. Da satt han unge kjoekkensjefen, som er hyggelig, men litt uhoeflig kjekkas - og slappet av i resepsjonen. Han spurte meg om hvor jeg skulle hen (alle er saa nysgjerrige her), og jeg svarte bare at jeg skulle besoeke noen venner.

Jeg gikk saa ned paa den lokale Jollibee (Burgersjappa du vet), og der var det plutselig mange paa jobb - og alle visste jeg kom med en storbestilling, hehe.

Kjoepte meny til meg selv - og 10 menyer til aa ha med. Kostet rundt 80 kroner. Begynte aa dele ut utenfor, og da jeg krysset hjoernet til moerke, skumle Mabini Street - sto det en mann og pratet i telefonen. Jeg synes han sa "so this is the friend he is visiting".

Vel, gikk langs denne gaten og fant noen familier. Hadde tenkt aa gaa ned en annen gate og, men svettet og var sliten - saa litt glad da jeg oppdaget en smaabarnsfamilie jeg kunne gi resten.

Akkurat da jeg skulle krysse gaten over til dem, kjoerte det en bil sakte forbi med menn som stirret mistenkelig. Jeg saa den var fra et eller annet departement her, noe med det jeg drev med.

Saa jeg tror jeg blir forfulgt her nede, hehe. Godt jeg har mange aars erfaring med aa takle paranoia

Forresten, leste paa nettet at 3 % av befolkningen har stemmer i hodet, og rett foer jeg reiste hit sendte tante en ukebladartikkel som sa at tallet var 10 %.

Uansett, det hender jeg har tanker/stemmer i hodet - og da jeg kom hit til nettcafeen var det en lyd som spurte om jeg ikke var redd?

Tenkte litt paa det. Nei, faktisk ikke. Jeg gaar i skumle stroek i moerket (har ikke vaert i de verste bakgatene ennaa), og en dag rotet jeg meg bort i et virkelig fattig kvarter. Men jeg er ikke redd...

Jeg tar selvfoelgelig forholdsregler, og synes ikke trange bakgater er saa fristende - men redd har jeg ennaa ikke vaert.

Saa sa stemmen: er du ikke redd for a doe? Da smilte jeg, hehe.

Noen fordeler har man gjennom aarelang depresjon og smertefulle livserfaringer

Det ville vaert en fin maate aa doe paa ogsaa.

De mistenker meg kanskje for aa vaere terrorist her nede. Men jeg vil heller ha den passende nekrologen:

Hans vaapen var cheeseburgeren

''Akkurat da jeg skulle krysse gaten over til dem, kjoerte det en bil sakte forbi med menn som stirret mistenkelig. Jeg saa den var fra et eller annet departement her, noe med det jeg drev med.''

Jøss...jeg tror du har mere spenning enn hva jeg ville hatt god tav hvertfall! Kan du ikke oppsøke departemente da? Finne ut av det? Er det lenge siden du slutter der?

Vær nå litt forsiktig da!

[Florencio]

''Akkurat da jeg skulle krysse gaten over til dem, kjoerte det en bil sakte forbi med menn som stirret mistenkelig. Jeg saa den var fra et eller annet departement her, noe med det jeg drev med.''

Jøss...jeg tror du har mere spenning enn hva jeg ville hatt god tav hvertfall! Kan du ikke oppsøke departemente da? Finne ut av det? Er det lenge siden du slutter der?

Vær nå litt forsiktig da!

Hehe, det var bare en bil med folk fra et departement, tror ikke de var saa skumle, mer nysgjerrige paa hva jeg drev med.

Men litt spennende var det kanskje, nesten som en kriminalfilm med spioner og saann, hehe.

Vel, dro hjem i ett tiden i natt fra nettcafeen. Noen unggutter blabret saa faelt. Stakk innom lokale baren, heter faktisk G-point, og tok tre oel foer jeg dro hjem.

Sto opp 9 imorgen, spiste frokost, var hos lege pga vondt og hovent bein, tok blodproeve og er naa paa nettcafeen igjen.

Skal proeve aa finne egnet lokale naa, se om det er noe paa nettet. Vel, faar surfe litt rundt.

Kommer nok mer oppdateringer. Takk for at du engasjerer deg, koselig aa skrive litt norsk