psyke før og etter svangerskap

[Gjest elin-83]

Hei. Jeg er en jente på 24 år som så lenge jeg kan huske har hatt kort lunte og er veldig følsom på godt og vondt. Kan bli lei meg, irritert og rasende for ingenting på to sekunder. Og når jeg er glad,ja da er jeg riktig så fornøyd. Har etterhvert vendt meg til at det er bare sånn det er,og at jeg må leve med det,men det er vanskelig for både meg og min tålmodige samboer .Når jeg hakker, er misstenksom og utålmodig,innbiller jeg meg selv at dette ville enhver ha reagert på,men når alt har roet seg blir jeg lei meg og får dårlig samvittighet og føler meg som en elendig kjæreste. men det som er rart, i mars i fjor ble jeg gravid,og i hele svangerskapet har alt bare vært en drøm. Jeg har hatt det så godt,vært avslappet og tålmodig og vi har pratet om det her hjemme at jeg har forandret meg. Mens mange tror det er forfrdelig å bo sammen med en hormonell gravid dame,har det vært bedre her enn noengang. Også tenkte jeg selv at det sikkert var fordi jeg skiftet litt fokus og at det kom til å vare... men nei. Få dager etter vi kom hjem fra sykehuset etter å ha fått ei jente var det som tida ble skrudd tilbake. Og så vil folk si "det erhelt normalt etter en fødsel osv at man svinger i humøret... men det er ikke sånn. Nå er jeg akkurat som i årene før svangerskapet (selvsagt lykkelig over å ha fått den lille) men jeg er altså tilbake der jeg var. Og ikke før nå ble jeg klar over hvor vondt det egentlig er å ha det sånn,for nå har jeg jo hatt ni helt ukompliserte flotte måneder.Og jeg vil så gjerne ha det så godt hele tiden. Er det noe kroppen produserer mer eller mindre av i et svangerskap som kan påvirke dette ? De fleste andre opplever dette med hormoner men helt motsatt.. Kan jeg mangle et stoff i kroppen? Kan det være noe med stoffskiftet? Hva kan jeg gjøre? Er vanskelig å forklare dette for noen fordi de fleste mener det er selve graviditeten som gjorde meg så lykkelig..men da burde jeg jo bare vært enda lykkeligere nå som barnet er her.. Nei jeg kjenner meg selv,og det må være en annen forklaring.

[Gjest trolline]

Har også vært en skikkelig hissigpropp ...før og etter barna.Men heldigvis har jeg roet meg ned etterhvert og tellt til 10 ...før jeg kom med utbruddene mine...så sant du ikke har en grunn til det!Du skal ikke bare godta det med: sånn er jeg bare!

Ta en tur til lege,ta noen Blodprøver og ellers kan det jo virkelig være ..at du er litt sliten etter fødslen..det er jo litt av en omveltning.Du skjønner jo selv..at du gjør urett mot samboeren din...og det er jo fint bare det..så prøv tellemetoden.hjalp meg!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kjønnshormoner har sterke effekter på følelseslivet. Kan hende er din hormonbalanse ute av lage til vanlig, men at den kom på plass under svangerskapet.

Dette burde kunne utredes av en skikkelig lege som er interessert.

Har du forresten prøvd p-piller noen gang, og hvis ja, hva gjorde det med psyken din?

[E83]

Kjønnshormoner har sterke effekter på følelseslivet. Kan hende er din hormonbalanse ute av lage til vanlig, men at den kom på plass under svangerskapet.

Dette burde kunne utredes av en skikkelig lege som er interessert.

Har du forresten prøvd p-piller noen gang, og hvis ja, hva gjorde det med psyken din?

Gikk på p piller fra jeg var 14 til 20 år,da var det bare enda værre,de hormonene tør jeg ikke tilføre kroppen igjen..

[Gjest gidder ikke nå]

Kjønnshormoner har sterke effekter på følelseslivet. Kan hende er din hormonbalanse ute av lage til vanlig, men at den kom på plass under svangerskapet.

Dette burde kunne utredes av en skikkelig lege som er interessert.

Har du forresten prøvd p-piller noen gang, og hvis ja, hva gjorde det med psyken din?

Jeg har fortsatt å gå på p-piller nettopp på grunn av psyken. For de gjør meg mere "stabil" hvis man kan kalle det det. Tror du det betyr at det er noe "galt" med hormonene mine ellers? Er det i så fall noe det kan gjøres noe med? (Annet enn å gå på p-piller)