Sønn med spillegalskap

[Gjest Fortvilet far til spilleavhengig sønn]

Har en sønn på snart 23 som har droppet videregående skole, droppet studier, sitter med stor studiegjeld. Han sitter med nettspill hele døgnet, vil ikke få seg jobb da han ikke klarer å omgåes andre mennesker. Fortvilelsen er stor, hvordan få han ut i skole/jobb? Dette sitter selvsagt i hodet. Er det noen plass å få hjelp til han? Hvordan gå frem? Selv sier han at han ikke trenger det da...

[Flaxseed]

Det du først må gjøre er å kutte all pengehjelp du gir han. Hele familien må kreve at han søker hjelp. Hvis han ikke vil dette er det viktig at dere ikke fortsetter å hjelpe han fordi det gjør at han kan forsette med sin spilleavhengighet.

[laban]

http://www.bks.no/

http://www.bks.no/spille-b.htm

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Ansvarliggjøring.

Hva lever han av? Har han hushold med kost og losji hos deg/dere? Spiller han om penger på nettet (poker e.l.)?

Jeg mener bestemt at det ligger annen psykdom bak en spillegalskap. Dette er noe som man ikke kan få inntrykk av når man hører om det presentert i media osv. Jeg tror man godt kan sammenligne det med en alkoholiker. Det er en grunn til at alkoholikeren drikker. Være seg svake nerver, sosial angst, bipolar lidelse eller drikke bort sine sorger.

Har du spurt sønnen din om hvorfor han spiller? Har han dårlig forståelse av utøvd handling og medførende konsekvenser? Er han en person som trenger umiddelbar tilbakemelding på det han gjør? Altså en slik som ikke klarer vente på tur i samtaler, må få rask bekreftelse på om han klarer eksempelvis skyte personen i et dataspill, legge tetrisbrikken rett eller legge det rette kortet? Har han dårlig/svak impulskontroll? Er han en spenningssøker? Kanskje han kan ha AD/HD?

Eller er han rett og slett en person som ikke er opptatt av sosial kontakt? Eller en som ønsker sosial kontakt men som lever ut sitt liv kun gjennom pc-en. Om han har forkjærlighet for spill a la Anarcy Online der man ikke bare spiller, men også chatter, kan det kanskje være noe i en slik teori.

Opplever du han som en slags "datanerd", en med få interesser/venner?

Kanskje han rett og slett trenger å få seg noen nye hobbyer - få et kraftig spark bak? Om han får alt servert opp i hendene fra din (og morens) side, kan det å stille krav til han om å måtte klare seg selv, være en gunstig strategi. Dere vil faktisk hjelpe han ved det. For å bo, spise og leve, må han ha penger. Da _må_ han skaffe seg et arbeid som vanlige folk eller starte opp med studiene sine igjen og avlegge eksamener slik at han får stipend og lån fra Lånekassen.

Det første steget på vei, tror jeg er at du prøver analysere situasjonen og finne ut av hva som ev. ligger bakom hans enorme hig og trang til å sitte foran dataen dagen og natten lang.

Han later ikke til å forstå sitt eget problem. Eller i hvert fall prøver han fortrenge det/skyve det unna. Innerst inne kan det jo også henne at han forstår dette har gått over styr nå. Dere kan også si at han _må_ få faglig hjelp av en psykolog/psykiater for at han skal få bo hos dere (om han bor hos dere da, et eller annet må han jo livnære seg på...)

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det finnes gode behandlingstilbud. Men han må ville det selv.

[Gjest fnugget]

Ingen kan tvinge han til å ta i mot et behandlingstilbud.

Omgivelsene kan derimot motivere han på ulike måter.

Én måte du kan motivere han på, er å ikke yte han mer økonomisk hjelp. Uten penger kommer han ingen vei og da er det mulig han får seg en vekker. Kanskje han forstår at han må ut i arbeidslivet.

Dersom han håndterer et arbeid er det vel og bra. Hvis det ikke går bra, så vil han nok etterhvert skjønne at han trenger hjelp. Nettopp fordi det er livsnødvendig for han å fungere bedre. Noe det ikke er nå som dere hjelper han til å overleve økonomisk.

Det å presse han til å oppsøke hjelp vil nok ikke nytte. Men ulike måter å motivere på (direkte like mye som indirekte) kan være en vei å gå.