Trenger sårt noen tips fra kloke Dolère!

[Kåre Kruttlapp]

Hei mine venner! Jeg har en god veninne med 2 barn på 9 og 6 som sliter litt om dagen siden hun har flyttet fra sin samboer og de har ikke vært gift.

Saken gjelder at omsorgsprosenten er avtalt 60-40 og problemet er at mannen ikke vil skrive under at barna faktisk har flyttet med mamma på samværsavtalen.Dette er iflg henne kun en intensjonsavtale og ikke juridisk bindende.

Hvilke grep kan man gjøre for å få fred i begge hjemmene og unngå en opprivende rettsak for alle?

Som jeg skjønner så har de vært til megling og frykten hos denne mannen er at hun skal flytte langt vekk med ungene noe hun absolutt ikke vil siden ungene skal ha sin skole og omgangskrets.

Setter pris på reelle tips og gode begrunnede råd evnt linker til andre fora! Synes veldig synd på disse menneskene og prøver å hjelpe så godt jeg kan til alles beste.

mvh K.K

[hidi, the scorpion]

Ville bare si, at det må være godt å ha en venn som deg!

[Gjest Geir]

For det første så vil eg si at barnas far er smart som ikkje vil skrive under på at mor har flyttet (fra felles bolig, som far nå bor i?) ut med barna, når mor allerede nå sier at det kun er en intensjonsavtale om 40/60 og at den ikkje er juridisk bindene tyder jo på at ho akter å bryte den (om/når ho måtte ønske)!?

Eg vil foreslå at de lager _to_ avtaler, den ene for barn 1 (fks. 6 åringen) som far kan ha 40% samvær med og mor har den daglige omsorgen for, da kan han skrive flyttemelding til folkeregisteret for barn 1.

Den andre avtalen for barn 2 (fks. 9 åringen) der de lager en avtale på at MOR skal ha 40% samvær og at barnet bor hos far, og han har den daglige omsorg for.

Så kan de praktisere den ordningen som passer deres familie best, fks. at _begge_ ungene er 40% hos mor og 60% hos far, eller omvendt.

Da vil nok _ingen_ av de flytte bort med kun 1 av barna, for ikkje å skille disse.

Dette fører til trygghet og forutsigbarhet for begge parter, og begge blir rekna som aleneforsørgere for hver sitt barn, den som tjener mest vil også måtte betale mest i bidrag til den som tjener minst.

Voila, kun _vinnere_ og ingen tapere! :-)

[Atene]

Samværsavtalen trenger forsåvidt ingen underskrift på at barna har flyttet med mor. Det er det flyttemeldingen som gjør.

Har han skrevet under på flyttemeldingen for barna?

[Kåre Kruttlapp]

For det første så vil eg si at barnas far er smart som ikkje vil skrive under på at mor har flyttet (fra felles bolig, som far nå bor i?) ut med barna, når mor allerede nå sier at det kun er en intensjonsavtale om 40/60 og at den ikkje er juridisk bindene tyder jo på at ho akter å bryte den (om/når ho måtte ønske)!?

Eg vil foreslå at de lager _to_ avtaler, den ene for barn 1 (fks. 6 åringen) som far kan ha 40% samvær med og mor har den daglige omsorgen for, da kan han skrive flyttemelding til folkeregisteret for barn 1.

Den andre avtalen for barn 2 (fks. 9 åringen) der de lager en avtale på at MOR skal ha 40% samvær og at barnet bor hos far, og han har den daglige omsorg for.

Så kan de praktisere den ordningen som passer deres familie best, fks. at _begge_ ungene er 40% hos mor og 60% hos far, eller omvendt.

Da vil nok _ingen_ av de flytte bort med kun 1 av barna, for ikkje å skille disse.

Dette fører til trygghet og forutsigbarhet for begge parter, og begge blir rekna som aleneforsørgere for hver sitt barn, den som tjener mest vil også måtte betale mest i bidrag til den som tjener minst.

Voila, kun _vinnere_ og ingen tapere! :-)

Jeg kan si Geir at hun under ingen omstendigheter vil flytte med ungene og ta de vekk fra sine skole og vennekretser.Mor jobber og trives der de er og dette er som du sier en litt sår mann som har blitt forlatt (som så mange av oss menn) og dette er en ren hevn for å bli sittende alene.

Økonomisk skjønner jeg tegninga men jeg er selv skilt med ett barn og vi har vært gift.Men å splitte omsorgen for 2 barn når den ene parten fører krig (mannen) er for meg vanskelig å fatte.

Men setter mer enn pris på flere gode betraktninger for å gripe saken riktig an til alles beste.For jeg ser ingen vinn-vinn situasjon her.Eller er jeg farget i ett syn på saken?

Det skal sies at de har hver sin advokat og de må vel kunne hjelpe til å sette opp noe juridisk riktig slik at hele familien kan leve med oppsettet og holde harmonien slik saken står.

[Gjest Wita]

Jeg kan si Geir at hun under ingen omstendigheter vil flytte med ungene og ta de vekk fra sine skole og vennekretser.Mor jobber og trives der de er og dette er som du sier en litt sår mann som har blitt forlatt (som så mange av oss menn) og dette er en ren hevn for å bli sittende alene.

Økonomisk skjønner jeg tegninga men jeg er selv skilt med ett barn og vi har vært gift.Men å splitte omsorgen for 2 barn når den ene parten fører krig (mannen) er for meg vanskelig å fatte.

Men setter mer enn pris på flere gode betraktninger for å gripe saken riktig an til alles beste.For jeg ser ingen vinn-vinn situasjon her.Eller er jeg farget i ett syn på saken?

Det skal sies at de har hver sin advokat og de må vel kunne hjelpe til å sette opp noe juridisk riktig slik at hele familien kan leve med oppsettet og holde harmonien slik saken står.

"Jeg kan si Geir at hun under ingen omstendigheter vil flytte med ungene og ta de vekk fra sine skole og vennekretser"

Men vet ingenting om fremtiden og jeg synes forslaget til var et godt forslag.

[Gjest Geir]

Jeg kan si Geir at hun under ingen omstendigheter vil flytte med ungene og ta de vekk fra sine skole og vennekretser.Mor jobber og trives der de er og dette er som du sier en litt sår mann som har blitt forlatt (som så mange av oss menn) og dette er en ren hevn for å bli sittende alene.

Økonomisk skjønner jeg tegninga men jeg er selv skilt med ett barn og vi har vært gift.Men å splitte omsorgen for 2 barn når den ene parten fører krig (mannen) er for meg vanskelig å fatte.

Men setter mer enn pris på flere gode betraktninger for å gripe saken riktig an til alles beste.For jeg ser ingen vinn-vinn situasjon her.Eller er jeg farget i ett syn på saken?

Det skal sies at de har hver sin advokat og de må vel kunne hjelpe til å sette opp noe juridisk riktig slik at hele familien kan leve med oppsettet og holde harmonien slik saken står.

Ok! Eg skal sove på det, nytt svar i morra.

[Kåre Kruttlapp]

"Jeg kan si Geir at hun under ingen omstendigheter vil flytte med ungene og ta de vekk fra sine skole og vennekretser"

Men vet ingenting om fremtiden og jeg synes forslaget til var et godt forslag.

Ja det var kanskje det! Jeg har kun 1 datter og en 48 -52 ordning og er ute av den mørke tunellen.Og dette er det ingen knipseløsning på kun tilvenning over tid og at man ser en forhandlingsløsning og ikke geriljakrig mellom foreldre.

Slik smerte som et samlivsbrudd med unger i krigsonen er så er det kun verdighet og imøtekommenhet som funker.Men det tar tid å innse dette da,spesielt for den som står igjen "alene"

Har selv en "dose" bitterhet igjen men det er av andre årsaker og derfor er jeg veldig opptatt av man legger ned "sverdet" og tenker på ungenes beste!

[Kåre Kruttlapp]

Ok! Eg skal sove på det, nytt svar i morra.

Mange takk min venn!

[Kåre Kruttlapp]

Ville bare si, at det må være godt å ha en venn som deg!

Takk Hidi! Jeg prøver å være tilstede i mine venners liv slik de er for meg og var når jeg trengte hjelp.Å få ærlige fornuftige betraktninger og erfaringer fra andre er utvilsomt et godt verktøy for å holde rett fokus og gjøre de rette tingene i slike vanskelige saker.

[hidi, the scorpion]

Takk Hidi! Jeg prøver å være tilstede i mine venners liv slik de er for meg og var når jeg trengte hjelp.Å få ærlige fornuftige betraktninger og erfaringer fra andre er utvilsomt et godt verktøy for å holde rett fokus og gjøre de rette tingene i slike vanskelige saker.

Kunne ikke vært mer enig! Det er vondt, når venner lider, men fokus på barna i denne saken er jo så viktig for begge parter.

Å være en lyttende og støttende venn, hjelper nok mer enn vi tror!

[Kåre Kruttlapp]

Kunne ikke vært mer enig! Det er vondt, når venner lider, men fokus på barna i denne saken er jo så viktig for begge parter.

Å være en lyttende og støttende venn, hjelper nok mer enn vi tror!

Ja jeg vet det hjelper og får tilbakemeldinger på dette.Men ingen kan lindre den indre smerte det er det kun tiden og ens egen refleksjon som kan.Det har jeg smertelig erfart selv.Og når andre står i den samme krise så kjenner man igjen sin egen smerte! Og man vil så gjerne avkorte og gjøre krisen mindre for alle har det så jævelig vondt inntil man kan enes om de riktige beslutningene og sette dem på dagsorden.

[Gjest Wita]

Ja det var kanskje det! Jeg har kun 1 datter og en 48 -52 ordning og er ute av den mørke tunellen.Og dette er det ingen knipseløsning på kun tilvenning over tid og at man ser en forhandlingsløsning og ikke geriljakrig mellom foreldre.

Slik smerte som et samlivsbrudd med unger i krigsonen er så er det kun verdighet og imøtekommenhet som funker.Men det tar tid å innse dette da,spesielt for den som står igjen "alene"

Har selv en "dose" bitterhet igjen men det er av andre årsaker og derfor er jeg veldig opptatt av man legger ned "sverdet" og tenker på ungenes beste!

"Slik smerte som et samlivsbrudd med unger i krigsonen er så er det kun verdighet og imøtekommenhet som funker"

Ja,, det må gjelde begge veier og for at begge skal føle seg trygge for fremtiden (til det beste for barna) var Geir sitt forslag en god løsning synes jeg.

[pekkaline]

Jeg tror det er bedre å gå rett til megler for å ordne en avtale enn å lage noe halvt om halvt hjemme selv. Jeg er ingen erfaren dame på området, men linken her er grei synes jeg.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/mekling-for-foreldre.html?id=501555

Du er en god venn, men husk nå på å stopp når hvis dette går utover nattesøvnen din......... Jeg har tidligere vært der at jeg lot ting ta overhånd i mitt liv, jeg tenkte på det dag og natt og måtte sette et punktum. Dette gav jeg klar beskjed om. Vi er gode venner den dag i dag.

[Kåre Kruttlapp]

"Slik smerte som et samlivsbrudd med unger i krigsonen er så er det kun verdighet og imøtekommenhet som funker"

Ja,, det må gjelde begge veier og for at begge skal føle seg trygge for fremtiden (til det beste for barna) var Geir sitt forslag en god løsning synes jeg.

Yepp! Forslaget var godt ingen tvil om det! Geir er en klok fattet mann med erfaring fra feltet har jeg skjønt.Men jeg er også mann og vil se saken fra partenes side (50 -50) og siden jeg også har erfart dette og aksepterte at man faktisk må velge å svelge svære kameler så har jeg den erfaringen i dag at jeg er glad på min datters vegne at jeg ville ha fred og lot mammaen få det lille extra som bostedsadresse for min datter.Slike ting er jo bare proforma.

Siden jeg også er en følsom mann så orket jeg ikke krige lenger! Jeg ville ikke min datter så vondt at jeg på ren skjær egosime skulle forringe vår livskvalitet for å ri kjepphester for min egen egosismes del.

Nå var jo jeg 99% sikker på at min ex ikke ville flytte med min datter fordi dette ville medføre enda mere sorg og fortvilelse for alle.Nå er det et ordtak som sier at man lager ikke lykke av andres ulykke og det tror jeg på faktisk.

I denne saken skal bostedsadresse for ungene deles pga ren skjær egoisme og sikring slik at mor ikke kan eller skal flytte! Noe hun vitterlig ikke vil heller.Hun er lykkelig der hun er som alenemor.Og hun har vært veldig snill i hele saksgangen tvers igjennom med sin samboer.Dette er bare "beinhuking" av ex samboer pga ren djevelskap siden han sitter igjen aleine.

Og søsken mener jeg ikke skal ha delt adresse fordi det blir rett og slett for "klønete" for alle parter! Dette er noe fixfakseri av oss foreldre som roter til noe for å føle "forelderrollen"ivaretatt! Det beste er at omsorgsdelingen blir fulgt med harmoni og en "delt" familie kan funke på en best mulig måte i ettertid med glade barn og foreldre som resultat.

[Gjest ViViola]

Yepp! Forslaget var godt ingen tvil om det! Geir er en klok fattet mann med erfaring fra feltet har jeg skjønt.Men jeg er også mann og vil se saken fra partenes side (50 -50) og siden jeg også har erfart dette og aksepterte at man faktisk må velge å svelge svære kameler så har jeg den erfaringen i dag at jeg er glad på min datters vegne at jeg ville ha fred og lot mammaen få det lille extra som bostedsadresse for min datter.Slike ting er jo bare proforma.

Siden jeg også er en følsom mann så orket jeg ikke krige lenger! Jeg ville ikke min datter så vondt at jeg på ren skjær egosime skulle forringe vår livskvalitet for å ri kjepphester for min egen egosismes del.

Nå var jo jeg 99% sikker på at min ex ikke ville flytte med min datter fordi dette ville medføre enda mere sorg og fortvilelse for alle.Nå er det et ordtak som sier at man lager ikke lykke av andres ulykke og det tror jeg på faktisk.

I denne saken skal bostedsadresse for ungene deles pga ren skjær egoisme og sikring slik at mor ikke kan eller skal flytte! Noe hun vitterlig ikke vil heller.Hun er lykkelig der hun er som alenemor.Og hun har vært veldig snill i hele saksgangen tvers igjennom med sin samboer.Dette er bare "beinhuking" av ex samboer pga ren djevelskap siden han sitter igjen aleine.

Og søsken mener jeg ikke skal ha delt adresse fordi det blir rett og slett for "klønete" for alle parter! Dette er noe fixfakseri av oss foreldre som roter til noe for å føle "forelderrollen"ivaretatt! Det beste er at omsorgsdelingen blir fulgt med harmoni og en "delt" familie kan funke på en best mulig måte i ettertid med glade barn og foreldre som resultat.

Men som Geir sier - om hver av foreldrene på papiret har hvert sitt barn, så kan de selv praktisere som de ønsker. Nå ville jeg vel gått for 50/50 og ikke 60/40, jeg da, om jeg var mann.

Hvorfor skulle dette bli så vanskelig?

[Kåre Kruttlapp]

Jeg tror det er bedre å gå rett til megler for å ordne en avtale enn å lage noe halvt om halvt hjemme selv. Jeg er ingen erfaren dame på området, men linken her er grei synes jeg.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/mekling-for-foreldre.html?id=501555

Du er en god venn, men husk nå på å stopp når hvis dette går utover nattesøvnen din......... Jeg har tidligere vært der at jeg lot ting ta overhånd i mitt liv, jeg tenkte på det dag og natt og måtte sette et punktum. Dette gav jeg klar beskjed om. Vi er gode venner den dag i dag.

Takk Pekka du skjønne blomst! Jeg skal ikke stå i krigen med disse! Bare være en veileder og støtte.Jeg har gitt råd om å bruke verdighet som verktøy siden jeg er ferdig(nesten) med min! "ler" Ikke bekymre deg for at jeg skal ligge våken rundt dette men det engasjerer meg siden ungene er så forsvarsløse i en slik "fight" og er det noe som trigger meg så er det at de små skal ha det beste utgansgpunkt i en slik krise.

Derom ingen tvil hos meg.Jeg blir rasende når voksne mennesker rir kjepphester for å ivareta sin egen fortapte verdighet som kunne vært løst på en elegant måte ved å tenke på at man har 2 muligheter ved å løse en slik krise Nr 1 å ødelegge hele familien Nr 2 å bære krisen med verdighet for å skåne ungene for all ettertid.Så enkelt er det faktisk mener jeg.

Nå skal jeg legge meg og sove den tapres søvn! "ler" Så får vi se på fortsettelsen imorgen.God natt og sov godt!

[Kåre Kruttlapp]

Men som Geir sier - om hver av foreldrene på papiret har hvert sitt barn, så kan de selv praktisere som de ønsker. Nå ville jeg vel gått for 50/50 og ikke 60/40, jeg da, om jeg var mann.

Hvorfor skulle dette bli så vanskelig?

For meg er det ikke vanskelig men min veninne! Som jeg skriver lenger ned så ser jeg ikke vitsen med delt bostedsadresse så lenge foreldrene ikke har en god dialog og samabeidsevne.Da sier jeg at ungenes papirmølle bør styres ut fra mors bosted siden kjemien mellom de voksne ikke er den beste.Ellers blir det bare rot og misforståelser.Dette er min mening da så får de "lærde" strides om dette! "ler"

[Gjest ViViola]

For meg er det ikke vanskelig men min veninne! Som jeg skriver lenger ned så ser jeg ikke vitsen med delt bostedsadresse så lenge foreldrene ikke har en god dialog og samabeidsevne.Da sier jeg at ungenes papirmølle bør styres ut fra mors bosted siden kjemien mellom de voksne ikke er den beste.Ellers blir det bare rot og misforståelser.Dette er min mening da så får de "lærde" strides om dette! "ler"

Tja, jeg tenker at kanskje, om de har hovedansvaret for hvert sitt barn, at de begge opplever at de "vinner" noe og blir mer medgjørlige overfor hverandre.

Mor taper ingenting på at far har hovedansvaret for ett barn; ja, bidraget forsvinner, men det gjør også alle innkjøp til barnet.

Og i praksis gjør de jo som de først hadde tenkt, om det er det de vil.

Synes det høres litt ut som mor har en skjult agenda her...

[pekkaline]

Takk Pekka du skjønne blomst! Jeg skal ikke stå i krigen med disse! Bare være en veileder og støtte.Jeg har gitt råd om å bruke verdighet som verktøy siden jeg er ferdig(nesten) med min! "ler" Ikke bekymre deg for at jeg skal ligge våken rundt dette men det engasjerer meg siden ungene er så forsvarsløse i en slik "fight" og er det noe som trigger meg så er det at de små skal ha det beste utgansgpunkt i en slik krise.

Derom ingen tvil hos meg.Jeg blir rasende når voksne mennesker rir kjepphester for å ivareta sin egen fortapte verdighet som kunne vært løst på en elegant måte ved å tenke på at man har 2 muligheter ved å løse en slik krise Nr 1 å ødelegge hele familien Nr 2 å bære krisen med verdighet for å skåne ungene for all ettertid.Så enkelt er det faktisk mener jeg.

Nå skal jeg legge meg og sove den tapres søvn! "ler" Så får vi se på fortsettelsen imorgen.God natt og sov godt!

''Nr 2 å bære krisen med verdighet for å skåne ungene for all ettertid'' Hvis bare alle kunne tenke slik. Jeg tror at i kampens hete så er det ikke mye riktige tanker ute å går. Jeg har heldigvis sett at det går an å få til et godt samarbeid, så jeg håper det går riktig vei for dine bekjente. Godnatt ja, jeg må også finne senga.