Lurer på hva dol'erne hadde svart hvis...

[morsan]

[quote name=Shira )' timestamp='1206744641' post='3837128]

Jeg får spader av slikt. Sambo er ikke så ille, men generelt i miljøet her er det mye slikt. Så kom jeg som en virvelvind og krevde kommunikasjon ;o)

Spader er bare fornavnet!

Dette er ett eksempel på hva eksen kunne finne på:

Jeg er på besøk hos han en helg (lang reisevei). Plutselig en dag jeg er der reiser han seg og forsvinner uten å si et ord. Skal han på do? Skal han hente noe i bilen?? Men timene går, uten at jeg ser snurten av han. Dette var før mobilens dager...

Han kommer tilbake uten å si et ord om hvor han har vært eller hvorfor han gikk. Så derfor ymter jeg forsiktig frampå, uten å lage noe oppstuss, om hvor han har vært. Da kommer en lang tirade om at dette er akkurat det han er redd for, at jeg skal bli en som skal 'eie' han med hud og hår, og at han må stå til ansvar for meg hele tiden og rapportere hva han gjør hele tiden, og at han ikke vil miste sin selvstendighet osv osv.

Jeg skal vedde på at hele greia var en "set up" bare for å "satt meg på plass" på denne måten-.....

[Gjest Silver Fairy]

Nå har ikke jeg unger (eller kjæreste akkurat nå), men jeg blir like skuffet likevel om en sånn avtale ikke holdes. Var det en middagsavtale eller en rolig aktivitet som var planen, prøvde jeg å få med meg eksen likevel. Det endte som regel med at vi hadde det så koselig at han var kjempeglad for at jeg klarte å lokke ham med meg.

Var det vært snakk om å dra på byen e.l hadde jeg nok ringt en venninne om han ikke orket å bli med. Han kunne godt ha ringt en kompis om det var jeg som ville bli hjemme. Den av oss som var sliten hadde uansett bare blitt dårlig selskap.

Som andre sier, det kommer helt an på hva som er målet for kvelden. Jeg får noia om jeg ikke kommer meg ut av og til. Derfor senker jeg glatt kravene til aktivitet bare vi kommer oss ut av huset.

[Gjest Shira :o)]

Spader er bare fornavnet!

Dette er ett eksempel på hva eksen kunne finne på:

Jeg er på besøk hos han en helg (lang reisevei). Plutselig en dag jeg er der reiser han seg og forsvinner uten å si et ord. Skal han på do? Skal han hente noe i bilen?? Men timene går, uten at jeg ser snurten av han. Dette var før mobilens dager...

Han kommer tilbake uten å si et ord om hvor han har vært eller hvorfor han gikk. Så derfor ymter jeg forsiktig frampå, uten å lage noe oppstuss, om hvor han har vært. Da kommer en lang tirade om at dette er akkurat det han er redd for, at jeg skal bli en som skal 'eie' han med hud og hår, og at han må stå til ansvar for meg hele tiden og rapportere hva han gjør hele tiden, og at han ikke vil miste sin selvstendighet osv osv.

Jeg skal vedde på at hele greia var en "set up" bare for å "satt meg på plass" på denne måten-.....

Å kjære vene. Skal man le eller gråte?!

Det er vel ikke uten grunn at det ble en eks ;o) Jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert bare av å lese.

[morsan]

[quote name=Shira )' timestamp='1206745666' post='3837149]

Å kjære vene. Skal man le eller gråte?!

Det er vel ikke uten grunn at det ble en eks ;o) Jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert bare av å lese.

''Å kjære vene. Skal man le eller gråte?!''

Ja, jeg lo ikke dengangen, men jeg gjør det NÅ! ;-) Jeg var bare 21 år da, og han noen år eldre.

''Det er vel ikke uten grunn at det ble en eks ;o) ''

Ja, det var mange ting, men dette skjedde kort tid før det ble slutt! ;-)

''Jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert bare av å lese.''

Ikke moro å være sammen med noe slikt, nei, selv om jeg ler av det i dag. :-)

[Dorthe]

Jeg hadde nok svart det samme. Be han finne noen kompiser og gå ut med og så kunne damen slappe av hjemme. Og som menn flest, så hadde han vel ønsket litt ekteskaplig kos når han kom hjem.

[Gjest jamvold]

Hvis man ikke er syk så drar man med partner ut på byen uansett om man er sliten eller ei når man har planlagt dette i to uker. Det går ann å dra på byen uten å feste. En romantisk middag for to på en restaurant og siden dra rett hjem er helt ok.

Det er noe som heter å gi og ta i et forhold og man strekker seg virkelig så langt som mulig hvis dette gjor motsatt partner veldig glad! På den måten får man et ekteskap til å vare i mange år.

[Lillemus]

Spader er bare fornavnet!

Dette er ett eksempel på hva eksen kunne finne på:

Jeg er på besøk hos han en helg (lang reisevei). Plutselig en dag jeg er der reiser han seg og forsvinner uten å si et ord. Skal han på do? Skal han hente noe i bilen?? Men timene går, uten at jeg ser snurten av han. Dette var før mobilens dager...

Han kommer tilbake uten å si et ord om hvor han har vært eller hvorfor han gikk. Så derfor ymter jeg forsiktig frampå, uten å lage noe oppstuss, om hvor han har vært. Da kommer en lang tirade om at dette er akkurat det han er redd for, at jeg skal bli en som skal 'eie' han med hud og hår, og at han må stå til ansvar for meg hele tiden og rapportere hva han gjør hele tiden, og at han ikke vil miste sin selvstendighet osv osv.

Jeg skal vedde på at hele greia var en "set up" bare for å "satt meg på plass" på denne måten-.....

*Stoooore øyne* Er det virkelig mulig?! Snakker om barnslig og umoden oppførsel... Er man i et forhold så har man faktisk visse forpliktelser, spesielt hvis man bor sammen over lengre eller kortere tid. Sånn er det bare.

[Gjest lite barnepass]

Jeg vet ikke hva som blir riktig eller galt i denne sammenhengen, det er mye rundt det som spiller inn syns jeg.

Forøvrig så tenker jeg at et halvt år uten barnefri er overkommelig, men så er ikke vi så veldig forvente på det området. En annen ting jeg har stusset over når jeg snakker med venner og bekjente er hva den enkelte legger i ordet barnefri, for det kan jaggu være så mangt.

Har en venninne som aldri har fri fra ungene, men så viser det seg at besteforeldre gjerne tar dem en hel helg, opptil 3-4 ganger i året. Bestemor tar med seg ene ungen og drar på helgebesøk, og hun har en bror som stiller opp og tar syke barn så hun kommer seg på jobb. Og da blir klagingen feil syns jeg..

[morsan]

Jeg vet ikke hva som blir riktig eller galt i denne sammenhengen, det er mye rundt det som spiller inn syns jeg.

Forøvrig så tenker jeg at et halvt år uten barnefri er overkommelig, men så er ikke vi så veldig forvente på det området. En annen ting jeg har stusset over når jeg snakker med venner og bekjente er hva den enkelte legger i ordet barnefri, for det kan jaggu være så mangt.

Har en venninne som aldri har fri fra ungene, men så viser det seg at besteforeldre gjerne tar dem en hel helg, opptil 3-4 ganger i året. Bestemor tar med seg ene ungen og drar på helgebesøk, og hun har en bror som stiller opp og tar syke barn så hun kommer seg på jobb. Og da blir klagingen feil syns jeg..

Merkelig av denne dama å omtale det som 'aldri barnefri'.

Vi har hller ikke ofte barnevakt slik at vi går ut sammen - 3-5 kvelder per år.

[morsan]

Hvis man ikke er syk så drar man med partner ut på byen uansett om man er sliten eller ei når man har planlagt dette i to uker. Det går ann å dra på byen uten å feste. En romantisk middag for to på en restaurant og siden dra rett hjem er helt ok.

Det er noe som heter å gi og ta i et forhold og man strekker seg virkelig så langt som mulig hvis dette gjor motsatt partner veldig glad! På den måten får man et ekteskap til å vare i mange år.

''Det er noe som heter å gi og ta i et forhold og man strekker seg virkelig så langt som mulig hvis dette gjor motsatt partner veldig glad! På den måten får man et ekteskap til å vare i mange år.''

Gjelder ikke det begge veier, da, slik at den som helst vil ut bør strekke seg for å gjøre hjemmesitterpartneren glad?

[morsan]

*Stoooore øyne* Er det virkelig mulig?! Snakker om barnslig og umoden oppførsel... Er man i et forhold så har man faktisk visse forpliktelser, spesielt hvis man bor sammen over lengre eller kortere tid. Sånn er det bare.

Vi bodde ikke sammen, da, men det var kanskje det han fryktet - at jeg ønsket å ta forholdet til 'next step';-)

[Gjest cit]

Hørt om "force majure" i formell avtalesammenheng? (hendelser som er utenfor avtalepartnernes kontroll og derfor frir avtalepartnerne for ansvar for å holde avtalen).

Tilsvarende må man tenke i uformelle avtaler også. Å være for sliten på grunn av jobbpress er en slik tvingende faktor til at avtale ikke kan holdes. Å gå ut når man bare hangler med, er lite mening i, særlig fordi det gjør en bare mer sliten. Og da blir moroa man kan ha hjemme etterpå helt borte.

Uansett bør den som ber om at en avtales fravikes, selv ta initiativ til å finne alternativ (i dette tilfelle helst annen dag ute), og vise initiativ til at endringen gjennomføres. Da unngår man for mye skuffelse. Ellers burde man også mest mulig prøve å unngå sånne situasjoner som øker risikoen for at avtaler ikke kan holdes.

[Gjest jamvold]

''Det er noe som heter å gi og ta i et forhold og man strekker seg virkelig så langt som mulig hvis dette gjor motsatt partner veldig glad! På den måten får man et ekteskap til å vare i mange år.''

Gjelder ikke det begge veier, da, slik at den som helst vil ut bør strekke seg for å gjøre hjemmesitterpartneren glad?

Jo, jeg skjønner den tankegangen også hvis det var noe som ofte kunne blitt gjort. Men nå tar jeg utgangspunkt i at dette er noe som ikke er dagligdags for paret. Dermed er gleden større når det først kan gjøres ,og skuffelsen gedigen når avtalen brytes..