Ekspertsvar Våpentillatelse

[frosken]

Javel,men det er jo diskriminerende syns jeg uansett....

Syns alle burde ha de samme rettighetene!

Som sønnen min,han får kanskje ikke ta sertifikatet bare pga diagnosene sine,det syns jeg er rått!!!!

Hvis sønnen din ikke får sertifikat, så er det fordi han ikke har forutsetninger for å kjøre bil. Dette er riktig både av hensyn til ham selv og andre som ferdes i trafikken.

En helt annen sak er at det kan være svært vanskelig å forholde seg til at sykdom skal gi slike begrensninger i livsutfoldelse.

[frosken]

Jeg har vært medlem i en pistolklubb i mange år, og det har aldri vært snakk om at jeg ikke får bære våpen.

Jeg bruker 357 magnum, men kun etter diskusjon om hvordan psyken min er til en enhver tid. Så lenge jeg er stabil på medisiner ser jeg ingen problemer med det. Mannen min har alltid nøkkelen til våpenskapet, og jeg har ingen tilgang uten at han mener det er forsvarlig. Jeg skyter bare på banen.

Jeg er bipolar1, men er veldig stabil. Det er mange andre på banen, og sikkert deltagere på jaktlag også, som er farligere og mer impulsiv med våpen enn det mange av oss her inne. De fleste av oss er mer var på psyken enn mange andre.

Beskriver ikke egentlig du at dere aktivt tar ansvar for at ikke din sykdom skal medføre uvettig våpenbruk? Du sier til og med at din mann er den som oppbevarer nøkkelen til våpenskapet.

Dersom en annen i familien kan være medansvarlig, har jeg ingen motforestillinger mot tilgang til våpen slik du har :-)

[frosken]

Psykiateren skal vurdere det...om han kan ta sertifikat eller ikke.

Hvis ikke han får lov kommer han til å bli helt knust,det er jo bare det han er opptatt av her i livet,og kun det.

Hvis det er tvil, så vil han måtte gjennomgå en omfattende nevropsykologisk utredning og så vil det bli tatt en avgjørelse på grunnlag av den.

[frosken]

Godt å høre om din opplevelse av å delta på jakt, også uten våpen. Det er nok det jeg må gjøre en periode. Det er også det psykiateren sier.

Men jeg håper jo ikke at jeg aldri skal få våpentillatelse pga. kronisk sykdom. Som du sier; alle er jo potensiellt farlige med våpen, men jeg mener at jeg blir mye mer observert i den henseende enn andre, og følgelig ikke er farligere enn andre.

Har du et system som innebærer at andre enkelt kan nekte deg tilgang til våpen dersom du begynner å bli dårlig?

[Gjest D*lilith]

Hvis det er tvil, så vil han måtte gjennomgå en omfattende nevropsykologisk utredning og så vil det bli tatt en avgjørelse på grunnlag av den.

Psykiateren har søkt han til nevropsykologisk undersøkelse.

[Gjest Kvinne som også har jegerprøven.]

Godt å høre om din opplevelse av å delta på jakt, også uten våpen. Det er nok det jeg må gjøre en periode. Det er også det psykiateren sier.

Men jeg håper jo ikke at jeg aldri skal få våpentillatelse pga. kronisk sykdom. Som du sier; alle er jo potensiellt farlige med våpen, men jeg mener at jeg blir mye mer observert i den henseende enn andre, og følgelig ikke er farligere enn andre.

Jakt er så mye mer enn å skyte, det kan jeg love deg. Det er nesten eventyrlig alt jeg har fått oppleve når jeg har sittet der stille i timesvis.

Men spenningen ved å sikte, og skyte og å se byttet falle, vel, det må en jeger til for å forstå

Nyt det du kan så lenge, og så søker du og får uttalelser i mellomtiden.

Du kan vel også jakte under oppsyn? Som "lærling". På den måten kan du få jaktet med din mann i nærheten.

Ikke mist motet i allefall.

[willemo1365380562]

Min sønn har ADHD,autisme og OCD,så stod det også i papirene at han hadde en mild psykisk utviklingshemning,og det var den diagnosen som kanskje utelukker sertifikatet.

Det hadde kommet en ny lov sa de,at psykisk utviklingshemmede ikke fikk lov å ta sertifikatet,det kaller jeg diskriminering.

Min sønn har adhd og han har førerkort, og naboen min er autist, han kjører også bil.

Hvis alle ble grundig psykiatrisk undersøkt, ville nok mange mennesker få en diagnose. Jeg kan ikke forstå hvorfor en diagnose i seg selv skal være avgjørende for om man skal få førerkort ( eller våpentillatelse for den saks skyld) eller ikke.

Alle må jo opp til førerprøven og resultatet av den burde være avgjørende om man kan få sertifikat eller ikke.

Jeg kjører både bil og motorsykkel, men er mitt ansvar bevisst.

Men jeg må innrømme at jeg ( etter å ha tatt all teorien) ikke fikk flysertifikatet.

[Gjest tilskuer]

"Vi har selvsagt også tenkt sikkerhet her hjemme, ved at mannen min kun har nøkkelen til våpenskapet"

Her sier du jo selv at du vil ta forholdsregler, synes ikke du skal få våpentillatelse sålenge man må ta slike grep.

Det er ingen menneskerett å bære våpen!

[Gjest D*lilith]

Min sønn har adhd og han har førerkort, og naboen min er autist, han kjører også bil.

Hvis alle ble grundig psykiatrisk undersøkt, ville nok mange mennesker få en diagnose. Jeg kan ikke forstå hvorfor en diagnose i seg selv skal være avgjørende for om man skal få førerkort ( eller våpentillatelse for den saks skyld) eller ikke.

Alle må jo opp til førerprøven og resultatet av den burde være avgjørende om man kan få sertifikat eller ikke.

Jeg kjører både bil og motorsykkel, men er mitt ansvar bevisst.

Men jeg må innrømme at jeg ( etter å ha tatt all teorien) ikke fikk flysertifikatet.

Godt å høre,og enig : )

Man må jo alle gjennom førerprøve og opplæring,så det er jo det som burde være avgjørende,og ikke diagnosene.

[Gjest det var nå min mening]

Du skriver at du er selvskader når du er dårlig. Da synes jeg avgjørelsen er riktig. Jeg synes ikke alle med psykiske lidelser som er stabilisert på medisiner skal nektes å ha våpen, men når du innrømer at du er selvskader er det vel mildt sagt dumt å ha tilgang til våpen. Eller?

[Gjest slik er det bare]

Den eneste drømmen sønnen min har i livet er å ta sertifikatet og få bil,det er urettferdig om drømmen blir tatt fra han.

Tror han klarer det fint jeg,og han er en ansvarlig gutt,den eneste innteressen han har er faktisk moped og bil,det er livet hans...

Jeg har hele mitt liv hatt en drøm om å bli flygeleder. Men det kan jeg ikke da jeg ser for dårlig. Kaller ikke det diskriminering av den grunn. Jeg forstår godt at det er viktig at flyveledere ser godt. Selv om jeg jo også ser godt med briller.

Noen drømmer vi har kan vi rett og slett ikke få oppfylt. Slik er det bare.

[fei1365380229]

Jeg har hele mitt liv hatt en drøm om å bli flygeleder. Men det kan jeg ikke da jeg ser for dårlig. Kaller ikke det diskriminering av den grunn. Jeg forstår godt at det er viktig at flyveledere ser godt. Selv om jeg jo også ser godt med briller.

Noen drømmer vi har kan vi rett og slett ikke få oppfylt. Slik er det bare.

Hvorfor operer du ikke bare øynene? Eller er de uopererbare. Vet om mange som gjør dette for å kunne bli godkjent for yrker som krever godt syn.

[hu']

Har du et system som innebærer at andre enkelt kan nekte deg tilgang til våpen dersom du begynner å bli dårlig?

Som jeg skrev, vil våpener i vårt hus være forsvarlig nedlåst og det er kun minn mann som har nøkkelen ( han er jeger også, så våpen har vi). Etter mange års ekteskap kjenner han meg godt og jeg er åpen på om jeg blir dårlig. Jeg har også god og stabil kontakt med psykiater og hjemmepsykepleier, som også vil kunne vurdere meg.

Selv om jeg selvskader, har jeg aldri engang tenkt på å bruke våpen. Jeg fikk desto enda mer respekt for det gjennom jegerkurset og skytetreningen der. Og som et paradoks; Jeg får lov til å drive skytetrening uten våpentillatelse.

[Gjest slik er det bare]

Hvorfor operer du ikke bare øynene? Eller er de uopererbare. Vet om mange som gjør dette for å kunne bli godkjent for yrker som krever godt syn.

Vel, jeg har blitt for gammel nå (Du kan ikke være eldre enn 30 år i opptaksåret. Kan gjøres unntak, men jeg tilfredstiller nok ikke dem) og da det var aktuelt var det ingen som drev og opererte øynene.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har skrevet noen spesialisterklæringer i slike saker.

Etter min mening og vurdering er det ikke diagnosen eller medisinene som her er det viktige. Det viktige er sykehistorien om hvordan adferden er når en får nye episoder. Denne adferden er svært ulik mellom mennesker med samme diagnose.

På den ene siden har en de som benekter sykdom, som ikke vil motta behandling og som blir irritable, kranglete, utagerer osv. Disse skal ikke få våpentillatelse.

På den annen side har du dem som umiddelbart aksepterer nærståendes påpekning av at noe er på gang/evt merker det selv og da umiddelbart søker hjelp og følger det opplegg som legen gir. Jeg har hatt kontakt med den nevrokirurg som kunne fortsette i jobben fordi han umiddelbart anerkjente det når sjefen hans sa at han var syk, måtte sykemeldes og oppsøke sin psykiater. For slike personer har jeg anbefalt innvilgelse av våpentillatelse, og de har fått det.

For deg burde dette dog ikke by på et praktisk problem, kun et prinsippielt. Mannen din kan jo kjøpe et ekstra våpen som du låner når du er i form til det, og det er du vel storparten av tiden.

[frosken]

Som jeg skrev, vil våpener i vårt hus være forsvarlig nedlåst og det er kun minn mann som har nøkkelen ( han er jeger også, så våpen har vi). Etter mange års ekteskap kjenner han meg godt og jeg er åpen på om jeg blir dårlig. Jeg har også god og stabil kontakt med psykiater og hjemmepsykepleier, som også vil kunne vurdere meg.

Selv om jeg selvskader, har jeg aldri engang tenkt på å bruke våpen. Jeg fikk desto enda mer respekt for det gjennom jegerkurset og skytetreningen der. Og som et paradoks; Jeg får lov til å drive skytetrening uten våpentillatelse.

Jeg leste ikke det du har skrevet nøye nok. Som jeg sa til en annen i en tilsvarende situasjon et annet sted i tråden, så mener jeg at dersom en annen person kan ta et reelt medansvar for tilgang til våpenet i dårlige faser, så mener jeg situasjonen er vesentlig annerledes enn for en aleneboende.

[hu']

Jeg har skrevet noen spesialisterklæringer i slike saker.

Etter min mening og vurdering er det ikke diagnosen eller medisinene som her er det viktige. Det viktige er sykehistorien om hvordan adferden er når en får nye episoder. Denne adferden er svært ulik mellom mennesker med samme diagnose.

På den ene siden har en de som benekter sykdom, som ikke vil motta behandling og som blir irritable, kranglete, utagerer osv. Disse skal ikke få våpentillatelse.

På den annen side har du dem som umiddelbart aksepterer nærståendes påpekning av at noe er på gang/evt merker det selv og da umiddelbart søker hjelp og følger det opplegg som legen gir. Jeg har hatt kontakt med den nevrokirurg som kunne fortsette i jobben fordi han umiddelbart anerkjente det når sjefen hans sa at han var syk, måtte sykemeldes og oppsøke sin psykiater. For slike personer har jeg anbefalt innvilgelse av våpentillatelse, og de har fått det.

For deg burde dette dog ikke by på et praktisk problem, kun et prinsippielt. Mannen din kan jo kjøpe et ekstra våpen som du låner når du er i form til det, og det er du vel storparten av tiden.

Som den nyutnevnte og lovlydige jeger jeg er, vil jeg følge forskriftene. Og der står det at utlån av våpen må skje skriftlig og at den som låner det må fylle samme vilkår som våpentillatelsen krever. Dette også ved "kort" utlån. Dessuten vil politiet ville ha en forklaring på hvorfor min mann kjøper en damehagle. For vi har jo tenkt på den muligheten...

[Gjest Nils Håvard Dahl, psykiater og skytter]

Som den nyutnevnte og lovlydige jeger jeg er, vil jeg følge forskriftene. Og der står det at utlån av våpen må skje skriftlig og at den som låner det må fylle samme vilkår som våpentillatelsen krever. Dette også ved "kort" utlån. Dessuten vil politiet ville ha en forklaring på hvorfor min mann kjøper en damehagle. For vi har jo tenkt på den muligheten...

Ved utlån trenger jeg kun å vurdere låners tilstand i lånetiden. Ved generell våpentillatelse må det vurderes jegerens tilstand over tid -også de evt dårligste perioder.

Ved registrering av hagle, blir ikke skjeftelengden og våpenvekten vurdert i forhold til eiers kroppsstørrelse. Også mange menn har hagle i cal 20. Argumentet med "damehagle" faller dermed bort.

Uansett: En fornuftig erklæring fra en psykiater vil hjelpe deg dersom du hører til den gruppen jeg nevnte som fint kan få våpentillatelse.

[hu']

Ved utlån trenger jeg kun å vurdere låners tilstand i lånetiden. Ved generell våpentillatelse må det vurderes jegerens tilstand over tid -også de evt dårligste perioder.

Ved registrering av hagle, blir ikke skjeftelengden og våpenvekten vurdert i forhold til eiers kroppsstørrelse. Også mange menn har hagle i cal 20. Argumentet med "damehagle" faller dermed bort.

Uansett: En fornuftig erklæring fra en psykiater vil hjelpe deg dersom du hører til den gruppen jeg nevnte som fint kan få våpentillatelse.

Takk for informativ tilbakemelding. Er jo ganske så fersk i gamet, så jeg er ikke inne i nyansene i reglene. Hadde på hånden en flott, brukt damehagle som passet meg utmerket, men våpenhandleren mente det ville by på mange problemer om mannen min kjøpte den til meg.( liksom en bursdagsgave).

Vi får se om det ordner seg. Kansje vi møtes i skogen på jakt!