Bekymret for alt, NHD/andre

[Gjest redd og urolig hele tida]

I natt ligger jeg igjen våken pga jeg tenker på alt som bekymrer meg,feks at jeg ikke klarer å finne ut om jeg skal bruke cipralex eller ikke (psykiater + fastlege uenige, psykiater er blitt syk og sluttet) slik at jeg ender opp m å begynne og å slutte stadig vekk..(blir feit av cipralex + at jeg ikke klarer å stole på følelsene mine da og mister interessen for det meste, samtidig klarer jeg meg tydeligvis ikke uten). I tillegg bekymrer jeg meg for skoleoppgaver jeg ikke får gjort,framtiden (kommer aldri til å bli noe av meg sånn som jeg sliter med angst ogdepresjon ) at d skal skje noe med noen jeg er glad i , at jeg aldri skal klare å bli bra osvosv! Har egentlig ikke fått noen ordentlig diagnose heller,men regner m d er en blanding av tvangstanker og generell angst. Hvakan jeg gjøre? jeg føler jo at jeg har mistet min ene trygge klippe nå som psykiateren er blitt syk, har ikke fåttutpekt noen ny heller,men får gå innimellom til en psykologstudent som ialelfall ikke liker medisiner!

[Gjest sommerdugg]

En liten oppskrift.

1. Noter alle bekymringene dine på et a4 ark. får du ikke plass, benytt begge sider eller flere ark.

2. Legg deg så og sov og tenk gjennom årsakene til bekymringene dine. Noter så mange årsaker du får til iløpet av neste morgen.

3. De påfølgende to dagene anbefaler jeg at du leser gjennom det du har notert. Ikke tenk på at det må være penst skrevet eller lagt i noen som helst rekkefølge. Bare les gjennom det.

4. Prøv å ta det innover deg.

5. Brenn skiten

1. (6) - Forsøk å start på 'scratch' og bekreft ovenfor deg selv at fortid er fortid.

2. Nå er det kun framtida som er avgjørende for hvordan ting blir.

[tjohei]

Et råd er å sette av en time eller to hvor du tar ut alle beskymringene dine og skriver dem ned på et ark. Skill mellom dem du kan gjøre noe med og dem du ikke har noe makt over. Forestill deg at de du ikke kan gjøre noe med legges over i et skip som så fører det ut i havets intet. La de passere billedlig. De andre beskymringen kan du jobbe med og dele opp i delmål som du jobber med. Jeg liker heller ikke cipralex. Har prøvd det selv. Det finnes andre måter å håndtere følelser på som kognitiv selvhjelp. Jeg kan anbefale boken: Overvinn din depresjon av Rolf Aarøe. Der får du tips og råd for hvordan du kan mestre beskymring og depresjon. Ellers så er yoga, avspenning, meditasjon og trening bra.

[Orio]

Du skriver at du tydeligvis ikke klarer deg uten cipralex. Hva med å gi det en reell sjanse? Når du starter og slutter hele tiden får du aldri optimal effekt av den. Hvis du legger på deg av cipralex finnes det andre AD du kan prøve. Snakk med fastlegen din.

Det at du er bekymret for "alt" som du sier, kan skyldes generell angst. Cipralex vil hjelpe mot det, samtidig som du får mer overskudd til å konsentrere deg om skolearbeidet og andre ting du synes er viktig.

Jeg synes også rådene du har fått om å "sortere" bekymringene dine er gode; finn ut hva du har mulighet til å gjøre noe med, og fokuser på det/deler av det.

Hadde psykiateren/psykologstudenten noen begrunnelse for at du ikke bør gå på cipralex?

Jeg tror forresten ikke du trenger å bekymre deg for at du går til en som "bare" er student, de får tett oppfølging av erfarne veiledere.

[pille2]

Hei.

Jeg anbefaler deg å gå på Cipralexen som foreskrevet inntil videre.

Jeg fikk et nytt liv etter at jeg gjorde det - tar 30 mg i døgnet, noe som er relativt mye, men man er forskjellige, så noen trenger bare 5 mg, mens andre trenger mer.

Jeg har opplevd mye vondt og har det ikke greit i dagliglivet nå heller, men jeg slipper i allefall å tenke at jeg er mindre verd enn andre osv...har ikke opplevd bivirkninger da...vektøkning kommer for min del pga inaktivitet, da jeg enda ikke er klar for de store treningsøktene..

Du må i allefall ikke hoppe av og på medisinene- det er en enten eller situasjon du er i nå..og i og med at de ikke blir enige, så prøv ut hva som er best for deg. Vær obs på at det tar ca en mnd før du merker effekt etter daglig bruk.

Lykke til!!