Behandlingstilbud hvor jeg ble avvist.Kommentar?

[Gjest Jente31]

Jeg er frustrert, fordi jeg har fått tilbud om behandlng der jeg ble avvist to ganger og må gi snartlig beskjed om jeg vil ha tilbudet.

Vel. Jeg er under (en skikkelig) utredning. Jeg er svært godt fornøyd. Men pga lang avstand over tid, er jeg i samråd med min utreder henvist for videre behandling her jeg bor etter utredning.

Jeg understreket ovenfor min fastlege at jeg _ikke_ ville henvises til poliklinikken på mitt bosted (som forøvrig er en "underavdeling"? av et psykiatrisk sykehus). Noe fastlegen er enig i.

Dette fordi jeg fikk en svært dårlig utredning der, null tilbud om behandling og dessuten ble avvist da fastlegen søkte på nytt. Jeg ventet nesten et år for å komme inn der også, for så å bli avvist..

Vel. Nå har jeg fått tilbud om behandling på den samme poliklinikken innen slutten av august!

Jeg gir opp snart.

For det første frister det meg ikke å dra tilbake dit. Er litt bitter i tillegg til at jeg har mistet tilliten til dem. For det andre ville det jo vært ille for meg og barna hvis jeg ikke fikk noe annet tilbud heller, her jeg bor.

Hva vil skje om jeg takker nei og ber om bli henvist et annet sted i fylket mitt? Kan jeg bli avvist fordi jeg allerede har fått et tilbud?

Har jeg i hele tatt noe jeg skulle ha sagt - og, er jeg kravstor?

Beklager, men nå er jeg frustrert, og jeg må ta det ut på en eller annen måte. Blir takknemlig for kommentarer/svar noen evnt måtte ha.. Hvis nhd også vil kommentere/svare, ville jeg satt pris på det også.

[Orio]

Det er fritt sykehusvalg. Var det ikke det du benyttet deg av for å få utredning "hjemmefra"? Du kan be fastlegen/den som står for utredningen henvise deg til en annen pliklinikk/dps. Henvisningen blir da vurdert der, og de avgjør om og hva slags tilbud du trenger og skal få. At du har fått et tilbud der du "hører hjemme" betyr ikke at du ikke kan få behandling et annet sted, men det betyr heller ikke at du automatisk vil få et tilsvarende tilbud der du måtte ønske. Og så risikerer du jo at ventetiden før du får hjelp blir lang.

Er du fortsatt under utredning, forresten? Jeg syntes jeg fikk en grundig utredning, men den tok bare noen uker. Synes du har holdt på en stund nå?

[frosken]

Jeg synes det avgjørende er hva slags behandlingstilbud du nå vil bli gitt. Det at du tidligere har blitt avvist og fått en overfladisk vurdering, sier ikke nødvendigvis noe om hvordan du vil bli møtt nå. Det går an å kontakte dem og forhøre deg om hva de nå konkret tilbyr, og samtidig si noe om hvordan du har opplevd dette før. Dersom den poliklinikken du har fått tilbud fra nå, uansett ikke gir annet enn f.eks noen få samtaler, så er det lite å hente på å skulle begynne der.

Et annet tema, er selvfølgelig hvilke andre tilbud som finnes i regionen. Finnes det andre tilbud som du kjenner til og som du ønsker?

[PieLill]

Forstår godt at du har mistet mye tillit til dette stedet. Og det kan hende at det du opplevde var symptomer på et større problem.

Men tror du at du klarer å legge til side sinnet og frustrasjonen slik at det blir lettere å gjøre en veloverveid vurdering?

De som ordner og styrer der har nok ingen følelser i forhold til om du takker ja eller ikke. Så som hevn fungerer nok et nei-takk elendig....

;-)

Har du muligheter til å finne litt mer ut hva tilbudet mer konkret går ut på. Og hvem du kommer til å ha med å gjøre.

En av tingene jeg ser for meg som viktig er kontinuiteten i forhold til det opplegget du er i nå. Hvilke andre reelle alternativ har du?

mvh

[Gjest Jente31]

Det er fritt sykehusvalg. Var det ikke det du benyttet deg av for å få utredning "hjemmefra"? Du kan be fastlegen/den som står for utredningen henvise deg til en annen pliklinikk/dps. Henvisningen blir da vurdert der, og de avgjør om og hva slags tilbud du trenger og skal få. At du har fått et tilbud der du "hører hjemme" betyr ikke at du ikke kan få behandling et annet sted, men det betyr heller ikke at du automatisk vil få et tilsvarende tilbud der du måtte ønske. Og så risikerer du jo at ventetiden før du får hjelp blir lang.

Er du fortsatt under utredning, forresten? Jeg syntes jeg fikk en grundig utredning, men den tok bare noen uker. Synes du har holdt på en stund nå?

Ja, jeg benyttet meg av retten til fritt sykehusvalg og "secound opinion"..

Hvordan går det med deg da, fornøyd meg utredning og behandling så langt? Synes du det går rett vei nå?

Jeg håper det.

Det har vært komplekst hos meg. Min utredning har vært i kombinasjon med behandling, men jeg føler at han/vi kommer til bunns i ting, slik jeg ønsket.

[Gjest Jente31]

Jeg synes det avgjørende er hva slags behandlingstilbud du nå vil bli gitt. Det at du tidligere har blitt avvist og fått en overfladisk vurdering, sier ikke nødvendigvis noe om hvordan du vil bli møtt nå. Det går an å kontakte dem og forhøre deg om hva de nå konkret tilbyr, og samtidig si noe om hvordan du har opplevd dette før. Dersom den poliklinikken du har fått tilbud fra nå, uansett ikke gir annet enn f.eks noen få samtaler, så er det lite å hente på å skulle begynne der.

Et annet tema, er selvfølgelig hvilke andre tilbud som finnes i regionen. Finnes det andre tilbud som du kjenner til og som du ønsker?

''Jeg synes det avgjørende er hva slags behandlingstilbud du nå vil bli gitt.''

Nettopp! Og det er det som gjør meg så fortvilet.. er redd jeg ikke vil bli avvist på nytt, jeg er jo i deres system, og jeg vet ikke om jeg orker en runde til, for å si det sånn.

Men det var et godt forslag å forhøre seg om hva slags tilbud de kan ha til meg. Kan jeg ringe til dem, eller må slikt skje skriftlig?

Kjenner ellers ikke til behandlingsapparatet her jeg bor.

[Gjest Jente31]

Forstår godt at du har mistet mye tillit til dette stedet. Og det kan hende at det du opplevde var symptomer på et større problem.

Men tror du at du klarer å legge til side sinnet og frustrasjonen slik at det blir lettere å gjøre en veloverveid vurdering?

De som ordner og styrer der har nok ingen følelser i forhold til om du takker ja eller ikke. Så som hevn fungerer nok et nei-takk elendig....

;-)

Har du muligheter til å finne litt mer ut hva tilbudet mer konkret går ut på. Og hvem du kommer til å ha med å gjøre.

En av tingene jeg ser for meg som viktig er kontinuiteten i forhold til det opplegget du er i nå. Hvilke andre reelle alternativ har du?

mvh

Jeg har ingen "hevnfølelse/tanke", det ville være å lage ris til egen bak. Jeg er mer fortvilet og lei av det hele. Kansje jeg er for frisk til å få hjelp, jeg begynner å tvile mer og mer.

''En av tingene jeg ser for meg som viktig er kontinuiteten i forhold til det opplegget du er i nå. Hvilke andre reelle alternativ har du?''

Hva mener du? :-)

[Gjest Jente31]

''Jeg synes det avgjørende er hva slags behandlingstilbud du nå vil bli gitt.''

Nettopp! Og det er det som gjør meg så fortvilet.. er redd jeg ikke vil bli avvist på nytt, jeg er jo i deres system, og jeg vet ikke om jeg orker en runde til, for å si det sånn.

Men det var et godt forslag å forhøre seg om hva slags tilbud de kan ha til meg. Kan jeg ringe til dem, eller må slikt skje skriftlig?

Kjenner ellers ikke til behandlingsapparatet her jeg bor.

''er redd jeg ikke vil bli avvist på nytt''

Det kom et "ikke" her som ikke skulle være der.

Takk for svarene deres, forresten :-)

[frosken]

''Jeg synes det avgjørende er hva slags behandlingstilbud du nå vil bli gitt.''

Nettopp! Og det er det som gjør meg så fortvilet.. er redd jeg ikke vil bli avvist på nytt, jeg er jo i deres system, og jeg vet ikke om jeg orker en runde til, for å si det sånn.

Men det var et godt forslag å forhøre seg om hva slags tilbud de kan ha til meg. Kan jeg ringe til dem, eller må slikt skje skriftlig?

Kjenner ellers ikke til behandlingsapparatet her jeg bor.

Prøv å ringe dem og hør hva du sier. Også bør du selvfølgelig diskutere dette med fastlege og nåværende behandler.

Dersom du har fått så kort svarfrist at du ikke rekker å drøfte det med de du ønsker, så kan du bekrefte at du tar i mot tilbudet innen fristen og så evt. trekke deg i etterkant dersom du kommer frem til at det er det du vil. Alternativt kan du gi beskjed om at du trenger lenger svarfrist, det vil du sikkert få hvis det ikke er snakk om altfor lang tid.

[PieLill]

Jeg har ingen "hevnfølelse/tanke", det ville være å lage ris til egen bak. Jeg er mer fortvilet og lei av det hele. Kansje jeg er for frisk til å få hjelp, jeg begynner å tvile mer og mer.

''En av tingene jeg ser for meg som viktig er kontinuiteten i forhold til det opplegget du er i nå. Hvilke andre reelle alternativ har du?''

Hva mener du? :-)

Min første reaksjon før jeg fikk trykket inn voksenknappen ville vært et eller annet hevnete. Så du er nok mer moden enn meg.

;-)

Formulerer meg visst dårlig i dag...

Du er / har vært i et eller annet utrednings-/behandlingsopplegg? Det kan jo være greit at hva du enn fortsetter med har en viss rød tråd tilbake til det som har vært.

Hvilke reelle alternativer har du om du takker nei til dette opplegget? Om du per i dag ikke har noen, er det mulig for deg å undersøke hva som ellers kan tilbys?

mvh

[Orio]

Ja, jeg benyttet meg av retten til fritt sykehusvalg og "secound opinion"..

Hvordan går det med deg da, fornøyd meg utredning og behandling så langt? Synes du det går rett vei nå?

Jeg håper det.

Det har vært komplekst hos meg. Min utredning har vært i kombinasjon med behandling, men jeg føler at han/vi kommer til bunns i ting, slik jeg ønsket.

Jeg er veldig fornøyd. Jeg har fått en behandler jeg kan snakke med, som hører etter og tror på det jeg sier. Og som snakker rett ut selv også. Ingen dikkedarer. Behandlingen er en helt annen enn den jeg fikk før, medisinene er justert og jeg har fått et håp om at dette kan gå fremover.

Utredningen var omfattende, den tok en del tid så det var ganske intenst de ukene det pågikk. Mange skjemaer og spørsmål. Behandlingen startet etterpå, så utredning og behandling har egentlig vært ganske adskilt.

Og så må jeg nesten skryte litt av meg selv; jeg har begynt å gå turer. Og det hjelper på angsten og humøret, i alle fall der og da.

[Gjest Jente31]

Prøv å ringe dem og hør hva du sier. Også bør du selvfølgelig diskutere dette med fastlege og nåværende behandler.

Dersom du har fått så kort svarfrist at du ikke rekker å drøfte det med de du ønsker, så kan du bekrefte at du tar i mot tilbudet innen fristen og så evt. trekke deg i etterkant dersom du kommer frem til at det er det du vil. Alternativt kan du gi beskjed om at du trenger lenger svarfrist, det vil du sikkert få hvis det ikke er snakk om altfor lang tid.

Jeg treffer ikke fastlegen eller min behandler før svarfristen går ut, derfor var det veldig godt å få noen kloke råd her inne.

Jeg skal be om å få utsatt fristen, så jeg får snakke med min behandler før jeg tar en endelig avgjørelse.

Takk for svar, igjen..

[Gjest Jente31]

Min første reaksjon før jeg fikk trykket inn voksenknappen ville vært et eller annet hevnete. Så du er nok mer moden enn meg.

;-)

Formulerer meg visst dårlig i dag...

Du er / har vært i et eller annet utrednings-/behandlingsopplegg? Det kan jo være greit at hva du enn fortsetter med har en viss rød tråd tilbake til det som har vært.

Hvilke reelle alternativer har du om du takker nei til dette opplegget? Om du per i dag ikke har noen, er det mulig for deg å undersøke hva som ellers kan tilbys?

mvh

:-)

Jeg har et opplegg gående, ja. Men jeg skal diskutere alt dette med min behandler.

Takk for at dere kom med innspill og forslag til hvordan jeg kan løse dette pga den korte svarfristen..

:-)

[Gjest Jente31]

Jeg er veldig fornøyd. Jeg har fått en behandler jeg kan snakke med, som hører etter og tror på det jeg sier. Og som snakker rett ut selv også. Ingen dikkedarer. Behandlingen er en helt annen enn den jeg fikk før, medisinene er justert og jeg har fått et håp om at dette kan gå fremover.

Utredningen var omfattende, den tok en del tid så det var ganske intenst de ukene det pågikk. Mange skjemaer og spørsmål. Behandlingen startet etterpå, så utredning og behandling har egentlig vært ganske adskilt.

Og så må jeg nesten skryte litt av meg selv; jeg har begynt å gå turer. Og det hjelper på angsten og humøret, i alle fall der og da.

Alt dette høres svært oppløftende ut, orio :-)

[Orio]

Alt dette høres svært oppløftende ut, orio :-)

Ikke sant?

Jeg prøver å ta godt vare på den optimismen jeg noen ganger føler, og minne meg på den når alt ser svart ut (noe det fortsatt gjør ganske ofte).

[rose23]

''Jeg synes det avgjørende er hva slags behandlingstilbud du nå vil bli gitt.''

Nettopp! Og det er det som gjør meg så fortvilet.. er redd jeg ikke vil bli avvist på nytt, jeg er jo i deres system, og jeg vet ikke om jeg orker en runde til, for å si det sånn.

Men det var et godt forslag å forhøre seg om hva slags tilbud de kan ha til meg. Kan jeg ringe til dem, eller må slikt skje skriftlig?

Kjenner ellers ikke til behandlingsapparatet her jeg bor.

Skader ikke å takke ja... så får du se ann hvem du får tildelt som behandler og om du liker personen og tror du kan ha nytte av å gå i ehandling hos vedkommende. Ellers finnes det også en del private psykologer som har rekvisisjonsavtale med staten, slik at de ikke koster pasientene noe mer enn hva en behandler på poliklinikker gjør.

[PieLill]

:-)

Jeg har et opplegg gående, ja. Men jeg skal diskutere alt dette med min behandler.

Takk for at dere kom med innspill og forslag til hvordan jeg kan løse dette pga den korte svarfristen..

:-)

Om du har et opplegg som funker bra uten at det skaper for store praktiske problemer i forhold til reisevei etc. ville mitt motto vært:

Hvis det virker, ikke reparer det!

mvh

[Gjest Jente31]

Om du har et opplegg som funker bra uten at det skaper for store praktiske problemer i forhold til reisevei etc. ville mitt motto vært:

Hvis det virker, ikke reparer det!

mvh

Det funker veldig bra, jeg ser at det hjelper meg veldig godt. Dessuten er jeg blitt møtt svært profesjonellt - noe jeg setter svært høyt.

Men samtidig forstår jeg min behandler når han sier at det vil bli for langt over lengre tid (6 tiimer med bil en vei), selv om jeg elsker å kjøre bil og er svært motivert for det,.

[Gjest Jente31]

Skader ikke å takke ja... så får du se ann hvem du får tildelt som behandler og om du liker personen og tror du kan ha nytte av å gå i ehandling hos vedkommende. Ellers finnes det også en del private psykologer som har rekvisisjonsavtale med staten, slik at de ikke koster pasientene noe mer enn hva en behandler på poliklinikker gjør.

Det blir så jeg ber om å få utsatt svarfristen, og spørre dem om hva slags tilbud de har til meg for så å få drøftet dette med min behandler.

[Gjest løft-tilhenger]

Om du har et opplegg som funker bra uten at det skaper for store praktiske problemer i forhold til reisevei etc. ville mitt motto vært:

Hvis det virker, ikke reparer det!

mvh

'' Hvis det virker, ikke reparer det! ''

Jeg blir lykkelig når noen refererer et slikt sitat. Løft på sitt beste Måtte det bare bli forstått og tatt i bruk av alle "hjelpere" her i landet.