Angst og forståelse

[Miles]

takk... Jeg er ikke flink til å ta imot komplimenter, som sagt. Var dette en test?

Hmm. Bør kanskje være forsiktig med å spøke på et forum som dette.

[Gjest Flytte-lasset]

takk... Jeg er ikke flink til å ta imot komplimenter, som sagt. Var dette en test?

''Dette er en merkelig tilstand å leve i. Det er som å sitte på en innsikt man aldri kan dele med andre, fordi magefølelsen ikke så lett lar seg omdanne til ord, eller innsikt hos den andre. En evig tilstand av frustrasjon er resultatet.''

Jeg syns dette var veldig godt skrevet, og du setter ord på mye vanskelig her. Det er min oppriktige mening, og aldeles ikke noen test:-)

[Gjest Flytte-lasset]

Hmm. Bør kanskje være forsiktig med å spøke på et forum som dette.

Tror heller vi trenger mer spøk her:-)

[Gjest angst og forståelse]

Det samme har jeg fått høre. To pene jenter syns jeg var kjekk og sjarmerende, to ting jeg ikke er. Jeg burde hatt en oldsom positiv energi etter dette. Hvorfor føles det likevel som om ingen forstår?

Dette er en merkelig tilstand å leve i. Det er som å sitte på en innsikt man aldri kan dele med andre, fordi magefølelsen ikke så lett lar seg omdanne til ord, eller innsikt hos den andre. En evig tilstand av frustrasjon er resultatet. Jeg vet ikke om dette er det samme du føler?

Jo, vi deler nok mye av de sammen tankene (og resignasjonene)..

[Gjest angst og forståelse]

takk... Jeg er ikke flink til å ta imot komplimenter, som sagt. Var dette en test?

Hehe, jeg tror nok ikke det var det..Det var rett og slett et kompliment. Men skjønner hva du mener/hvordan du tenker..

[Gjest angst og forståelse]

Hmm. Bør kanskje være forsiktig med å spøke på et forum som dette.

Jeg turte ikke å ta det som en spøk - men det var jo det jeg trodde først.. Man vet liksom aldri

[Gjest angst og forståelse]

Jeg kjenner meg igjen i det. Får du noe hjelp med problemene dine? Medisiner eller annen oppfølging?

Jeg bruker medisin, og går i utgangspunktet til behandling, men har ikke hatt anledning den siste tiden. Og når jeg nå en god stund har prøvd å få ny time, så får jeg ikke tak i behandleren min..Ganske frustrerende..

[Gjest angst og forståelse]

ja en ting er når tilfeldige personer sier sånnt.jeg har vært hos fastlegen min to ganger nå,hvor han har sagt til meg:men du er jo ei veldig pen jente,så du skulle jo ikke vært deprimert og hatt angst.jeg synes det er uprofft å si.fordi det jo har ingen relevans for hvordan jeg har det inni meg..

Nettopp!!!!

Merkelig av en fastlege å si...

[hattifnatt1]

Det er veldig sant. Jeg føler det veldig ofte sånn: Det andre sier til meg har ingen relevans til hvordan det føles innvendig. I det siste har jeg likevel prøvd å ta alt som andre sier til meg på alvor. Det betyr å vende helt om på min verdensanskuelse. Jeg tenker: er alle mine persepsjoner om meg selv gale?

Jeg føler meg aldri så syk i hodet som når jeg tar andre menneskers meninger på blodig alvor. Er hele problemet i hodet mitt?

jeg skjønner hva du mener, det er det psykologen min prøver å overbevise meg om hver time.likevell tror jeg ikke på det..

[tjohei]

Det er ikke noe man bør være åpen om mot folk flest. Velg ut dine fortrolige. Vanlige mennesker forstår ikke.

[Gjest angst og forståelse]

Det er ikke noe man bør være åpen om mot folk flest. Velg ut dine fortrolige. Vanlige mennesker forstår ikke.

Jeg gjør det. Det var en glipp rett og slett. Jeg sa mer enn jeg burde pga at jeg drakk. Noe jeg for øvrig sjelden gjør. Alkohol og angst er jo verdens verste kombinasjon.

Drikker dere folkens? Eller holder dere dere langt unna?

[Miles]

Jeg gjør det. Det var en glipp rett og slett. Jeg sa mer enn jeg burde pga at jeg drakk. Noe jeg for øvrig sjelden gjør. Alkohol og angst er jo verdens verste kombinasjon.

Drikker dere folkens? Eller holder dere dere langt unna?

Jeg tar meg gjerne en øl eller et glass vin, det er ikke et problem for meg, men helst øl.

Når jeg drikker vin kjenner jeg likevel at angsten kommer dagen etterpå, med øl går det greit. Merkelig det der. Jeg har drukket vin idag, så imorgen kommer til å være litt småjævlig (fikk vin som gave).

Jeg tror man bør kjenne etter på kroppens signaler når det gjelder rusmidler. Tåler du ikke alkohol, så tåler du ikke alkohol, hele opplevelsen er subjektiv vil jeg anta.

En person kan kalle en annen alkoholiker etter å drikke tre øl en torsdag, men alt er så subjektivt (definisjonen av alkoholiker, mengden man tåler, og toleransen for andre menneskers subjektive toleranse for stoffet), så jeg skal ikke dømme noen, men jeg ville selvsagt hjulpet en venn jeg så var i nød.

[tjohei]

Jeg gjør det. Det var en glipp rett og slett. Jeg sa mer enn jeg burde pga at jeg drakk. Noe jeg for øvrig sjelden gjør. Alkohol og angst er jo verdens verste kombinasjon.

Drikker dere folkens? Eller holder dere dere langt unna?

Jeg drikker svært sjeldent. Er ikke avhold, men synes det er dyrt og bortkastet.