Merkelige persepsjoner

[Miles]

En av tingene jeg sliter aller mest med er en gal persepsjon av eget utseende. Jeg mener selv jeg ser ut ganske så merkelig ut. Dette er ikke noe jeg har hørt fra andre, men er en ide klekket fullstendig ut i eget hodet.

Andre sier noe helt annet til meg. Jeg trenger ikke å bekymre meg for utseende mitt, sier enkelte til meg. Dette er for meg utrolig merkelig, og for andr veldig slitsomt å forholde seg til.

Jeg lider vel av hva bulimikere og folk med spiseforstyrrelser lider av: Et vrangbilde av eget speilbilde, men uten det kompliserte forholdet til mat.

Dette er en merkelig problemstilling, det vet jeg, men det er umulig for meg å tenke annerledes rundt dette. Jeg er totalt fiksert på denne forestillingen.

Er det noen med lignende problemer som har kommet seg videre, og som har råd for å bryte denne vrangforestillingen?

[Gjest Todd]

Når jeg ser meg i speilet ser jeg av og til en person med Downs syndrom. Før var dette mye verre, da trodde jeg faktisk at jeg hadde Downs syndrom (var en del av psykosen).

Så det har blitt bedre. Jeg nevnte dette for behandler, og hun sa at jeg ikke i det hele tatt minnet om noen med Downs syndrom.

[Miles]

Når jeg ser meg i speilet ser jeg av og til en person med Downs syndrom. Før var dette mye verre, da trodde jeg faktisk at jeg hadde Downs syndrom (var en del av psykosen).

Så det har blitt bedre. Jeg nevnte dette for behandler, og hun sa at jeg ikke i det hele tatt minnet om noen med Downs syndrom.

Jeg har ikke et såpass alvorlig vrangbilde av mitt eget utseende, heldigvis. Likefullft har jeg et ekkelt vrangbilde som jeg sliter med.

De med Downs syndrom har et meget karakteristisk utseende, og jeg tviler på at de uten dette syndromet faktisk ser ut som en med Downs. Du har jo åpenbart ikke Downs siden du kan formulere deg såpass tydelig og bra her inne.

[Gjest deterslitsomt]

Jeg kjenner meg delvis igjen. jeg kan henge meg opp i for eksempel en rynke i pannen og går rundt og sammenlikner meg selv med andres panner for å se om jeg er verre. Jeg tror jeg ser jævlig ut (tidvis) når jeg ikke gjør det (ifølge andre). Dette er ganske slitsomt.

Jeg henger meg opp i ting ved meg selv, og liker ikke utseendet mitt alltid.

Da jeg var yngre (videregående skole-alder) trodde jeg også at jeg så rar ut.

[Miles]

Jeg kjenner meg delvis igjen. jeg kan henge meg opp i for eksempel en rynke i pannen og går rundt og sammenlikner meg selv med andres panner for å se om jeg er verre. Jeg tror jeg ser jævlig ut (tidvis) når jeg ikke gjør det (ifølge andre). Dette er ganske slitsomt.

Jeg henger meg opp i ting ved meg selv, og liker ikke utseendet mitt alltid.

Da jeg var yngre (videregående skole-alder) trodde jeg også at jeg så rar ut.

Du trodde du så rar ut? Hva endret din mening om saken?

[Gjest deterslitsomt]

Du trodde du så rar ut? Hva endret din mening om saken?

Da jeg gikk på videregående trodde jeg at jeg så rar ut, altså over lenger tid. Jeg hadde utrolig dårlig selvtillit og lavt selvbilde. Med årene fikk jeg litt bedre selvfølelse og selvtillit tror jeg. Jeg var i en veldig sårbar alder. Og jeg hadde aldri fått noen respons på hvordan jeg så ut. Etter at jeg fikk det, tror jeg ting forandret seg litt. Jeg tror det.

[Miles]

Da jeg gikk på videregående trodde jeg at jeg så rar ut, altså over lenger tid. Jeg hadde utrolig dårlig selvtillit og lavt selvbilde. Med årene fikk jeg litt bedre selvfølelse og selvtillit tror jeg. Jeg var i en veldig sårbar alder. Og jeg hadde aldri fått noen respons på hvordan jeg så ut. Etter at jeg fikk det, tror jeg ting forandret seg litt. Jeg tror det.

Skjønner. Jeg har vel egentlig aldri fått noe respons på hvordan jeg ser ut, derfor har muligens sårbarheten bare vedvart. Jaja, up-N-atom!!!

[Gjest deterslitsomt]

Skjønner. Jeg har vel egentlig aldri fått noe respons på hvordan jeg ser ut, derfor har muligens sårbarheten bare vedvart. Jaja, up-N-atom!!!

Kan jeg spørre hvor gammel du er?

Er dette noe du føler i perioder eller hele tiden?

[Miles]

Kan jeg spørre hvor gammel du er?

Er dette noe du føler i perioder eller hele tiden?

Jeg føler det hele tiden, at jeg ser rar ut altså.

Jeg er heller ingen ung mann, har rukket å bli 27 år gammel!

Et pubertalt problem, men likevel et problem for en voksen mann!

[Gjest deterslitsomt]

Jeg føler det hele tiden, at jeg ser rar ut altså.

Jeg er heller ingen ung mann, har rukket å bli 27 år gammel!

Et pubertalt problem, men likevel et problem for en voksen mann!

Hva er det du mener ser rart ut?

[Miles]

Hva er det du mener ser rart ut?

Tja, godt spørsmål... Nesen, øyelokkene, haken, ansiktet antar jeg... Men jeg har blitt fortalt at jeg ikke trenger å bekymre meg, men likevel bekymrer jeg meg. Jeg begynner å tro det er sykelig, og det er ikke en komfortabel tanke, hvis du skjønner hva jeg mener.

[Gjest deterslitsomt]

Tja, godt spørsmål... Nesen, øyelokkene, haken, ansiktet antar jeg... Men jeg har blitt fortalt at jeg ikke trenger å bekymre meg, men likevel bekymrer jeg meg. Jeg begynner å tro det er sykelig, og det er ikke en komfortabel tanke, hvis du skjønner hva jeg mener.

For meg hjalp det å få bekreftelse, på en måte. Men det hjelper tydeligvis ikke for deg..Det er rart.

Men hvis du føler det er et belastende problem som plager deg (det virker jo ikke som du blir kvitt det), kanskje du burde oppsøke en psykolog?

[Miles]

For meg hjalp det å få bekreftelse, på en måte. Men det hjelper tydeligvis ikke for deg..Det er rart.

Men hvis du føler det er et belastende problem som plager deg (det virker jo ikke som du blir kvitt det), kanskje du burde oppsøke en psykolog?

Det er det verste. Jeg er hos en psykolog nå, men han snakker om helt andre ting. Jeg må få bekreftelse fra andre, som jeg faktisk får! Men det hjelper ikke!

Det hele er så patetisk at jeg vet ikke hvor jeg skal starte... Jeg føler meg stygg, og ingenting annet teller... Ja, jeg føler meg tåpelig.

[Gjest deterslitsomt]

Det er det verste. Jeg er hos en psykolog nå, men han snakker om helt andre ting. Jeg må få bekreftelse fra andre, som jeg faktisk får! Men det hjelper ikke!

Det hele er så patetisk at jeg vet ikke hvor jeg skal starte... Jeg føler meg stygg, og ingenting annet teller... Ja, jeg føler meg tåpelig.

Så du finner timene hos psykolog er helt bortkastet?

Hva med å enten prøve å klargjøre hvordan du føler, eller evt. bytte terapeut?

[Miles]

Så du finner timene hos psykolog er helt bortkastet?

Hva med å enten prøve å klargjøre hvordan du føler, eller evt. bytte terapeut?

Det er interessant at du nevner det. Jeg tenkte akkurat på tanken for to timer siden: Jeg bør bytte psykolog! Han jeg går til tar ikke tak i det jeg sier til han, men det hele er jo tross alt utrolig merkelig... En vanlig fyr som ikke takler livet, likevel om han har alle forutsetniger til å gjøre nettopp det... Jeg hadde aldri greid å rådføre en såpass rådvill klient hvis jeg var i hans posisjon. Han har min sympati, likevel om han ikke har mitt øre...

[Gjest deterslitsomt]

Det er interessant at du nevner det. Jeg tenkte akkurat på tanken for to timer siden: Jeg bør bytte psykolog! Han jeg går til tar ikke tak i det jeg sier til han, men det hele er jo tross alt utrolig merkelig... En vanlig fyr som ikke takler livet, likevel om han har alle forutsetniger til å gjøre nettopp det... Jeg hadde aldri greid å rådføre en såpass rådvill klient hvis jeg var i hans posisjon. Han har min sympati, likevel om han ikke har mitt øre...

Det virker ikke som du tenker så mye på deg selv, dvs fokuset ditt er mye på hvordan problemet/ne oppfattes av andre. Er det så viktig?

[Gjest this is a signature]

Når jeg ser meg i speilet ser jeg av og til en person med Downs syndrom. Før var dette mye verre, da trodde jeg faktisk at jeg hadde Downs syndrom (var en del av psykosen).

Så det har blitt bedre. Jeg nevnte dette for behandler, og hun sa at jeg ikke i det hele tatt minnet om noen med Downs syndrom.

Så ekkelt (det må være)...

[Miles]

Det virker ikke som du tenker så mye på deg selv, dvs fokuset ditt er mye på hvordan problemet/ne oppfattes av andre. Er det så viktig?

Det er vel det. Det samme svaret fikk jeg nettopp av en venn. Jeg er vel bare litt fucked up. Jeg har bare en utrolig merkelig persepsjon av hele problemstillingen. Jeg skulle ønske jeg var mer normal sånn sett. Jeg tenker ofte på det: Hvordan livet hadde vært om jeg hadde mer selvtillit.. Herregud, små tilfeldigheter spiller en så utrolig stor rolle; små karaktertrekk...

[Gjest deterslitsomt]

Det er vel det. Det samme svaret fikk jeg nettopp av en venn. Jeg er vel bare litt fucked up. Jeg har bare en utrolig merkelig persepsjon av hele problemstillingen. Jeg skulle ønske jeg var mer normal sånn sett. Jeg tenker ofte på det: Hvordan livet hadde vært om jeg hadde mer selvtillit.. Herregud, små tilfeldigheter spiller en så utrolig stor rolle; små karaktertrekk...

Hva tenker du på - små karaktertrekk?

[Gjest Todd]

Jeg har ikke et såpass alvorlig vrangbilde av mitt eget utseende, heldigvis. Likefullft har jeg et ekkelt vrangbilde som jeg sliter med.

De med Downs syndrom har et meget karakteristisk utseende, og jeg tviler på at de uten dette syndromet faktisk ser ut som en med Downs. Du har jo åpenbart ikke Downs siden du kan formulere deg såpass tydelig og bra her inne.

Nei, jeg vet jo jeg ikke har Downs syndrom da...

Det har nesten gått over det der, så jeg vil tro det er håp for deg og.

Syns jo selvsagt at jeg ser stygg ut, men, det er jeg og, hehe. =)