Det er alltid noen som er sykere...

[Gjest Todd]

Det er alltid noen som er sykere...

Det får meg til å føle at jeg burde klart mer. At jeg bare må ta meg sammen. At jeg i praksis ikke er syk i det hele tatt.

Får dårlig samvittighet både ovenfor meg selv og andre.

Er det noe jeg kan prøve å tenke eller si til meg selv som kan hjelpe på dette konkrete problemet? Jeg har lyst til å akseptere at jeg har en alvorlig psykisk lidelse. (Tror i alle fall den er alvorlig, i og med at jeg har opplevd psykoser.)

[Miles]

En person med 39 i feber, hoste og slapphet føler seg for syk til å dra på jobb. Kanskje han tenker: Det finnes jo folk med kreft og aids og alle mulige slags dødlige tropiske sykdommer der ute. Jeg kan i alle praktiske henseender regnes som frisk!

På grensen til å regnes som et flåsete svar, men håper du skjønner hvor jeg vil med dette. Jeg vet selvfølgelig likevel ingenting om du har en alvorlig ps eller ikke. Poenget er at man ikke kan bedømme sin egen helsetilstand ut i fra hvordan andre har det.

[frosken]

Jeg har tro på å sette seg konkrete og realistisk mål, og så bestemme seg for å være fornøyd så lenge man innfrir de målsetningene man har satt.

Å kverne mye rundt hva man kunne og ikke kunne klart, hvorvidt man er lat eller ikke lat, hvorvidt man er syk eller ikke syk, løser ingenting. Derimot kan man gjennom handling bygge seg en best mulig tilværelse.

[Gjest this is a signature]

Jeg skjønner tankegangen din, men det er greit å ikke bare tenke sånn også. For da tenker du ikke løsningsorientert. Dvs. du fokuserer bare på å distansiere deg fra selve kjernen i dine egne problemer. Da skyver man egentlig bare ting foran seg, in my opinion.

[Gjest Mohikaneren]

Jeg har tro på å sette seg konkrete og realistisk mål, og så bestemme seg for å være fornøyd så lenge man innfrir de målsetningene man har satt.

Å kverne mye rundt hva man kunne og ikke kunne klart, hvorvidt man er lat eller ikke lat, hvorvidt man er syk eller ikke syk, løser ingenting. Derimot kan man gjennom handling bygge seg en best mulig tilværelse.

Men det er vel denne endeløse kverningen, som er så umulig å komme ut av som er en del av psykosen, og så fryktelig umulig å¨komme seg ut av :-)

Desverre. Helt umulig. Kjenner det så godt igjen, heldigvis for meg ser det ut til at det er over. Men det er så umulig og stoppe den kverningen.

Ha en fin kveld frosk. :-)

[tjohei]

Poenget er vel hvor mye din diagnose reduserer din fungering. Det er lett å bli passiv og hjelpeløs når man sliter psykisk, men det som fungerer best er å gjøre så best man kan. Dra seg litt etter håret og sette seg mål og delmål og presse seg selv litt inn i bedre sirkler. Passivitet gjør bare vondt verre. Det er mye man kan gjøre for å få det bedre f.eks. gjøre husarbeid og holde leiligheten ryddig og ren, skaffe seg noen hobbyer, kjøpe seg blomster å ha inne eller ute, skaffe seg kunnskap om hvordan man kan få det bedre (kognitiv selvhjelpsbok), oppsøke andre mennesker og sosialt samvær og gjøre lystbetonte ting for en selv.

[tjohei]

Men det er vel denne endeløse kverningen, som er så umulig å komme ut av som er en del av psykosen, og så fryktelig umulig å¨komme seg ut av :-)

Desverre. Helt umulig. Kjenner det så godt igjen, heldigvis for meg ser det ut til at det er over. Men det er så umulig og stoppe den kverningen.

Ha en fin kveld frosk. :-)

Nei, det er ikke umulig å stoppe kveringen. Man kan lære seg teknikker og avledningsmåter. Du kverner ikke like mye i alle situasjoner. Det er lettere å kverne når man har mulighet til det.