trakasseres og hakkes av mora mi..

[Gjest stiv nakke av stress..]

Det er så mye som jeg ikke forstår. Senest i dag kalte mammaen min meg (foran øynene til min tiltenktesvigerfar) for ondskapsfull gjerrigknark fordi jeg ikke låner henne verken min nye bil eller scooter. Noe jeg har sagt et klar "nei" til. Jeg har rett og slett ikke lyst eller råd til å låne bort dyrt utstyr som jeg har banklån på. Forklarer henne det, men hun flirer av meg og syns jeg er utrolig barnslig. Både jeg og samboen min syns dette er slitsomt, for det ender ikke med maset. Hun hakker meg for gammelt gjeld, for alt hun har hjulpet meg med, alt hun har gjort for meg og mener med det at jeg skal stå på pinne for ho. Jeg og samboen min har kanskje ikke gjort det. Men vi har vasket huset hennes, kjørt henne og søsknene min, lånt bilen, skrudd bilen og reparert pc`ene ++. Syns vi har prøvd det vi makter. Vi begyner å få nok når hun ikke setter pris på det og stiller opp for oss iblandt. Vi er småbarnsforeldre og under studiene, men hun viser tydelig likegyldig til det. Jeg holder på å knekke sammen og gråter mye når jeg er for meg selv. Hva kan jeg gjøre, er det noe som er ruskende galt, noe jeg ikke forstår meg på?

[Lillemus]

Kutte kontakten med henne ned til et absolutt minimum?

[Deilig er jorden]

Kutte kontakten med henne ned til et absolutt minimum?

Dette hørtes jammen kjent ut.

Jeg er en 'pensjonert attpåklatt' som har kjent samme 'faenskapen' på kroppen.

Forklar henne i klartekst at du vil ha en samtale alene med henne hvor du understreker på hvilken måte du og dere har forsøkt å stille opp for henne. Bruk eksempler og be om få snakke ferdig om hun forsøker å avbryte. Om hu ikke aksepterer deg og dere for det dere er verd og/el. for hvilke avgjørelser dere tar - så meld fra hvor lista står og konsekvensen av at dette ikke kan fortsette.

Det er jo på det rene at det er mangel på respekt hun viser her.

Det er kanskje sånn i ditt tilfelle også, at hun forsøker å hive på deg dårlig samvittighet for alt vi ikke kan bistå med det hun ønsker eller det å være enig med henne i ett og alt.

Lær deg og ignorer dritten med samvittighet så lenge du vet at det det angår er urimelig. La det gi deg god samvittighet.

Tar hun mye medisiner eller drikker mye i tillegg?

[Lillemus]

Dette hørtes jammen kjent ut.

Jeg er en 'pensjonert attpåklatt' som har kjent samme 'faenskapen' på kroppen.

Forklar henne i klartekst at du vil ha en samtale alene med henne hvor du understreker på hvilken måte du og dere har forsøkt å stille opp for henne. Bruk eksempler og be om få snakke ferdig om hun forsøker å avbryte. Om hu ikke aksepterer deg og dere for det dere er verd og/el. for hvilke avgjørelser dere tar - så meld fra hvor lista står og konsekvensen av at dette ikke kan fortsette.

Det er jo på det rene at det er mangel på respekt hun viser her.

Det er kanskje sånn i ditt tilfelle også, at hun forsøker å hive på deg dårlig samvittighet for alt vi ikke kan bistå med det hun ønsker eller det å være enig med henne i ett og alt.

Lær deg og ignorer dritten med samvittighet så lenge du vet at det det angår er urimelig. La det gi deg god samvittighet.

Tar hun mye medisiner eller drikker mye i tillegg?

Svar direkte fra trådstarter så får hun opp svaret ditt på sin "svar til meg"-liste. For meg er det ikke relevant. )

[frosken]

Hvorfor har det så sterk innvirkning på deg hva hun mener og sier?

Må det ha så sterk innvirkning?

Du sier jo selv; dere har gjort det dere orker, ønsker ikke å ta sjanser i forhold til dyre gjenstander som er lånefinansiert, har både småbarn og studier å forholde dere til.

[Gjest leit med slik oppførsel]

Hvorfor har det så sterk innvirkning på deg hva hun mener og sier?

Må det ha så sterk innvirkning?

Du sier jo selv; dere har gjort det dere orker, ønsker ikke å ta sjanser i forhold til dyre gjenstander som er lånefinansiert, har både småbarn og studier å forholde dere til.

Det er vel fordi det er mor til vedkommende som oppfører seg som et helvete. Det er ganske uanstendig, er det ikke? Mødre skal være omsorgsfulle, ikke slik som dette. Når en mor har en framtreden som dette, gir det store ringvirkninger, og det blir lite hyggelig.

Som regel har du gode svar, men ikke alltid.

[frosken]

Det er vel fordi det er mor til vedkommende som oppfører seg som et helvete. Det er ganske uanstendig, er det ikke? Mødre skal være omsorgsfulle, ikke slik som dette. Når en mor har en framtreden som dette, gir det store ringvirkninger, og det blir lite hyggelig.

Som regel har du gode svar, men ikke alltid.

Poenget mitt var at det går an å gi mødre mindre psykologisk makt i sitt liv. Mor er kanskje den personen det er vanskeligst å frigjøre seg fra, men det kan hjelpe å prøve å se mors atferd utenifra/objektivt.

[Gjest stiv nakke av stress...]

Hvorfor har det så sterk innvirkning på deg hva hun mener og sier?

Må det ha så sterk innvirkning?

Du sier jo selv; dere har gjort det dere orker, ønsker ikke å ta sjanser i forhold til dyre gjenstander som er lånefinansiert, har både småbarn og studier å forholde dere til.

virker vel ekstra sterkt på meg siden vi for det første har en baby å glede oss over, og ønsker at besteforeldre føler det samme. For det andre så bor mora mi 300 m. ifra oss og klarer tydligvis å påvirke pappa, for de har vært på besøk oss sist i påska. For det tredje så er svigersan mine noe helt annet enn mine foreldre og det gjør meg misunnelig og veldig flau! og for det fjerde så føler jeg at jeg ikke har foreldre å få støtte hos om det skulle være noe.. Jeg blir jo evig skyldig dem om jeg eller mine trenger noe hos dem og får ikke ro og fred. Jeg vet ikke, vel best å kutte mora mi ut.

[Gjest Valnøtt]

Fortell henne hvordan du vil ha det. Hvis hun ikke godtar det og insisterer på å fortsette å gnage bena av deg, så ber du henne ryke og reise inntil hun har kommet på vesentlig bedre tanker.

Og du fikser ingen verdens ting for henne heretter. Ikke låner du henne noe heller - hun får virkelig sørge for seg selv. At hun har tatt vare på deg (?) da du var liten betyr ikke at du skylder henne noe som helst - de eneste du skylder noe er dine egne unger og din egen familie.

De kreftene hun stjeler fra deg er krefter du skulle hatt til ungene dine, mannen din og deg selv. Du har nemlig lov til å ha igjen energi til å smile når dagen er over du også!

Stor klem fra ei som ikke har snakket med sin mor på to år - og stortrives med akkurat det. (Hender hun setter igang stress per brev, sms og sånt, men det er "bare" i perioder).

[Gjest Valnøtt]

Dette hørtes jammen kjent ut.

Jeg er en 'pensjonert attpåklatt' som har kjent samme 'faenskapen' på kroppen.

Forklar henne i klartekst at du vil ha en samtale alene med henne hvor du understreker på hvilken måte du og dere har forsøkt å stille opp for henne. Bruk eksempler og be om få snakke ferdig om hun forsøker å avbryte. Om hu ikke aksepterer deg og dere for det dere er verd og/el. for hvilke avgjørelser dere tar - så meld fra hvor lista står og konsekvensen av at dette ikke kan fortsette.

Det er jo på det rene at det er mangel på respekt hun viser her.

Det er kanskje sånn i ditt tilfelle også, at hun forsøker å hive på deg dårlig samvittighet for alt vi ikke kan bistå med det hun ønsker eller det å være enig med henne i ett og alt.

Lær deg og ignorer dritten med samvittighet så lenge du vet at det det angår er urimelig. La det gi deg god samvittighet.

Tar hun mye medisiner eller drikker mye i tillegg?

Jøss... Høres ut som vi er søsken? :-)

[Gjest stiv nakke av stress..]

Fortell henne hvordan du vil ha det. Hvis hun ikke godtar det og insisterer på å fortsette å gnage bena av deg, så ber du henne ryke og reise inntil hun har kommet på vesentlig bedre tanker.

Og du fikser ingen verdens ting for henne heretter. Ikke låner du henne noe heller - hun får virkelig sørge for seg selv. At hun har tatt vare på deg (?) da du var liten betyr ikke at du skylder henne noe som helst - de eneste du skylder noe er dine egne unger og din egen familie.

De kreftene hun stjeler fra deg er krefter du skulle hatt til ungene dine, mannen din og deg selv. Du har nemlig lov til å ha igjen energi til å smile når dagen er over du også!

Stor klem fra ei som ikke har snakket med sin mor på to år - og stortrives med akkurat det. (Hender hun setter igang stress per brev, sms og sånt, men det er "bare" i perioder).

Ja hun har tatt vare på meg da jeg var liten. Hun har hjulpet meg da faren til mitt første barn stakk av, med å låne meg kjellerboligen for noen måneder og barnepass når jeg tok vikar jobb. Ja så har hun kjøpt meg seng til 500 kr., iblandt noe klær, gitt sin gamle sykkel, kjøkkenbord og lånt bussen slik at vi fikk flyttet oss. Nu i ettertid har hun tatt makten over meg og spør etter tingene hun har gitt meg. Hun mener at jeg ikke trenger henne mere og skal begyne å betale tilbake på et eller annen vis. Hun har bare krevd og krevd helt siden jeg begynte sammen med samboeren min. Han opplever at han nesten ikke kan trikke kaffe hos henne før han må gjøre masse til gjengjeld. Syns det er jævlig at min samboer ikke får oppleve noe positivt av svigersan sine. Han er både sjokert og målløs av oppførselen til foreldrene mine!

[Gjest Valnøtt]

Ja hun har tatt vare på meg da jeg var liten. Hun har hjulpet meg da faren til mitt første barn stakk av, med å låne meg kjellerboligen for noen måneder og barnepass når jeg tok vikar jobb. Ja så har hun kjøpt meg seng til 500 kr., iblandt noe klær, gitt sin gamle sykkel, kjøkkenbord og lånt bussen slik at vi fikk flyttet oss. Nu i ettertid har hun tatt makten over meg og spør etter tingene hun har gitt meg. Hun mener at jeg ikke trenger henne mere og skal begyne å betale tilbake på et eller annen vis. Hun har bare krevd og krevd helt siden jeg begynte sammen med samboeren min. Han opplever at han nesten ikke kan trikke kaffe hos henne før han må gjøre masse til gjengjeld. Syns det er jævlig at min samboer ikke får oppleve noe positivt av svigersan sine. Han er både sjokert og målløs av oppførselen til foreldrene mine!

hehe - kanskje vi er søsken?

Min mor skrev i sitt siste brev til meg at siden jeg hadde råd til å holde meg med advokat hadde jeg også råd til å betale henne oppreisning. (Hun skal ha erstatning fordi hun ble stresset av at jeg skilte meg fra min voldelige eksmann - det tar seg ikke ut å skille seg sånn...)

Advokaten hadde jeg skaffet meg for å få fred fra henne...

Si rett ut til henne at du ikke skylder henne noen verdens ting. Ansvarsforhold mellom foreldre og barn er entydig rettet nedover og dersom hun ikke legger om stilen 180 grader så har hun sett deg og dine for siste gang.

Så tar du heller og bruker energien din på en flott samboer og egne barn - det er de du skylder noe her i livet :-)

At hun hjalp deg når du virkelig trengte det betyr ikke at du står i gjeld til henne etterpå - det ligger i jobben hennes som mor det.

Så tar du deg en alvorlig prat med mannen din om dere ikke burde flytte lenger unna for å kunne ivareta familien deres - og så sier du til hans mor at du er glad det finnes mammaer som du kan ta eksempel av. Det er ikke noe å være flau over at mora di er sprø - mange mødre er det. Det viktigste er å ikke være med-sprø men heller vise at du er laget av et annet materiale enn mora di :-)

[Gjest stiv nakke av stress..]

Fortell henne hvordan du vil ha det. Hvis hun ikke godtar det og insisterer på å fortsette å gnage bena av deg, så ber du henne ryke og reise inntil hun har kommet på vesentlig bedre tanker.

Og du fikser ingen verdens ting for henne heretter. Ikke låner du henne noe heller - hun får virkelig sørge for seg selv. At hun har tatt vare på deg (?) da du var liten betyr ikke at du skylder henne noe som helst - de eneste du skylder noe er dine egne unger og din egen familie.

De kreftene hun stjeler fra deg er krefter du skulle hatt til ungene dine, mannen din og deg selv. Du har nemlig lov til å ha igjen energi til å smile når dagen er over du også!

Stor klem fra ei som ikke har snakket med sin mor på to år - og stortrives med akkurat det. (Hender hun setter igang stress per brev, sms og sånt, men det er "bare" i perioder).

Energi og humøret mitt er ødelagt veldig, især etter at jeg har vært hos foreldrene mine. Jeg føler at det er best å tie og ikke omgås henne særlig. For hvis jeg sier noe så får jeg høre at jeg er den mest rappkjeftete og mest ekle datra hun har. Uansett takk for råd og støtte!

[Gjest Valnøtt]

Energi og humøret mitt er ødelagt veldig, især etter at jeg har vært hos foreldrene mine. Jeg føler at det er best å tie og ikke omgås henne særlig. For hvis jeg sier noe så får jeg høre at jeg er den mest rappkjeftete og mest ekle datra hun har. Uansett takk for råd og støtte!

Sånt skal du ikke ta imot.

Og ikke er det bra for deg å bøye nakken heller - du vil vel ikke lære ungene dine å ta imot sånn crap?

Reis deg opp jente og ta kontroll selv over livet :-)

[Solsikkefrø]

Jeg har en slik mamma selv. Jeg forstår deg veldig godt!! Jeg holder på å samle opp energi nå, for om 1 uke må jeg flytte inn til henne fordi jeg ikke har funnet meg leilighet i hjembyen ennå. Jeg venter nemlig på svar fra studentboligene om 3-4 uker, og da er det ingen som vil ta meg inn bare for de få ukene. Jeg sa til min mor at jeg ville flytte inn til pappa den lille perioden (for jeg og hun kommer IKKE noe godt overens) men da ble hun sur, fornærmet og lei seg. Huset hennes stinker røyk etter 40 års røyking inne, og selv om hun røyker ute, stinker likevel møblene gammel røyk. Jeg er blitt et helt nytt menneske av å bo i en annen by som enn et helt år nå, så hvis hun absolutt skal syte meg inn i huset hennes, så bør hun slutte å overkjøre meg slik hun har holdt på siden jeg var liten jente. Jeg kommer til å si NEI og flytte ut på dagen hvis hun prøver seg på å oppføre seg dårlig mot meg og 2-åringen min.

Lær deg å si NEI, og slutt å ta ting innpå deg. Hun har vært din mamma i alle år og det er en selvfølge at hun skal forsørge deg og gi deg goder. Du er hennes barn. Men det betyr ikke at du skal gjøre likeens mot henne på samme måte!

Jeg har begynt å kutte kontakt med alle negative mennesker rundt meg og blitt mye lysere til sinns etter det. Negative mennesker gir meg ingenting, de stjeler bare energien som jeg ønsker å bruke på mennesker med positiv energi.

[Gjest stiv nakke av stress...]

hehe - kanskje vi er søsken?

Min mor skrev i sitt siste brev til meg at siden jeg hadde råd til å holde meg med advokat hadde jeg også råd til å betale henne oppreisning. (Hun skal ha erstatning fordi hun ble stresset av at jeg skilte meg fra min voldelige eksmann - det tar seg ikke ut å skille seg sånn...)

Advokaten hadde jeg skaffet meg for å få fred fra henne...

Si rett ut til henne at du ikke skylder henne noen verdens ting. Ansvarsforhold mellom foreldre og barn er entydig rettet nedover og dersom hun ikke legger om stilen 180 grader så har hun sett deg og dine for siste gang.

Så tar du heller og bruker energien din på en flott samboer og egne barn - det er de du skylder noe her i livet :-)

At hun hjalp deg når du virkelig trengte det betyr ikke at du står i gjeld til henne etterpå - det ligger i jobben hennes som mor det.

Så tar du deg en alvorlig prat med mannen din om dere ikke burde flytte lenger unna for å kunne ivareta familien deres - og så sier du til hans mor at du er glad det finnes mammaer som du kan ta eksempel av. Det er ikke noe å være flau over at mora di er sprø - mange mødre er det. Det viktigste er å ikke være med-sprø men heller vise at du er laget av et annet materiale enn mora di :-)

Hvis ikke søstre så er vi ihvertfall er vi av samme æt:) ! Godt å høre at det ikke er bare jeg som har det slik, selv om jeg ikke unner noen andre en slik mor. Jeg var litt imot å flytte til hjembygda mi og har begynt å mistrives veldig i det siste. Samboeren min har fått gode venner i bygda og ser det for jævlig å flytte vekk. Jeg skal se om ikke vi finner oss leilighet litt lengere unna mora mi, ellers får jeg bare unngå henne og ikke tenke på henne..

[Gjest stiv nakke av stress...]

Jeg har en slik mamma selv. Jeg forstår deg veldig godt!! Jeg holder på å samle opp energi nå, for om 1 uke må jeg flytte inn til henne fordi jeg ikke har funnet meg leilighet i hjembyen ennå. Jeg venter nemlig på svar fra studentboligene om 3-4 uker, og da er det ingen som vil ta meg inn bare for de få ukene. Jeg sa til min mor at jeg ville flytte inn til pappa den lille perioden (for jeg og hun kommer IKKE noe godt overens) men da ble hun sur, fornærmet og lei seg. Huset hennes stinker røyk etter 40 års røyking inne, og selv om hun røyker ute, stinker likevel møblene gammel røyk. Jeg er blitt et helt nytt menneske av å bo i en annen by som enn et helt år nå, så hvis hun absolutt skal syte meg inn i huset hennes, så bør hun slutte å overkjøre meg slik hun har holdt på siden jeg var liten jente. Jeg kommer til å si NEI og flytte ut på dagen hvis hun prøver seg på å oppføre seg dårlig mot meg og 2-åringen min.

Lær deg å si NEI, og slutt å ta ting innpå deg. Hun har vært din mamma i alle år og det er en selvfølge at hun skal forsørge deg og gi deg goder. Du er hennes barn. Men det betyr ikke at du skal gjøre likeens mot henne på samme måte!

Jeg har begynt å kutte kontakt med alle negative mennesker rundt meg og blitt mye lysere til sinns etter det. Negative mennesker gir meg ingenting, de stjeler bare energien som jeg ønsker å bruke på mennesker med positiv energi.

Takk! har hadd sånn vanskelig for å si NEI fordi jeg syns også synd i henne. Men i det siste har jeg gjort det og da har det klikket for henne. Hun sammenligner meg med en ond søster av henne og viser 0 respekt og forståelse til mine meninger, planer og mitt liv. Men jeg skal fortsette med å si NEI og ikke la henne regjere over meg og mine. Mora di høres foresten ut som min med all røyk-lokta si:

[sella1365380294]

Svar direkte fra trådstarter så får hun opp svaret ditt på sin "svar til meg"-liste. For meg er det ikke relevant. )

Du er inne på det selv og jeg mener bestemt at det eneste du kan gjøre er å ha minst muig kontakt med henne.Og benytt deg for all del ikke av hennes "tjenester", da vil hun sannsynligvis bruke det mot deg på et senere tidspunkt. Aller best ville det vel vært å flytte til et annet sted og ihvertfall mer enn 300 meter unna. Jeg snakker av erfaring, nemlig. Interesant å vite om du har en eller flere brødre og om hun oppfører seg likedan til de ?

Selv har jeg opp i gjennom tidene gitt alt for mye av meg selv til min mor og nå får jeg igjen så det monner. Hun tåler ikke at jeg omgås andre (alle mine venninner er horer, omgås jeg mannfolk er jeg selv en hore, "alle andre" misbruker trygdesystemet, osv osv) sier jeg henne i mot bruker hun ting mot meg. Hun fraskriver seg alt ansvar, skal kun ha fordeler .

Antagelig lider hun av en deperesjon, men den er det umulig å gjøre noe med for det er jo alle andre som er vanskelige.

Jeg vet også at det er vanskelig å kutte kontakten med sin egen mor, det er også en far med i bilde som bare er snill (og underdanig) Men hun er ikke sånn til til bror. Hans ord er sannheten i et hvert tilfelle, og det tror jeg er ganske typisk.

Men eneste alternativet er å ha minst mulig med henne å gjøre uten nødvendigvis å måtte kutte kontakten helt.

[Lillemus]

Du er inne på det selv og jeg mener bestemt at det eneste du kan gjøre er å ha minst muig kontakt med henne.Og benytt deg for all del ikke av hennes "tjenester", da vil hun sannsynligvis bruke det mot deg på et senere tidspunkt. Aller best ville det vel vært å flytte til et annet sted og ihvertfall mer enn 300 meter unna. Jeg snakker av erfaring, nemlig. Interesant å vite om du har en eller flere brødre og om hun oppfører seg likedan til de ?

Selv har jeg opp i gjennom tidene gitt alt for mye av meg selv til min mor og nå får jeg igjen så det monner. Hun tåler ikke at jeg omgås andre (alle mine venninner er horer, omgås jeg mannfolk er jeg selv en hore, "alle andre" misbruker trygdesystemet, osv osv) sier jeg henne i mot bruker hun ting mot meg. Hun fraskriver seg alt ansvar, skal kun ha fordeler .

Antagelig lider hun av en deperesjon, men den er det umulig å gjøre noe med for det er jo alle andre som er vanskelige.

Jeg vet også at det er vanskelig å kutte kontakten med sin egen mor, det er også en far med i bilde som bare er snill (og underdanig) Men hun er ikke sånn til til bror. Hans ord er sannheten i et hvert tilfelle, og det tror jeg er ganske typisk.

Men eneste alternativet er å ha minst mulig med henne å gjøre uten nødvendigvis å måtte kutte kontakten helt.

Jeg sier det samme til deg som jeg sa til Deilig er jorden - svar direkte fra trådstarters innlegg så får hun det opp på sin "svar til meg"-liste, for meg er det heldigvis lite relevant.

[Deilig er jorden]

Jøss... Høres ut som vi er søsken? :-)

Såpass ja:o)

Da har vi nok taklet mange felles utfordringer, hehe - huff