mora mi

[Gjest stiv nakke av stress...]

Jeg har skyldsfølelse overfor henne, men forstår ikke hvorfor. Hjelp jeg blir snart gal!

[Gjest this is a signature]

Dette var et veldig kort innlegg, og veldig vanskelig å resondere på..

Burde du ha dprlig samvittighet? Hvorfor tror du selv at du har det?

Har dere et dårlig forhold?

[frosken]

Dette var et veldig kort innlegg, og veldig vanskelig å resondere på..

Burde du ha dprlig samvittighet? Hvorfor tror du selv at du har det?

Har dere et dårlig forhold?

Se på innlegget et hakk lenger ned på trådlisten. Den dårlige samvittigheten henger sikkert sammen med det hun skrev om i det forrige innlegget.

[PieLill]

Om du ser tilbake i tid har vel moren din spilt ping-pong med samvittigheten din nesten så lenge du kan huske?

Er du så trent i å ha dårlig samvittighet at du ikke trenger noen andre til å gi deg dårlig samvittighet lengre? Det går helt av seg selv?

Kan det være en start å bestemme seg for at din samvittighet overfor moren din er oversensitiv og fullstendig upålitelig? Du kan ikke lengre handle ut fra de skyldfølelsene. Søk gjerne støtte fra din samboer og stødige mennesker som står deg nær for å kunne skjelne på vanefølelser og fakta. Bit for bit vil du kunne bygge opp din dømmekraft, selvtillit og dine grenser.

Jeg tror ikke du klarer dette om du ikke skaffer deg solid avstand til din mor, også målt i kilometer. Gjør besøkene korte og sjeldne. Vær aldri alene med henne.

Skaff deg en god alliert i din samboer og la ham hjelpe deg. Sannsynligvis har han en sunn dømmekraft og teft i forhold til dette. Han har jo ikke vokst opp i smørja. Bli samkjørt og ha en felles strategi på hvordan ting skal takles. Bli enig om noen tegn som kan bety ting som "Redd meg!" eller "Få meg hjem nå!" etc.

(Din samboer er nok mer enn møkk lei av å være indirekte slave av denne situsjonen pga måten din mor manipulerer deg på. Han vil nok være veldig glad for å få til en endring, ha tanker om hva som bør gjøres og være mer enn villig til å gjøre det.)

Om du i framtiden skal ha mulighet til å ha et noen lunde fornuftig forhold til moren din, er du nødt til å gjøre deg hard og skaffe deg nok distanse. Nå er det vel nesten så hun bor i tankene og følelsene dine?

Folk som oppfører seg som henne går det iblant an å snakke til rette. Er de veldig innesnødd blir det bare verre av konfrontasjon. Da nytter det bare å være veldig bevisst på hvordan man forholder seg til det.

mvh

[Gjest Valnøtt]

Om du ser tilbake i tid har vel moren din spilt ping-pong med samvittigheten din nesten så lenge du kan huske?

Er du så trent i å ha dårlig samvittighet at du ikke trenger noen andre til å gi deg dårlig samvittighet lengre? Det går helt av seg selv?

Kan det være en start å bestemme seg for at din samvittighet overfor moren din er oversensitiv og fullstendig upålitelig? Du kan ikke lengre handle ut fra de skyldfølelsene. Søk gjerne støtte fra din samboer og stødige mennesker som står deg nær for å kunne skjelne på vanefølelser og fakta. Bit for bit vil du kunne bygge opp din dømmekraft, selvtillit og dine grenser.

Jeg tror ikke du klarer dette om du ikke skaffer deg solid avstand til din mor, også målt i kilometer. Gjør besøkene korte og sjeldne. Vær aldri alene med henne.

Skaff deg en god alliert i din samboer og la ham hjelpe deg. Sannsynligvis har han en sunn dømmekraft og teft i forhold til dette. Han har jo ikke vokst opp i smørja. Bli samkjørt og ha en felles strategi på hvordan ting skal takles. Bli enig om noen tegn som kan bety ting som "Redd meg!" eller "Få meg hjem nå!" etc.

(Din samboer er nok mer enn møkk lei av å være indirekte slave av denne situsjonen pga måten din mor manipulerer deg på. Han vil nok være veldig glad for å få til en endring, ha tanker om hva som bør gjøres og være mer enn villig til å gjøre det.)

Om du i framtiden skal ha mulighet til å ha et noen lunde fornuftig forhold til moren din, er du nødt til å gjøre deg hard og skaffe deg nok distanse. Nå er det vel nesten så hun bor i tankene og følelsene dine?

Folk som oppfører seg som henne går det iblant an å snakke til rette. Er de veldig innesnødd blir det bare verre av konfrontasjon. Da nytter det bare å være veldig bevisst på hvordan man forholder seg til det.

mvh

Du har da veldig mange utrolig bra svar om dagen syns jeg :-)

[Gjest stiv nakke av stress..]

Om du ser tilbake i tid har vel moren din spilt ping-pong med samvittigheten din nesten så lenge du kan huske?

Er du så trent i å ha dårlig samvittighet at du ikke trenger noen andre til å gi deg dårlig samvittighet lengre? Det går helt av seg selv?

Kan det være en start å bestemme seg for at din samvittighet overfor moren din er oversensitiv og fullstendig upålitelig? Du kan ikke lengre handle ut fra de skyldfølelsene. Søk gjerne støtte fra din samboer og stødige mennesker som står deg nær for å kunne skjelne på vanefølelser og fakta. Bit for bit vil du kunne bygge opp din dømmekraft, selvtillit og dine grenser.

Jeg tror ikke du klarer dette om du ikke skaffer deg solid avstand til din mor, også målt i kilometer. Gjør besøkene korte og sjeldne. Vær aldri alene med henne.

Skaff deg en god alliert i din samboer og la ham hjelpe deg. Sannsynligvis har han en sunn dømmekraft og teft i forhold til dette. Han har jo ikke vokst opp i smørja. Bli samkjørt og ha en felles strategi på hvordan ting skal takles. Bli enig om noen tegn som kan bety ting som "Redd meg!" eller "Få meg hjem nå!" etc.

(Din samboer er nok mer enn møkk lei av å være indirekte slave av denne situsjonen pga måten din mor manipulerer deg på. Han vil nok være veldig glad for å få til en endring, ha tanker om hva som bør gjøres og være mer enn villig til å gjøre det.)

Om du i framtiden skal ha mulighet til å ha et noen lunde fornuftig forhold til moren din, er du nødt til å gjøre deg hard og skaffe deg nok distanse. Nå er det vel nesten så hun bor i tankene og følelsene dine?

Folk som oppfører seg som henne går det iblant an å snakke til rette. Er de veldig innesnødd blir det bare verre av konfrontasjon. Da nytter det bare å være veldig bevisst på hvordan man forholder seg til det.

mvh

Har tenkt tilbake i tid. Mange gang har jeg fåt høre hvor ekkel jeg er mot morn min, både fra henne og pappa. Når jeg tenker etter så lurer jeg på hvorfor jeg har vært ekkel og hva som har gjort at jeg har vist sinne til henne..? Jeg har følt meg noen gang virkelig ondskapsfull og kald når det gjelder henne. Har ikke bodd alltid så nært henne som nu og de gangene jeg har bodd lenger unna har det gådd bedre og jeg har vært som et annet menneske. Du har nok rett i at jeg burde komme meg lenger vekk og minske kontakten med hu. Takk for støtten!

[PieLill]

Har tenkt tilbake i tid. Mange gang har jeg fåt høre hvor ekkel jeg er mot morn min, både fra henne og pappa. Når jeg tenker etter så lurer jeg på hvorfor jeg har vært ekkel og hva som har gjort at jeg har vist sinne til henne..? Jeg har følt meg noen gang virkelig ondskapsfull og kald når det gjelder henne. Har ikke bodd alltid så nært henne som nu og de gangene jeg har bodd lenger unna har det gådd bedre og jeg har vært som et annet menneske. Du har nok rett i at jeg burde komme meg lenger vekk og minske kontakten med hu. Takk for støtten!

Hvem har du drept? Hvem har du ranet? Har du tømt klorin over hele garderoben til moren din? Har du spyttet på henne offentlig? Har du rundstjålet henne. Har du ramponert hjemmet til dine foreldre? Har du lagt nakenbilder av dem ut på internett?

Ikke det?

;-)

Det er det som er så håpløst med umulige krav og ulne anklager. De er klin umulig å forholde seg til. Så ender man ofte opp med en klump skyldfølelse, en klump med raseri og en annen med avmakt. Og det skal man klare å sjonglere.

Det verste du har gjort mot din mor er sannsynligvis å forsøke å overleve...

Hvordan skulle du klart å imøtekomme alle hennes praktiske og emosjonelle krav uten å utslette deg selv og gå fullstendig i frø? Kanskje du var tvunget til å bli ond i hennes øyne for å ikke gå i spinn?

Det tar tid å få finne ut av inngrodde løgner.

mvh

[Gjest stiv nakke av stress..]

Hvem har du drept? Hvem har du ranet? Har du tømt klorin over hele garderoben til moren din? Har du spyttet på henne offentlig? Har du rundstjålet henne. Har du ramponert hjemmet til dine foreldre? Har du lagt nakenbilder av dem ut på internett?

Ikke det?

;-)

Det er det som er så håpløst med umulige krav og ulne anklager. De er klin umulig å forholde seg til. Så ender man ofte opp med en klump skyldfølelse, en klump med raseri og en annen med avmakt. Og det skal man klare å sjonglere.

Det verste du har gjort mot din mor er sannsynligvis å forsøke å overleve...

Hvordan skulle du klart å imøtekomme alle hennes praktiske og emosjonelle krav uten å utslette deg selv og gå fullstendig i frø? Kanskje du var tvunget til å bli ond i hennes øyne for å ikke gå i spinn?

Det tar tid å få finne ut av inngrodde løgner.

mvh

Hei!

ja det høres vel ut som om jeg har gjort allverden mot mora mi. Og når det kjem til stykke så ber hun meg om unnskyldning og prøver å godgjøre seg. Nu har hun laget noe til minstemannen som hun vil at han skal ha på seg i mårn 17. mai:)