Beklager.

[Gjest Jente31]

Jeg har ikke hatt det bra om dagen. Det har vært mye til meg nå, uten at jeg vil gå mer innpå det.

Jeg beklager min oppførsel, følte jeg blamerte meg skikkelig her om dagen og som frosken så fint sa det; det nytter ikke å løpe fra seg selv (eller noe sånt).

Men jeg er svært takknmlig for den støtte dere viste meg. Jeg er virkelig rørt over den (og det kommer fra hjertet). Jeg føler jeg ikke fortjener den.

"Problemet" mitt er at jeg ikke helt takler å være avhengig av hjelp. Jeg liker ikke å være avhengig av noen, jeg vil klare meg sjøl. Jeg har litt problemer med å innse at jeg vil være avhengig av noen/hjelp inntil jeg mestrer livet på egenhånd.

Jeg beklager min oppførsel ift nhd også. Og om han i fremtiden vil svare meg på et innlegg jeg måtte skrive, så er det selvsagt opp til han. Det gjelder dere andre like mye.

Jeg vil så gjjerne bare videre, jeg forsøker hardt å ta ansvar for livet mitt og også min oppførsel. Men noen ganger mislykkes jeg bare.

Jeg liker ikke å legge skylden på noen. Dessuten er jeg ikke opptatt av skyld. Men jeg må innrømme at jeg har lyst til å si at jeg skulle ønske jeg kunne blitt frigjort noe av dette ansvaret. Det ville vært en lettelse å kunne legge litt ansvar over på dem som har bidratt til at jeg sliter: Min far for alt han lot mine søsken og meg være vitne til og gå gjennom. For ikke å snakke om min x, som ikke gjorde livet for meg bedre.

Ville det vært greit å legge litt av denne skylda over på dem som "skadet" meg?

Jeg er veldig sårbar for tiden. Jeg må nok desverre innrømme det. Jeg liker ikke å være det heller. Jeg liker ikke å føle meg "svak", jeg var jo ikke det for bare to år siden.. hvorfor skal jeg plutselig bli så svak og avhengig av hjelp - jeg som alltid taklet alt så bra før jeg møtte denne veggen for snart to år siden? Det var jo ingen som kunne se på meg at jeg slet en gang.. Hadde dere nevnt psykolog til meg for bare tja to år siden villeg jeg avvist det.Jeg har aldri vært avhengig av hjelp før.. ikke på denne måten..

Men jeg er veldig glad for at den finnes..

[bibben]

Du skriver:

''Jeg liker ikke å legge skylden på noen. Dessuten er jeg ikke opptatt av skyld. Men jeg må innrømme at jeg har lyst til å si at jeg skulle ønske jeg kunne blitt frigjort noe av dette ansvaret. Det ville vært en lettelse å kunne legge litt ansvar over på dem som har bidratt til at jeg sliter: Min far for alt han lot mine søsken og meg være vitne til og gå gjennom. For ikke å snakke om min x, som ikke gjorde livet for meg bedre.

Ville det vært greit å legge litt av denne skylda over på dem som "skadet" meg?''

Hvis du ikke er opptatt av skyld, så klarer du kanskje lettere å frigjøre deg fra disse vanskelige spørsmålene.

[Gjest Jente31]

Du skriver:

''Jeg liker ikke å legge skylden på noen. Dessuten er jeg ikke opptatt av skyld. Men jeg må innrømme at jeg har lyst til å si at jeg skulle ønske jeg kunne blitt frigjort noe av dette ansvaret. Det ville vært en lettelse å kunne legge litt ansvar over på dem som har bidratt til at jeg sliter: Min far for alt han lot mine søsken og meg være vitne til og gå gjennom. For ikke å snakke om min x, som ikke gjorde livet for meg bedre.

Ville det vært greit å legge litt av denne skylda over på dem som "skadet" meg?''

Hvis du ikke er opptatt av skyld, så klarer du kanskje lettere å frigjøre deg fra disse vanskelige spørsmålene.

Jeg forstår ikke helt hva du mener..

Jeg er vanligvis ikke opptatt av skyld, men når jeg sliter som mest, skulle jeg ønske det var ok å bare legge litt av denne skylda over på noe eller noen slik at alt ble litt lettere, og mitt ansvar for at jeg er og oppfører meg sånn, mindre.

[skal]

Jeg forstår ikke helt hva du mener..

Jeg er vanligvis ikke opptatt av skyld, men når jeg sliter som mest, skulle jeg ønske det var ok å bare legge litt av denne skylda over på noe eller noen slik at alt ble litt lettere, og mitt ansvar for at jeg er og oppfører meg sånn, mindre.

Jeg tenker at ja - det ER ok å legge over skyld på de som hadde ansvaret den gangen.

Og nei - det er IKKE ok å legge ansvaret på dem for hva du gjør i dag.

Derimot er det helt greit å gjøre feil og dumme ting. Mange mange mange mange ganger.

Går det utover noen andre enn en selv er det viktig å ta ansvar og rydde opp. Og å tilgi seg selv. Går det utover en selv er det viktig å tilgi seg selv.

[Gjest alhoahh]

Jeg forstår ikke helt hva du mener..

Jeg er vanligvis ikke opptatt av skyld, men når jeg sliter som mest, skulle jeg ønske det var ok å bare legge litt av denne skylda over på noe eller noen slik at alt ble litt lettere, og mitt ansvar for at jeg er og oppfører meg sånn, mindre.

For meg virker du deprimert. Ellers synes jeg du er veldig flink til å ta på deg skyld ja, og å angre på det du gjør/skriver her inne.

Hvis jeg var deg ville jeg øve veldig mye på å legge ting som skjer i dagliglivet bak meg og ikke tenke så mye på det. Du får jo aldri gjort noe med det likevel, annet enn å be om unnskyldning i det uendelige.

Verken du eller jeg er feilfrie, og det er ingen andre heller. Slutt å gruble så mye over evt. dumheter/feil og bruk energien din på framtiden. Vet det er vanskelig, det hører jo depresjonen til å gruble, gruble... Men dette er også en treningssak, å lære å gi litt mere f.. i hva andre måtte mene og tro. Veldig ofte er det du selv som lager problemer som i det hele tatt ikke er der.

Der du selv tror du har dummet deg kraftig ut, kan ofte andre ikke se hva i all verden du har gjort for noe galt. Tenk på den!

[Gjest Jente31]

Jeg tenker at ja - det ER ok å legge over skyld på de som hadde ansvaret den gangen.

Og nei - det er IKKE ok å legge ansvaret på dem for hva du gjør i dag.

Derimot er det helt greit å gjøre feil og dumme ting. Mange mange mange mange ganger.

Går det utover noen andre enn en selv er det viktig å ta ansvar og rydde opp. Og å tilgi seg selv. Går det utover en selv er det viktig å tilgi seg selv.

Hvordan tilgir man seg selv?

[Gjest Jente31]

For meg virker du deprimert. Ellers synes jeg du er veldig flink til å ta på deg skyld ja, og å angre på det du gjør/skriver her inne.

Hvis jeg var deg ville jeg øve veldig mye på å legge ting som skjer i dagliglivet bak meg og ikke tenke så mye på det. Du får jo aldri gjort noe med det likevel, annet enn å be om unnskyldning i det uendelige.

Verken du eller jeg er feilfrie, og det er ingen andre heller. Slutt å gruble så mye over evt. dumheter/feil og bruk energien din på framtiden. Vet det er vanskelig, det hører jo depresjonen til å gruble, gruble... Men dette er også en treningssak, å lære å gi litt mere f.. i hva andre måtte mene og tro. Veldig ofte er det du selv som lager problemer som i det hele tatt ikke er der.

Der du selv tror du har dummet deg kraftig ut, kan ofte andre ikke se hva i all verden du har gjort for noe galt. Tenk på den!

Skal tenke på den :-)

[skal]

Hvordan tilgir man seg selv?

Hvordan tilgir du andre?

[Gjest Jente31]

Hvordan tilgir du andre?

Et godt poeng.. Takk. :-)

[PieLill]

Selvsagt har din far og din ex. en hel del av skylden for mange av problemene du har.

Men du har ansvaret for hvordan du velger å leve livet ditt og gjøre det beste ut av ting.

;-)

Ganske klisje, men jeg kunne ikke dy meg.

Ha en fin uke!

mvh

[Gjest Jente31]

Selvsagt har din far og din ex. en hel del av skylden for mange av problemene du har.

Men du har ansvaret for hvordan du velger å leve livet ditt og gjøre det beste ut av ting.

;-)

Ganske klisje, men jeg kunne ikke dy meg.

Ha en fin uke!

mvh

Du har så rett, så rett!

(jeg trengte denne).

Skal vende kursen fremover igjen, men det var godt å få ut "gørra" :-)

[Gjest Valnøtt]

Kjære jente31.

Jeg har ikke lest alle innleggene dine, heller ikke de fra de siste dagene, bortsett fra noen få.

Jeg får en følelse av at du kanskje glemmer bort at dette ikke er helt RL noen ganger? Vi som sitter her inne gjør jo andre ting ved siden av også. Noen ganger er vi kanskje borte fra maskinen lenge, noen ganger har vi ikke lest alt før vi svarer i en tråd osv.

Jeg synes du skal være mindre hard mot deg selv - det ser ut som du angrer så veldig og har det så vondt etter en utblåsning her inne.

Og når man er svært sårbar selv så gjør det jo veldig vondt å tro at man kanskje har forårsaket smerte for andre også. Men husk at de fleste av oss her inne ikke er like sårbare som du er når du har det vondest. Ihvertfall ikke hele tiden. Vi tåler jo en støyt :-)

Men kanskje er det ikke bra for deg å gå så inn i DOL som jeg tror du gjør? Jeg er selv en rel. storbruker her inne, men jeg lar det ikke komme i veien for den verdenen jeg faktisk lever i, og det bør ikke du heller gjøre.

Neste gang du kjenner stresset løpe helt avgårde med deg og alle tankene begynner å kverne - ta lærdom av erfaringene du har fått hittil. Det hjelper ikke å spekulere i gamle greier på dol om og om igjen. Men det hjelper antagelig å gå ut og gå en rask tur. Eller løpe alt du orker til kroppen blir god og varm og anpusten. Da får du god hjelp av kroppens egen kjemi til å stoppe disse tankene som plager deg sånn.

Jeg har selv vokst opp med en mor jeg ikke ville unnet min verste fiende. Og jeg har en eks som er et kapittel for seg. Derfor tar jeg sjansen til å gi deg et råd: Prøv å legge fortiden bak deg. Det eneste man kan gjøre med fortiden er å lære av den. Og det eneste som er sikkert er at det du ikke dør av det vokser du på.

Har du vært utsatt for tilstrekkelig store drittsekker så er det ingen grunn til å fortsette å eksponere seg for dem. Finn heller ut hvorfor du lot deg behandle slik, og kjenn på tryggheten det gir å vite at du ikke kommer til å la det skje igjen.

Er faren din verdens største haug med mentalt søppel, så la ham være det uten deg. Du kan jo ikke forandre noen andre enn deg selv. Og du trenger ikke hans anger eller anerkjennelse av dine meninger for å tenke og mene det du mener.

Jeg pleier å starte dagene mine med å snarest mulig finne noe å glede meg over. En lang periode i livet mitt har jeg nemlig levd med en trussel fra en eks som er litt skummel, og jeg fant ut at det verste jeg noen gang kan gjøre mot ham er å ha det bra selv. Da blir jeg en bedre mamma også. Så hver morgen startet jeg med å finne noe å ta inn over meg at var noe å glede meg over - sånn at hvis dette ble den dagen han kom for å ta livet av meg, så skulle selv ikke det ha vært en dag uten ekte glede.

Nå begynner jeg å tro at jeg kommer til å overleve skilsmissen min, men vanen med å ta meg noen minutter hver morgen, og gjerne i løpet av dagen også til å ta inn over meg glede over noe har gjort meg til et menneske som har det bedre. Kanskje det kan være noe for deg også?

Trenger ikke være store greiene - lukten av tøy som har tørket i sola, varmen fra kinnet til sønnen min når han sovnet på fanget, hvor ivrig katten var da han fikk melk etter å ha vært ute hele natta, fargen på himmelen, følelsen av å leve i hele kroppen når det blåser skikkelig ute osv.

Og etterhvert kanskje roen til å sette deg ned med en bok du kan le av istedenfor å sitte superstressa på dol og vente på svar fra alle oss som strengt tatt ikke kan gi deg så mange svar av det slaget du leter etter.

Håper du kan få bedre dager snart, klem fra Valnøtt.

[Gjest Jente31]

Kjære jente31.

Jeg har ikke lest alle innleggene dine, heller ikke de fra de siste dagene, bortsett fra noen få.

Jeg får en følelse av at du kanskje glemmer bort at dette ikke er helt RL noen ganger? Vi som sitter her inne gjør jo andre ting ved siden av også. Noen ganger er vi kanskje borte fra maskinen lenge, noen ganger har vi ikke lest alt før vi svarer i en tråd osv.

Jeg synes du skal være mindre hard mot deg selv - det ser ut som du angrer så veldig og har det så vondt etter en utblåsning her inne.

Og når man er svært sårbar selv så gjør det jo veldig vondt å tro at man kanskje har forårsaket smerte for andre også. Men husk at de fleste av oss her inne ikke er like sårbare som du er når du har det vondest. Ihvertfall ikke hele tiden. Vi tåler jo en støyt :-)

Men kanskje er det ikke bra for deg å gå så inn i DOL som jeg tror du gjør? Jeg er selv en rel. storbruker her inne, men jeg lar det ikke komme i veien for den verdenen jeg faktisk lever i, og det bør ikke du heller gjøre.

Neste gang du kjenner stresset løpe helt avgårde med deg og alle tankene begynner å kverne - ta lærdom av erfaringene du har fått hittil. Det hjelper ikke å spekulere i gamle greier på dol om og om igjen. Men det hjelper antagelig å gå ut og gå en rask tur. Eller løpe alt du orker til kroppen blir god og varm og anpusten. Da får du god hjelp av kroppens egen kjemi til å stoppe disse tankene som plager deg sånn.

Jeg har selv vokst opp med en mor jeg ikke ville unnet min verste fiende. Og jeg har en eks som er et kapittel for seg. Derfor tar jeg sjansen til å gi deg et råd: Prøv å legge fortiden bak deg. Det eneste man kan gjøre med fortiden er å lære av den. Og det eneste som er sikkert er at det du ikke dør av det vokser du på.

Har du vært utsatt for tilstrekkelig store drittsekker så er det ingen grunn til å fortsette å eksponere seg for dem. Finn heller ut hvorfor du lot deg behandle slik, og kjenn på tryggheten det gir å vite at du ikke kommer til å la det skje igjen.

Er faren din verdens største haug med mentalt søppel, så la ham være det uten deg. Du kan jo ikke forandre noen andre enn deg selv. Og du trenger ikke hans anger eller anerkjennelse av dine meninger for å tenke og mene det du mener.

Jeg pleier å starte dagene mine med å snarest mulig finne noe å glede meg over. En lang periode i livet mitt har jeg nemlig levd med en trussel fra en eks som er litt skummel, og jeg fant ut at det verste jeg noen gang kan gjøre mot ham er å ha det bra selv. Da blir jeg en bedre mamma også. Så hver morgen startet jeg med å finne noe å ta inn over meg at var noe å glede meg over - sånn at hvis dette ble den dagen han kom for å ta livet av meg, så skulle selv ikke det ha vært en dag uten ekte glede.

Nå begynner jeg å tro at jeg kommer til å overleve skilsmissen min, men vanen med å ta meg noen minutter hver morgen, og gjerne i løpet av dagen også til å ta inn over meg glede over noe har gjort meg til et menneske som har det bedre. Kanskje det kan være noe for deg også?

Trenger ikke være store greiene - lukten av tøy som har tørket i sola, varmen fra kinnet til sønnen min når han sovnet på fanget, hvor ivrig katten var da han fikk melk etter å ha vært ute hele natta, fargen på himmelen, følelsen av å leve i hele kroppen når det blåser skikkelig ute osv.

Og etterhvert kanskje roen til å sette deg ned med en bok du kan le av istedenfor å sitte superstressa på dol og vente på svar fra alle oss som strengt tatt ikke kan gi deg så mange svar av det slaget du leter etter.

Håper du kan få bedre dager snart, klem fra Valnøtt.

Tusen takk for et fint svar.

Du setter ord på mye her som du har helt rett i.

Føler det har tatt helt av. Men nå har jeg tatt ansvar og venter tlf fra min behandler.. Jeg må gjøre noe.. tror det var riktig av meg..

Klem tilbake :-)

[Gjest D*lilith]

Prøv å fordele ansvaret der det hører hjemme du,da blir ting lettere for deg å bære : )

[Gjest Jente31]

Jeg fikk snakke med min behandler i dag, og det gjorde veldig godt.

Jeg er nok veldig hard mot meg selv...