Tom inni..

14. mai 2008

Jeg er en mann på 27 som føler meg helt tom innvendig. Har følt det slik noen år nå. Er student, men presterer ikke noe særlig. Har deltidsjobb, men den gir meg ikke noe lenger, annet enn penger da. Har flere gode venner og god kontakt med mine foreldre og søsken. Jeg ønsker alle andre det beste, men bryr meg ikke om meg selv. Utad er jeg en helt vanlig 27-åring, men inni er det "krig"

Jeg kriger inni meg hele tiden. En del vil avslutte livet med en gang, den andre vil reise avgårde og forlate alt, mens den siste vil bli her og fortsette utdannelsen og livet som det er. Nå er det ingen del som har vunnet, men det er heller ingen del som har tapt.

Tidligere om årene hadde jeg det meste klart. Jeg visste omtrent hva jeg ville med livet, men i den siste tiden føler jeg ikke at jeg vet helt hvor jeg skal gå. Har møtt veggen noen ganger mentalt, men har liksom lagt det til side for å ta et mer seriøst oppgjør med det senere.

Jeg spøker av og til med at jeg sikkert ikke kommer til å leve så mye lenger fordi jeg noen ganger spiser en kraftig burgermeny og at fettet sikkert kommer til å ta knekken på meg. Regner med vennene mine tolker det som en spøk, men det er ikke bare spøk. Har blitt mer depresiv og har tanker som at min død faktisk ikke trenger å bli så ille. At om jeg skulle dø ville vennene mine sørge noen dager, for så å glemme meg. Jeg er den personen som kan dra på ferie en uke, for så å komme tilbake uten at noen har lagt merke til at jeg har vært borte.

Under oppveksten ønsket jeg å være en gjennomsnittsperson, men slik ble det ikke. Enten var jeg et mobbeoffer eller så var jeg usynlig. Selv om dette skjedde for en del år siden, sitter minnene der ennå. De forsvinner ikke. De har grodd fast.

Konklusjonen er at jeg ikke vet lenger. Det er liksom ingen livsgnist. Jeg har det tøft, men tørr ikke si det til noen. Det er sikkert mange andre som har det værre, men jeg har det ille jeg også.

Jeg vet ikke........