Vanskelig å få jobb?

[Gjest Todd]

Er det vanskelig å få jobb når man har en psykisk lidelse, og ødelagt CV?

Tenker da på yrker man får etter høyere utdannelse.

Jeg vet det er vanskelig å snakke generelt her, men hvis det er jobber, vil man likevel kunne få de med en psykisk lidelse?

[bibben]

Jeg håper da inderlig det er mulig å få seg jobb etter endt utdanning selvom man har en psykisk lidelse. Vi må ikke gi opp håpet, så da gjelder det å få samlet guts til å prøve.

Jeg mener at arbeidsgiver i utgangspunktet ikke trenger å vite nøyaktig hva det er man lider av.

Derimot er jeg inneforstått med at det er visse jobber en ikke bør ta når en sliter med en psykisk lidelse. Men generelt ser jeg ingen grunn til ikke å prøve seg etter endt utdanning!

Lykke til og ikke gi deg. Det har ikke jeg tenkt å gjøre!

[bibben]

Hvis du har en delvis perforert CV, mener jeg det bør være lov til å si at en har brukt litt lengre tid på studier enn det normerte, og si noe om at du har hatt sykdomsperioder i studietiden.

Jeg mener ikke å være lettvint, og jeg basker litt i disse dager selv for å klare å møte arbeidslivet igjen etter laaangt fravær. Men jeg vil kanskje først og fremst skape litt optimisme og i alle fall si til meg selv at det da må være mulig å få til noe.

En mulig løsning vil være den å få en praksisplass med arbeid for trygd. Da slipper arbeidsplassen å betale noe, og det du gjør vil således være ekstrabonus for arbeidsplassen. På den måten vil du kunne få verdifull arbeidserfaring og få et friskt punkt på CVn din!

Så for all del, ikke mist motet!

[Gjest Todd]

Hvis du har en delvis perforert CV, mener jeg det bør være lov til å si at en har brukt litt lengre tid på studier enn det normerte, og si noe om at du har hatt sykdomsperioder i studietiden.

Jeg mener ikke å være lettvint, og jeg basker litt i disse dager selv for å klare å møte arbeidslivet igjen etter laaangt fravær. Men jeg vil kanskje først og fremst skape litt optimisme og i alle fall si til meg selv at det da må være mulig å få til noe.

En mulig løsning vil være den å få en praksisplass med arbeid for trygd. Da slipper arbeidsplassen å betale noe, og det du gjør vil således være ekstrabonus for arbeidsplassen. På den måten vil du kunne få verdifull arbeidserfaring og få et friskt punkt på CVn din!

Så for all del, ikke mist motet!

Jeg er nødt for å fortelle fremtidige arbeidsgivere om sykdommen. Ellers vil jeg måtte lyve for å forklare min både det at CVen er perforert og det at jeg har brukt lengre tid enn normalt. Så det kan ikke være sånn at de skyr de med psykisk sykdom.

Denne løsningen med praksisplass du snakker om virker jo veldig smart, men tror du man kan få slike praksisplasser på arbeidssteder som er relevante for utdannelsen din da? Skulle ikke være noe problem å få en praksisplass på Rema 1000, men hva med steder som krever litt mer utdannelse (og dermed stiller strengere krav og gir deg mer lønn)?

[Gjest Todd]

Jeg håper da inderlig det er mulig å få seg jobb etter endt utdanning selvom man har en psykisk lidelse. Vi må ikke gi opp håpet, så da gjelder det å få samlet guts til å prøve.

Jeg mener at arbeidsgiver i utgangspunktet ikke trenger å vite nøyaktig hva det er man lider av.

Derimot er jeg inneforstått med at det er visse jobber en ikke bør ta når en sliter med en psykisk lidelse. Men generelt ser jeg ingen grunn til ikke å prøve seg etter endt utdanning!

Lykke til og ikke gi deg. Det har ikke jeg tenkt å gjøre!

Nei, men _må_ ikke engang fortelle at man har en lidelse i det hele tatt, men da begynner de jo å lure når de ser det er perioder du tilsynelatende ikke har gjort noe som helst...

Det er vanskelig dette her. Folk har jo ikke peiling på psykiatri. Om du forteller at du har hatt psykoser skal du nok se lenge etter den arbeidsplassen. =)

[tjohei]

Jeg tror det viktigste er at du kan bevise at du de siste årene har fungert optimalt i en jobb. Alle kan jo bli friske og det bør jo alle forstå. Men at man blir møtt med skepsisk må man regne med.

[tjohei]

Jeg er nødt for å fortelle fremtidige arbeidsgivere om sykdommen. Ellers vil jeg måtte lyve for å forklare min både det at CVen er perforert og det at jeg har brukt lengre tid enn normalt. Så det kan ikke være sånn at de skyr de med psykisk sykdom.

Denne løsningen med praksisplass du snakker om virker jo veldig smart, men tror du man kan få slike praksisplasser på arbeidssteder som er relevante for utdannelsen din da? Skulle ikke være noe problem å få en praksisplass på Rema 1000, men hva med steder som krever litt mer utdannelse (og dermed stiller strengere krav og gir deg mer lønn)?

Praksisplasse kan være så ymese. Det er viktig å finne en hvor de har et opplegg for deg og at du ikke bare blir slengdene rundt uten å ha noe særlig å gjøre.

[tjohei]

Nei, men _må_ ikke engang fortelle at man har en lidelse i det hele tatt, men da begynner de jo å lure når de ser det er perioder du tilsynelatende ikke har gjort noe som helst...

Det er vanskelig dette her. Folk har jo ikke peiling på psykiatri. Om du forteller at du har hatt psykoser skal du nok se lenge etter den arbeidsplassen. =)

På den andre siden hvis du ikke forteller noe, kan din væremåte røpe at du sliter med noe. Dette f.eks. hvis du blir mye syk eller hvis du isolerer deg sosialt.

[Gjest Todd]

Jeg tror det viktigste er at du kan bevise at du de siste årene har fungert optimalt i en jobb. Alle kan jo bli friske og det bør jo alle forstå. Men at man blir møtt med skepsisk må man regne med.

Men det du sier med at man burde kunne bevise at du de siste årene har fungert optimalt i en jobb... teller det med f.eks. sitte i kassa på Rema? Eller må man først være heldig å få seg en relevant jobb, og så bruke årene som kommer i den som bevis for en bedre?

Det er fælt å tenke på at jeg ikke tror jeg kommer til å fungere optimalt i noen 100% stilling noen sinne... men jeg er jo litt pessimistisk av meg da såklart.

[Gjest Todd]

På den andre siden hvis du ikke forteller noe, kan din væremåte røpe at du sliter med noe. Dette f.eks. hvis du blir mye syk eller hvis du isolerer deg sosialt.

Ja, som sagt, jeg henger mest på det med å fortelle om sykdommen. Men man burde kanskje ikke nevne noe om psykose eller andre stigmatiserende begreper... ikke personlighetsforstyrrelse heller.

[Gjest Todd]

Praksisplasse kan være så ymese. Det er viktig å finne en hvor de har et opplegg for deg og at du ikke bare blir slengdene rundt uten å ha noe særlig å gjøre.

Men teller det noe å ha hatt praksisplass på Rema? Jeg mener, vi snakker jo om yrker med høyere utdannelse da.

[frosken]

Jeg er nødt for å fortelle fremtidige arbeidsgivere om sykdommen. Ellers vil jeg måtte lyve for å forklare min både det at CVen er perforert og det at jeg har brukt lengre tid enn normalt. Så det kan ikke være sånn at de skyr de med psykisk sykdom.

Denne løsningen med praksisplass du snakker om virker jo veldig smart, men tror du man kan få slike praksisplasser på arbeidssteder som er relevante for utdannelsen din da? Skulle ikke være noe problem å få en praksisplass på Rema 1000, men hva med steder som krever litt mer utdannelse (og dermed stiller strengere krav og gir deg mer lønn)?

Nav er for tiden svært opptatt av å hjelpe mennesker med psykiske lidelser inn i jobb. De strekker seg relativt langt for å finne løsninger som kan bidra til å øke sannsynligheten for at du skal kunne ha en jobb du trives i.

Jeg er enig med deg at det f.eks. i forbindelse med en praksisplass bør gis informasjon til arbeidsgiver om relevante problemer du sliter med. Hvis ikke, vil det kunne være vanskelig for arbeidsgiver å skjønne hvorfor du i perioder fungerer dårlig (du sier jo at du gjør det), og dette vil igjen medføre at arbeidsgivere på sikt får enda større motvilje mot å gi mennesker med psykiske lidelser en sjanse.

Det er selvfølgelig ikke nødvendig at arbeidsgiver kjenner alle detaljer rundt sykdom, men i forbindelse med en praksisplass så bør de få kjennskap til relevante problemstillinger.

[frosken]

Hvis du har en delvis perforert CV, mener jeg det bør være lov til å si at en har brukt litt lengre tid på studier enn det normerte, og si noe om at du har hatt sykdomsperioder i studietiden.

Jeg mener ikke å være lettvint, og jeg basker litt i disse dager selv for å klare å møte arbeidslivet igjen etter laaangt fravær. Men jeg vil kanskje først og fremst skape litt optimisme og i alle fall si til meg selv at det da må være mulig å få til noe.

En mulig løsning vil være den å få en praksisplass med arbeid for trygd. Da slipper arbeidsplassen å betale noe, og det du gjør vil således være ekstrabonus for arbeidsplassen. På den måten vil du kunne få verdifull arbeidserfaring og få et friskt punkt på CVn din!

Så for all del, ikke mist motet!

Ikke alle arbeidsplasser ser på det som noen ekstrabonus å ha folk i arbeidspaksis. Arbeidsplassen må stille med kontorplass, pc , veiledning mm - og har ingen garanti får å få noe utbytte av dette.

[Gjest Todd]

Nav er for tiden svært opptatt av å hjelpe mennesker med psykiske lidelser inn i jobb. De strekker seg relativt langt for å finne løsninger som kan bidra til å øke sannsynligheten for at du skal kunne ha en jobb du trives i.

Jeg er enig med deg at det f.eks. i forbindelse med en praksisplass bør gis informasjon til arbeidsgiver om relevante problemer du sliter med. Hvis ikke, vil det kunne være vanskelig for arbeidsgiver å skjønne hvorfor du i perioder fungerer dårlig (du sier jo at du gjør det), og dette vil igjen medføre at arbeidsgivere på sikt får enda større motvilje mot å gi mennesker med psykiske lidelser en sjanse.

Det er selvfølgelig ikke nødvendig at arbeidsgiver kjenner alle detaljer rundt sykdom, men i forbindelse med en praksisplass så bør de få kjennskap til relevante problemstillinger.

Du sier at NAV er velvillige til å finne praksisplasser. Men så sier du også at ikke alle arbeidsgivere ser på dette som noe positivt. Og jeg tror du har rett i begge tingene. Men det er jo arbeidsgiverne det da kommer av på, og tror du da det er mulig å få noe "ordentlig" å gjøre? Altså noe som er relevant i forhold til utdannelse?

Blir jo ganske bortkastet hvis det bare er jobb på Rema 1000 tror jeg... tror egentlig de driter i hvor godt jeg utførte jobben med å stable varer når det jeg søker på er så avansert at man trenger en mastergrad.

Off... nei, får ikke ta sorgene på forskudd. =)

[tjohei]

Du sier at NAV er velvillige til å finne praksisplasser. Men så sier du også at ikke alle arbeidsgivere ser på dette som noe positivt. Og jeg tror du har rett i begge tingene. Men det er jo arbeidsgiverne det da kommer av på, og tror du da det er mulig å få noe "ordentlig" å gjøre? Altså noe som er relevant i forhold til utdannelse?

Blir jo ganske bortkastet hvis det bare er jobb på Rema 1000 tror jeg... tror egentlig de driter i hvor godt jeg utførte jobben med å stable varer når det jeg søker på er så avansert at man trenger en mastergrad.

Off... nei, får ikke ta sorgene på forskudd. =)

Desverre er det slik at du må begynne neders i arbeidslivet når du ønsker deg en jobb når du har en psykisk lidelse. Isåfall hvis du skal være åpen om det. De vil nok først sjekke at du er stabil, kommer hver dag til fast tid. Du må hele tiden bevise at du duger. De gir deg kanskje små oppgaver til å begynne med og kjedelige oppgaver, så du må ha tålmodighet og tenke langsiktig. Selv ble jeg veldig frustrert og deprimert av å være i praksisplass. Jeg vil påstå at det gjorde meg dårligere og mer depressiv. Det er en påkjenning å være i praksisplass når du er godt voksen og føler at du er nederst i hiarkiet for å si det slik. En annen ting er at man blir mer sårbar når man ikke har noen viktig rolle. Folk kan ta ut sin dritt på deg fordi det er en kjent sak at mange frustrerte arbeidtakere sparker nedover.

[tjohei]

Men det du sier med at man burde kunne bevise at du de siste årene har fungert optimalt i en jobb... teller det med f.eks. sitte i kassa på Rema? Eller må man først være heldig å få seg en relevant jobb, og så bruke årene som kommer i den som bevis for en bedre?

Det er fælt å tenke på at jeg ikke tror jeg kommer til å fungere optimalt i noen 100% stilling noen sinne... men jeg er jo litt pessimistisk av meg da såklart.

At du har jobbet fulltid på rema er bedre enn ingenting. Det viser at du greier å fungere i en jobb over tid. At du holder deg til avtaler og er til å stole på. Da har du også en referanse som kan anbefale deg. Men du vil nok ikke stille først i køen hvis du søker på en jobb som krever høyere utdanning selv om du har utdanningen. Da vil de nok sannsynligvis ansette en som kan de oppgavene som skal gjøres.

[tjohei]

Ja, som sagt, jeg henger mest på det med å fortelle om sykdommen. Men man burde kanskje ikke nevne noe om psykose eller andre stigmatiserende begreper... ikke personlighetsforstyrrelse heller.

Du trenger ikke gå ut med diagnoser, kun si at du har slitt med psykiske problemer. Da vil de sikkert spørre deg om du fortsatt sliter og det må du kunne svare på. Du kan f.eks. si at du har gjennomført behandling og føler deg frisk nå (hvis det er tilfellet) eller du kan si at du føler deg bedre nå og klar for jobb. Du burde snakke sant hvis ikke vil du bli gjennomskuet.

[frosken]

Du sier at NAV er velvillige til å finne praksisplasser. Men så sier du også at ikke alle arbeidsgivere ser på dette som noe positivt. Og jeg tror du har rett i begge tingene. Men det er jo arbeidsgiverne det da kommer av på, og tror du da det er mulig å få noe "ordentlig" å gjøre? Altså noe som er relevant i forhold til utdannelse?

Blir jo ganske bortkastet hvis det bare er jobb på Rema 1000 tror jeg... tror egentlig de driter i hvor godt jeg utførte jobben med å stable varer når det jeg søker på er så avansert at man trenger en mastergrad.

Off... nei, får ikke ta sorgene på forskudd. =)

Hvis du klarer å fungere stabilt i jobb, så vil du sannsynligvis også få hjelp til å få en relevant jobb etterhvert. Men de færreste arbeidsgivere ønsker å ta særlig store sjanser i forhold til mennesker som ikke fungerer relativt stabilt i hverdagen.

[Gjest Todd]

Hvis du klarer å fungere stabilt i jobb, så vil du sannsynligvis også få hjelp til å få en relevant jobb etterhvert. Men de færreste arbeidsgivere ønsker å ta særlig store sjanser i forhold til mennesker som ikke fungerer relativt stabilt i hverdagen.

Kanskje jeg kan få en 50% stilling...

Syns det virker helt umulig å fungere i en 100% stilling over tid...

[Gjest Todd]

Du trenger ikke gå ut med diagnoser, kun si at du har slitt med psykiske problemer. Da vil de sikkert spørre deg om du fortsatt sliter og det må du kunne svare på. Du kan f.eks. si at du har gjennomført behandling og føler deg frisk nå (hvis det er tilfellet) eller du kan si at du føler deg bedre nå og klar for jobb. Du burde snakke sant hvis ikke vil du bli gjennomskuet.

Dette er synd for meg... jeg har av og til gode perioder hvor jeg funker bra i forhold til 100% jobb, studie... men de går alltid over.

Men, men, det er jo moro å studere da.