Vanskelig å få jobb?

[tjohei]

Dette er synd for meg... jeg har av og til gode perioder hvor jeg funker bra i forhold til 100% jobb, studie... men de går alltid over.

Men, men, det er jo moro å studere da.

Det finnes jo vernete jobber hvor man også kan få fast jobb etterhvert.

[tjohei]

Kanskje jeg kan få en 50% stilling...

Syns det virker helt umulig å fungere i en 100% stilling over tid...

Jeg synes det burde finnes en vikartjeneste for oss som sliter slik at man kan dele på en jobb.

[Gjest Todd]

Jeg synes det burde finnes en vikartjeneste for oss som sliter slik at man kan dele på en jobb.

Ganske dumt om det ikke går an å få reduserte stillinger i alle fall...

[Gjest Todd]

Det finnes jo vernete jobber hvor man også kan få fast jobb etterhvert.

Vernede arbeidsplasser ja, veldig festlig... spikke fyrstikker og sånt... blæh, det gidder jeg i alle fall ikke.

[Gjest Todd]

Det finnes jo vernete jobber hvor man også kan få fast jobb etterhvert.

Er en sånn psykolog som var schizofren i mange år før... som da ble frisk av det og fungerer i en psykologjobb.

Da er det mulig for meg og!

[bibben]

Jeg er nødt for å fortelle fremtidige arbeidsgivere om sykdommen. Ellers vil jeg måtte lyve for å forklare min både det at CVen er perforert og det at jeg har brukt lengre tid enn normalt. Så det kan ikke være sånn at de skyr de med psykisk sykdom.

Denne løsningen med praksisplass du snakker om virker jo veldig smart, men tror du man kan få slike praksisplasser på arbeidssteder som er relevante for utdannelsen din da? Skulle ikke være noe problem å få en praksisplass på Rema 1000, men hva med steder som krever litt mer utdannelse (og dermed stiller strengere krav og gir deg mer lønn)?

Med praksisplass mener jeg en situasjon der du mottar trygden din samtidig som du er knyttet til en arbeidsplass som er villig til å ta en ekstra person med på laget. Selvsagt helst en arbeidsplass som er relevant i forhold til den utdannelsen du har/får.

Det er vanskelig å komme på eksempler uten å vite mer om hvilket fag eller hvilken bransje det er aktuelt å jobbe for. Men jeg tenker på alt fra å punshe data for et forskningsprosjekt på universitetet til kanskje å jobbe for en eller annen interesseorganisasjon. Hva med å knyttes til noen form for informasjonsarbeid? Jeg bare tenker høyt her. Selv drømmer jeg i alle fall om en slik tilknytning til arbeidslivet.

I boken "I morgen var jeg alltid en løve" skriver forfatteren om hvordan hun fikk lov til å hjelpe en professor med punshing av data, og hvordan dette ble et viktig møte med arbedislivet igjen etter langvarig fravær. Oppgaven var enkel, men ga henne nettopp følelsen av å bli regnet med.

Når alt dette er sagt så tar jeg også poenget til frosken om at det skal litt tilrettelegging til å inkludere en ekstra person på en arbeidsplass, men da er det å håpe at de også opplever nytten ved å ha oss der.

Jeg tenker at det er avgjørende for bedring å føle at man kan bidra til noe konstruktivt i arbeidslivet, og at en så ofte som mulig våkner opp til en meningsfylt hverdag.

[Gjest Todd]

Med praksisplass mener jeg en situasjon der du mottar trygden din samtidig som du er knyttet til en arbeidsplass som er villig til å ta en ekstra person med på laget. Selvsagt helst en arbeidsplass som er relevant i forhold til den utdannelsen du har/får.

Det er vanskelig å komme på eksempler uten å vite mer om hvilket fag eller hvilken bransje det er aktuelt å jobbe for. Men jeg tenker på alt fra å punshe data for et forskningsprosjekt på universitetet til kanskje å jobbe for en eller annen interesseorganisasjon. Hva med å knyttes til noen form for informasjonsarbeid? Jeg bare tenker høyt her. Selv drømmer jeg i alle fall om en slik tilknytning til arbeidslivet.

I boken "I morgen var jeg alltid en løve" skriver forfatteren om hvordan hun fikk lov til å hjelpe en professor med punshing av data, og hvordan dette ble et viktig møte med arbedislivet igjen etter langvarig fravær. Oppgaven var enkel, men ga henne nettopp følelsen av å bli regnet med.

Når alt dette er sagt så tar jeg også poenget til frosken om at det skal litt tilrettelegging til å inkludere en ekstra person på en arbeidsplass, men da er det å håpe at de også opplever nytten ved å ha oss der.

Jeg tenker at det er avgjørende for bedring å føle at man kan bidra til noe konstruktivt i arbeidslivet, og at en så ofte som mulig våkner opp til en meningsfylt hverdag.

Takk for svar. =)

Syns det er mye sånn at jeg bare ikke "orker" jeg... jeg HAR jo konsentrasjon nå... men det er bare det å orke... liker egentlig best å bare ligge på sofaen uten å se på TV engang, bare stirre i veggen... selv om jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke jobber med studiene da...

Jeg vet ikke om dette er samme type problem som hovedpersonen og forfatteren av "I morgen var jeg alltid en løve" hadde.

Det er noe mer personlighetsmessig. Jeg er en latsabb. Derfor får jeg ikke realisert drømmene mine. Litt fordi jeg har en sykdom og, men mest fordi jeg er en latsabb...

[Gjest min og mange andres erfaring]

Nav er for tiden svært opptatt av å hjelpe mennesker med psykiske lidelser inn i jobb. De strekker seg relativt langt for å finne løsninger som kan bidra til å øke sannsynligheten for at du skal kunne ha en jobb du trives i.

Jeg er enig med deg at det f.eks. i forbindelse med en praksisplass bør gis informasjon til arbeidsgiver om relevante problemer du sliter med. Hvis ikke, vil det kunne være vanskelig for arbeidsgiver å skjønne hvorfor du i perioder fungerer dårlig (du sier jo at du gjør det), og dette vil igjen medføre at arbeidsgivere på sikt får enda større motvilje mot å gi mennesker med psykiske lidelser en sjanse.

Det er selvfølgelig ikke nødvendig at arbeidsgiver kjenner alle detaljer rundt sykdom, men i forbindelse med en praksisplass så bør de få kjennskap til relevante problemstillinger.

''Nav er for tiden svært opptatt av å hjelpe mennesker med psykiske lidelser inn i jobb. De strekker seg relativt langt for å finne løsninger som kan bidra til å øke sannsynligheten for at du skal kunne ha en jobb du trives i.''

Bare så synd at NAV (generelt) har en tendens til å tro at mennesker med psykiatriske diagnoser er dumme. Jeg har funnet drømmejobben uten noe som helst hjelp fra NAV fordi de mener jeg ikke er kapabel til denne stillingen. Legen min og de 5 som var tilstede ved intervjuet mitt mener noe annet. Og -ikke minst, etter å ha vært i NAVsystemet har jeg fått øynene opp for hvor dyktig (og undervurdert) jeg egentlig er.

[Gjest min og mange andres erfaring]

Om det er vanskelig vet jeg ikke, men det er ikke umulig! I stedet for å se hindringer må du se muligheter. Ok, så har du ikke en fantastisk CV, men kanskje du har gode attester fra "rema-jobber" å vise til? Hva med personlige egenskaper?

I noen yrker ser de vel så mye på personlighet, arbeidskapasitet, motivasjon osv. Det finnes mange mennesker som har fullført studieløp på normert studietid, men som ikke har de beste karakterene. Har du gode karakterer på det du har fått gjort, eller har attester som viser til høy arbeidskapasitet og lojalitet kan det være de velger deg fremfor førstnevnte.

Selv har jeg nylig blitt ansatt i en krevende jobb. I intervjuet fortalte jeg grunnen til hullene i CVen, uten å utbrodere diagnoser. Jeg fortalte enkelt og greit, og sa at om dette var et problem for jobben var opp til dem å avgjøre. Da har jeg i alle fall vært ærlig (noe denne jobben "krevde") og viste ansvar mtp type stilling det var snakk om. Hadde jeg ikke fortalt om psykdommen i mitt tilfelle, kunne jeg ha vært en sikkerhetsrisiko de ikke var klar over.

Lager du ikke et problem av psykdommen selv kan arbeidsgiveren se lettere på det også. Alle kan gå på trynet imellom. Enkelte diagnoser er ikke bare "å gå på trynet", men har du lettere diagnoser tror jeg du har en ok mulighet til å få deg jobb. Dette forutsetter at du har blitt såpass stabil at det er realistisk at du faktisk kan utføre jobben over lengre tidsrom.

Jeg var veldig nervøs før intervjuet og var usikker på hvordan jeg skulle forklare meg, men tenkte "kjør på, -hva har du å tape?". Og det angrer jeg ikke på i dag! Jo lenger tid du bruker på å søke deg jobber, jo lengre hull får du i CVen.

[tjohei]

Vernede arbeidsplasser ja, veldig festlig... spikke fyrstikker og sånt... blæh, det gidder jeg i alle fall ikke.

Det kan være så mangt. Du kan også jobbe på kontor. Det blir jo mest for å se om man greier å være i jobb.

[tjohei]

Er en sånn psykolog som var schizofren i mange år før... som da ble frisk av det og fungerer i en psykologjobb.

Da er det mulig for meg og!

Har hørt at hun ikke jobber med som psykolog. Kanskje hun har blitt dårlig igjen.

[Gjest Todd]

Om det er vanskelig vet jeg ikke, men det er ikke umulig! I stedet for å se hindringer må du se muligheter. Ok, så har du ikke en fantastisk CV, men kanskje du har gode attester fra "rema-jobber" å vise til? Hva med personlige egenskaper?

I noen yrker ser de vel så mye på personlighet, arbeidskapasitet, motivasjon osv. Det finnes mange mennesker som har fullført studieløp på normert studietid, men som ikke har de beste karakterene. Har du gode karakterer på det du har fått gjort, eller har attester som viser til høy arbeidskapasitet og lojalitet kan det være de velger deg fremfor førstnevnte.

Selv har jeg nylig blitt ansatt i en krevende jobb. I intervjuet fortalte jeg grunnen til hullene i CVen, uten å utbrodere diagnoser. Jeg fortalte enkelt og greit, og sa at om dette var et problem for jobben var opp til dem å avgjøre. Da har jeg i alle fall vært ærlig (noe denne jobben "krevde") og viste ansvar mtp type stilling det var snakk om. Hadde jeg ikke fortalt om psykdommen i mitt tilfelle, kunne jeg ha vært en sikkerhetsrisiko de ikke var klar over.

Lager du ikke et problem av psykdommen selv kan arbeidsgiveren se lettere på det også. Alle kan gå på trynet imellom. Enkelte diagnoser er ikke bare "å gå på trynet", men har du lettere diagnoser tror jeg du har en ok mulighet til å få deg jobb. Dette forutsetter at du har blitt såpass stabil at det er realistisk at du faktisk kan utføre jobben over lengre tidsrom.

Jeg var veldig nervøs før intervjuet og var usikker på hvordan jeg skulle forklare meg, men tenkte "kjør på, -hva har du å tape?". Og det angrer jeg ikke på i dag! Jo lenger tid du bruker på å søke deg jobber, jo lengre hull får du i CVen.

Takk for bra svar!

Jeg får bare håpe på at jeg blir frisk/stabil nok til å jobbe normalt etter at jeg er ferdig med utdannelsen (eller før går også fint). Jeg har veldig lyst til å ha meg en utdannelse, det er faktisk veldig sentralt for trivselen min at jeg er i ferd med å få meg en utdannelse. Det er viktig for meg. Selv om det ikke er 100% sikkert at jeg får jobbe med noe relatert til studiene kan jeg ikke gi opp. Får bare være optimistisk og gjøre mitt beste, samt være forberedt på litt "remajobb" i starten av min tid som ferdig utdannet.

[Gjest Todd]

Det kan være så mangt. Du kan også jobbe på kontor. Det blir jo mest for å se om man greier å være i jobb.

Ja, sant det. Men jeg tenkte du mente jeg skulle jobbe der resten av livet.

Jeg er optimistisk til arbeidstrening selv om arbeidsområde ikke er helt relevant i forhold til utdannelsen.

[Gjest Todd]

Har hørt at hun ikke jobber med som psykolog. Kanskje hun har blitt dårlig igjen.

Det hadde vært kjipt! Hun gir håp til mange tror jeg.

[tjohei]

Ja, sant det. Men jeg tenkte du mente jeg skulle jobbe der resten av livet.

Jeg er optimistisk til arbeidstrening selv om arbeidsområde ikke er helt relevant i forhold til utdannelsen.

Det må du regne med hvis du skal få hjelp gjennom nav. De kan ikke gi deg en jobb som føles bra nok i forhold til din utdanning. Man må alltid begynne fra bunn av. Det er mulig å få et varig og betalt yrke på arbeidsmarkedsbedrift.

[tjohei]

Det hadde vært kjipt! Hun gir håp til mange tror jeg.

Du kan få deltidsjobber gjennom vikarbyrå, men det er tvilsomt om de ønsker å ansette folk med psykisk lidelse.

[tjohei]

Nei, men _må_ ikke engang fortelle at man har en lidelse i det hele tatt, men da begynner de jo å lure når de ser det er perioder du tilsynelatende ikke har gjort noe som helst...

Det er vanskelig dette her. Folk har jo ikke peiling på psykiatri. Om du forteller at du har hatt psykoser skal du nok se lenge etter den arbeidsplassen. =)

Du kan også søke på deltidsjobber på vanlig måte. Jeg tror det er lettere å få en deltidsjobb enn en fulltidsjobb når man har en psykisk lidelse.

[Gjest Ihvertfall for en mnd siden!]

Har hørt at hun ikke jobber med som psykolog. Kanskje hun har blitt dårlig igjen.

Hun jobber fremdeles som psykolog, og har svært mye å gjøre for tiden.

[Gjest Todd]

Du kan også søke på deltidsjobber på vanlig måte. Jeg tror det er lettere å få en deltidsjobb enn en fulltidsjobb når man har en psykisk lidelse.

Men er det så mye deltidsjobber å få da? Er det ikke sånn at de ofte krever at alle jobber 100%?

Uansett er det i alle fall lettere å beholde en 50% stilling enn en 100%...

[Gjest Todd]

Du kan få deltidsjobber gjennom vikarbyrå, men det er tvilsomt om de ønsker å ansette folk med psykisk lidelse.

Hvorfor er det tvilsomt?